Kvinneavdelingen

Overgangsalderen - en blogg for de tapre.

2008-08-26T22:15:00.001+01:00

Overgangsalderen, Når sist hørte du Hurra! Dette har jeg venta på så lenge!
Overgangsalderen. Menopause. Klimakteriet. Hetetokter. Aggresjon. Surt. Tørt. Overgangen fra livet til døden. Fra Always til Tena Lady. Lissom.
Hormoner. Østrogen eller ikke østrogen. Men hva er denne forbaska alderen egentlig, hvordan oppleves den, er man dømt til å lide seg gjennom plagene fra A til Å, fra 1 til 1001, fra pest til kolera?

Jeg innrømmer det glatt: jeg gruer som bare juling til Overgangen. Jeg har vært igjennom angst og fortrenging, forsøk på å være 39 til evig tid funka ikke, depressiv adferd med maniske islett ble slitsomt og dyrt, pustebesvær, nattevåk og gjentagne mareritt om å miste håret nødvendiggjør at jeg må ta et grep om dette… dette overgjengelige. Ikke det at det mangler litteratur om emnet: Lege- og medisin-industrien har fylt mange Gb om emnet, pro- og kontro østrogen, lidelseshistorier, angstfremmende myter og sannheter.. alt finnes i overflod. Men hvordan er det egentlig? Er det sant at man svetter litervis, at når søstra di plages i årevis så blir dine plager minst like store, er det sant at enhver kvinne i overgangsalderen blir sitne som lemmen, urimelige, farlige aggressive amazoner? Hvilke andre merkelige tanker, holdninger og handlinger kan jeg risikere å bli utsatt for? Kommer jeg endelig til å få en legitim grunn for å være rasende sånn til hverdags? Gjør det vondt? Er den erotisk? – eller sexy? – eller bare dønn kjedelig? Har noen klart å lure overgangsalderen på legal måte?

Ok – dette vet ikke jeg. Ennå.

Jeg hater overganger fra noe som er greit og fint til noe som bare har en eneste utgang: Livet begynner å slutte. Lissom.
Never change a winning consept? Det var jo så greit å være i førtiåra, voksen og fremdeles fast i fisken. Voksen og modig – dyktig og på hugget, klar for nærkamp med hvilken broiler som helst. Og så skjer det da, at førtiårene er i ferd med å renne ut. De første tegnene på Overgangen har vist seg. Ved første forsinka mens i vår alder, går man ikke til apoteket for å kjøpe en graviditetstest, men for å hente en brosjyre om Overgangen. Hva fan er den greia!? Hvorfor skjer dette med meg!? (Jeg som har vært så snill)

Googla på Overgangsalderen og det som kom opp var disse oppløftende og muntre overskriftene:

-Overgangsalderen – PMS Prøv nattlysolje gratis i 30 dager. Hjelper mot en rekke plager.
- Hetetokter? Plager i overgangsalderen? Prøv SoyaPluss i 8 uker kun 99,-
- Overgangsalderen: Gjør overgangsalderen lettere med naturlige kosttilskudd.
Videre følger oppslag med disse muntre og lystfremmende ordpar: urinlekkasje og overgangsalderen, Inkontinens og Overgangsalderen
Altså har vi allerede slått fast at Overgangsalderen består av ”en rekke plager”, Hetetokter, plager, - noe man trenger å gjøre lettere med nattlys og soya og acryl og krapyl og andre naturlige kosttilskudd.
Flere trøstende ord for den som er i tvil: ”Svetten renner, humøret svinger og du er uutholdelig å være i hus med: Rundt 85 prosent av alle kvinner får plagsomme symptomer”
Gratulerer kjære – du har kommet i overgangsalderen:
”Overgangsalderen kjennetegnes av en uregelmessig menstruasjon og en rekke andre mulige plager som hetetokter, tørrhet i skjeden og humørsvingninger. ...”

Hva gjør en kvinne i nød? Jeg for min del tyr alltid til Wikipedia – min frelser i nøden.
” Menopause er en ren «teknisk» definisjon ettersom tidspunktet for siste menstruasjon først fastslås medisinsk ett menstruasjonsfritt år i etterhånd.”
Hæ? JeG HAR IKKE DOKTORGRAD I TEKNOFAG, SLUTT Å KØDD, SEI KA DU MEINE FOR FFFFFFF. GRRRRRRR (NEI JEG ER IKKE SINT!) http://no.wikipedia.org/wiki/Menopause Les denne artikkelen folkens. Altså jeg søkte på overgangsalderen og fikk opp MENOPAUSE SOM FAKTISK IKKE E DE SAMMA SOM OVERGANGSAL…(ok, æ e litt sint da)
Sånn er det nemlig (klippet og limt fra ulike kilder, within the touch of my finger): ”Overgangsalderen er ingen sykdom men en livsfase” å JA, dette var litt bedre.
”Overgangsalderen er tiden FØR Menopause. Altså fra man begynner på FORANDRINGEN til man har hatt sin siste menstruasjon.” Dette blir klarere og klarere. Menopause er som Wiki så klart uttrykte det, tidspunktet da mensen har utebltt. Før og etter. Skitt det samme.
Sannsynligheten for at man har befunnet seg i overgangsalderen i årevis, ja i flere generasjoner, før man begynner å miste mensen er stor. Man har altså gått rundt å vært sinna og umulig å være i hus med UTEN Å VÆRE KLAR OVER DET. Når mensen har vært borte (i generasjoner eller flere måneder) og så kommer tilbake så TRENGER DET ALTSÅ IKKE Å VÆRE NORMALT. Man kan simpelthen være kommet i overgangsalderen. Og at det er normalt får du ikke meg til å tro på. Men altså: mensen kommer og går og kommer ikke, kommer ikke, kommer ikke, kommer litt, (lurt dæ!) kommer mye, går igjen. For aldri mer å komme tilbake. Som det så oppløftende heter: ”overgangen fra fruktbar til ikke-fruktbar alder.”

Ikke-fruktbar. .. … Tørrlagt. Ufruktbar. Hjelper ikke med viagra. Hjelper ikke med hvalolje eller kahlua.
Ingen menstruasjon. Her begynner det å lysne.
Ingen PMS! Det må jo være følgen. Prøver meg med et lite HURRA jeg. Men så er det det med disse humørsvingingene og hormonerne som følger overgangsalderen: De er jo MINST LIKE ILLE som alle PMS lagt sammen jo. Jeg begynner å tro at djevelskapens sum er konstant.

Abandon hope all ye who enter here.

Flått

2008-06-24T18:10:00.003+01:00

Rar flått er på vei fra Finland, hørte det på lokaltv'n i dag. Så rar er den at den kan være dødelig både for folk og mennesker, sa eksperten som ble intervjuet. Kraftige saker altså.

I Trond Giskes armer

2008-05-10T22:05:00.011+01:00

Det har vært mye snakk om armer i kulturdebatten i det siste, rettere sagt om armlengder. Det dreier seg selvfølgelig om skandaleprosjektet Nasjonalmuseet hvor direktør og ansatte er i kald krig, hvor kunsten velges etter prislappen og hvor styreleders kvalifikasjoner synes å være at han er nyttig som kulturministerens forlengede arm (eh... der var det en arm igjen du.)

Hvor lang er Trond Giskes armer? Hvor langt rekker en armlengde, og fra hva til hva måler man da? Iflølge Bunadbroderistene så måles en armlengde slik:

Nå kan det hende dette målet også endrer seg - nå når vi har fått en så resolutt kulturminister som vet å ta grep. Bunadmakeri hører inn under begrepet kultur, på sett og vis, og da sier jeg bare se opp bunadskjortearmlengdemålere: før dere vet ordet av det er armlengdene kuttet ned og alle bunadskjorter blir korterma.

Men altså, det dreier seg om den maktglade og markeringskåte kulturminister Trond Giske og hans påstand om at hans utsagn om at han skulle holde en armlengs avstand til det meste, hadde blitt misforstått av folk som trodde han mente at politikere ikke skulle styre kulturlivet. For det var ikke det han MENTE - nei. Han MENTE at det skal være "en armlengs avstand" mellom en kulturinstitusjones styre og dets fagstab, mens kulturministeren og institusjonens styre skal være kinn mot kinn, munn mot munn, hånd i hanske. Dette fordi, nemlig dere, at STATEN bidrar med PENGER til kulturinstitusjonene og da må vi da ikke forvente at de ikke skal KREVE noe igjen!?
Hallo, lærte vi ikke allerede på antropologi grunnfag på gamle UNIT- AVH (altså før konsolideringa som skapte (eller vanskapte) NTNU) at en gave krever en gjengave? Marcel Mauss hevdet "that giving an object creates an inherent obligation on the receiver to reciprocate the gift. The resulting series of exchanges between groups thus provided one of the earliest forms of social solidarity used by humans."

Så i skammekroken med oss som hadde trodd at kultur har en egenverdi utover å være redskap i utviklingskåte byplanleggere og kommunepolitikeres verktøykasse, og utover næringslivets jakt på elg i solnedgang. Det blir trangt i skammekroken. Kultur, kunst - kulturhistorie - musikk - teater, de fleste sektorer av kulturlivet har i de siste par åra vært utsatt for Giskes armer, også i Trøndelag. Jeg har ved selvsyn erfart at mannen HAR virkelig lange armer, sist jeg så det var da han full av angst for ikke å bli forstått så seg nødt til å besøke den insitusjonen jeg har mitt daglige virke i, for å overbevise alle fra topp til bunn om at sammenslåing - konsolidering - av alle større museer i sør-trøndelag er det eneste saliggjørende, for ellers....

Den pågående museumsreformen - lenge påkrevet og i utgangspunktet en reform som ble ønsket velkommen av de fleste av oss om jobber i sektoren - har under Giskeveldet utartet til det morbide. En passant er det i seg selv kvalmende når en mann i sin beste alder pynter seg med fjær fra sin forgjenger Valgjerd Svarstad Haugland KRF (say no more) - for det var vitterlig under hennes kulturministeri at museumsreformen ble startet og fikk de første millionene til å rulle inn over det ørkenaktige norske museumslandskapet . Riktignok rullet millionene saktere og saktere, Trondemann trakk ut proppen og retta pengestrålen mot sine favorittprosjekter, prosjekter som ville gjøre ham stor og kjent og populær, en bauta ville han bygge. En bauta over seg selv. Rockemuseet vil bli stående - når det nå kommer opp i stående - som Giskemuseet. Og for å sette sitt giskestempel på reformen fra Valgjerds tid, bestemte han seg for at der Valgjerd sa at det skal være 100 museer, så skulle han bare ha 60 museer i Norge. "Everything you can do I can do better", sang han sikkert til bildet av sin forgjenger som antakelig henger i regjeringsbyggets korridorer eller deromkring.

Spurte han seg sjøl noen gang om det var faglig grunn for tallet 60? Eller er det penger å spare? Jeg frykter som den Tomas tvileren jeg er, at det hele dreier seg om kontroll. Jo færre selvstendige museer, jo færre dyktige museumsledere, jo færre uavhengige fagmiljøre, jo færre lokalt eller regionalt oppnevnte museumsstyrer det finnes i annerledeslandet Gnore, jo lettere blir det å ha kontroll over det hele. Kontroll til å sentralisere, omforme, bygge ned og bygge opp. Til å plassere museer, kultursentre, operahus, og anna snacks for å lokke til seg den kreative klassen slik at det passer inn i politikernes speilbilde og gamle bydelers gentrifisering.

- Holdningene som Giske framviser står sterkt innenfor den sosialdemokratiske tradisjon, der kulturen skal tjene politiske formål. Her har man lite respekt for kunst som ytring, og ser ikke behovet eller verdien av kunst som opposisjonell kraft i samfunnet, sier Trine Skei Grande i Museumsnytt

Enda bedre uttrykker Hege Duckert seg i sakens anledning:

Det er bare en armlengde ned til bukselomma - og der bør ikke kulturlivet befinne seg: I statsrådens bukselomme. Vi risikerer å få et kulturliv som blir slik at når statsråden sier hopp, så spør de: Hvor høyt vil du vi skal hoppe? Eller snarere: Hvor bredt? (Sitat fra Ballade)

Og her er vi ved sakens kjerne, ønsker vi at museene og andre kulturinstitusjoner skal være i Giskes bukselomme - godt innafor giskes armlengde? Enkelte superoptimister med gangsyn som en muldvarp hevder det er det beste stedet å være, at kulturministerens lommer er stedet man hviler trygt og godt og hvor man kan nyte godt at skillemynten statsråden putter i lomma etter å ha kjøpt en halvliter på nachspiel og betalt med en 100-lapp. Denne kortsyntheten kan i beste fall være naiv, i verste fall dumhet. Giskes kulturpolitikk samler institusjonenes styringsorganer i en hånd, og er et HINDER for utvikling av et selvstendig kulturliv med utvikling på faglig gunnlag som mål. At selvstendige halv-private stiftelser presses til å gå med i prosesser som mangler konsekvensanalyse, mål og visjon er neppe faglig utviklende. Når Kunstindustrimuseet i Trondheim sitt styre ikke godtok pålegget om å slå seg sammen med de sju andre offentlig støtta museer i Trøndelag, utnevnte Giske nye styremedlemmer utenom alle rutiner for styrevalg/utnevnelse. Når Trøndelag Folkemuseums styre skulle si ja eller nei til samme ultimatum (SI JA TIL SAMMENSLÅING ELLERS FÅR DERE IKKE MER PENGER.. ingen trussel altså bare en oppfordring..) ja da fikk Trond Giske sin gode venn fylkesordføreren til å RINGE SYREMEDLEMMER PRIVAT for å forsikre seg om at de ikke fant på å ha en egen mening som var forskjellig fra statsråden. Når blårussen fra AUF-dagene slår seg sammen har fornuften liten verdi, og kulturen enda mindre.
Korttenktheten synes å ha festet seg på høyeste nivå. Tenk om det skulle gå slik at vi får et regjeringsskifte hvor kultuministeren kom fra ytre brune høyre. Hvem vil være innenfor en slik statsråds armlengde? Ville det føles like behagelig? En brunflekket minister med sans for buskspell, elg i solnedgang og realisering av død kapital ville kunne oppnevne styrer i museumssektoren som vedtok å selge kunst og kulturskatter for å skaffe penger til nye trekkspill og turnebuss til alle norske danseband. Vi kunne få et styre som la kjepper og miner i veien for utvikling av samfunnskritiske utstillinger og holdningsskapende publikumstilbud.

«Sjå tel å fløtt' den klamme presthanda di,» sa Hanna Kvanmo til Kjell Magne Bondevik i 1977. Og jeg støtter utsagnet: sjå te å fløtt deinn klamme ministerhainna di Giske.

Historien om en uendelig lørdag i nostalgisk modus

2008-03-29T14:28:00.007Z

Endelig en lørdag - det må minst være ti år siden jeg brukte en hel lørdag formiddag i Trondheim sentrum. Og minst tjue år siden jeg syns det var arti. Den gangen vi sto opp i otta, sleit oss inn til lugubre lokaler for å hente ut stand og fylle opp med dertil egnet lektyre, enten det nå var løpesedler for kveldens Irish Night, støtt IRA, støtt kurdernes sak eller gangske enkelt ei saftig utgave av Klassekampa. På turen nedover gata ble man overfalt av en kakefoni av lyder; irske og chilenske og mystiske gatemusikanter med varierende kompetanse underholdt seg selv og andre med iskalde fingre og sekkepiper.
Det var tider det! Nordre kunne man gå fra topp til Dronningensgate - tørrskodd - tett i tett med stands og løpesedler og gode politiske kampsaker som vi alle var enige i. Skjeggete gutter og tynne jenter i loslitte klær, vømmøl og bomull! Vi snakka samme språk og brukte samme ord, visste alt om hverandre og drakk rødvin og noen røyke en joint og spiste pizza og Chili con Carne uten å fjerte. Det var tider ja. Etterhvert møtte vi på stand med barnevogner, bleieunger og barnehagebarn. Varmestua på Ericsen var obligatorisk mellom og etter stand-plikta. Med barnevogner, puppene klar for servering og helt vanlig kaffe. Og en løksuppe innimellom når vi hadde råd, og når ungene slutta med puppen. Starta man for tidlig med løksuppe ble de skriking hele natta - det er noe alle vet. Men altså - den gangen kunne man gå fra Brunhjørnet og nedover mellom RV, IRA, PKK, Pal-kom, Anti-apartheidere, homofilere, kvinnefrontere og andre kremfolk. Det var da det.
Denne lørdagen på slutten av mars i 2008, med veik sol og iskald vårvind, fikk man gå i fred på Nordre. Eller rettere sagt, det er ikke fred lenger man kjemper for på Nordre. Der Johnnys enmannsorkester dominerte en gang i tida ligger/sitter tragikomiske tiggerskikkelser med en kopp - rører knapt på seg så man tror de er død og gidder derfor ikke legge noe i koppen. Og der Klassekamp vart solgt sto i dag en diger igloo av plast med 1030db (eller lignende)fra høytalere med en slesk eiendomsmeglerstemme som til irriterende musakk reklamerte for av alle ting fotball! SOm om den greia trenger mer støtte en den har! Og det verste var nesten å se de gjenspikra vinduene på Ericsen - nærmere kulturkriminalitet kommer man ikke i Trondheim, om man da ikke regner riving av de brannherja bryggene, nybygget etter storbrannen på Nordre og andre 'nyvinninger'. Ved nærmere ettertanke er vel også utfrysinga av den eksotiske butikken du vet, undertøyHoff, også kulturkriminalitet. Og omlegginga av Neste Stopp-butikkenes sortiment, utbredelsen av 7Eleven, Mix og Narvesenbutikker i midtbyen - hva er det om ikke kriminelt? Før kunne jeg handle på Kjeldsberg, finne noe godt, lukte noe nytt, se noe dyrt. Men nå - skal jeg ha matvarer i midtbyen kan jeg velge mellom RIMI og Rema! Snakk om å velge mellom pest og kolera, byller og betennelse.
I alle fall tror jeg ikke det blir mange turer til midtbyen på meg i den nærmeste fremtid. Ikke før julegavene skal kjøpes i alle fall, når farmor og mormor og minstemann og han i midten og storebror skal ha DS og Mbox og tog og bok og CD og DVD og ... ja du skjønner tegninga. ikke en lørdag frivillig vandrende nedover nordre.

LUTTER VELVÆRE
Nå var ikke denne lørdagen bare en nostalgitrip. Hensikten var det halvårlige frisørbesøket, nøyaktig tre måneder etter at tanken først slo meg om at 'nå må jeg virkelig til frisøren'. Har det med det jeg, la tanken modne altså. Derfor er det at frisørbesøkene blir et høydepunkt i min tilværelse. Nå er ikke frisørsalongen tilfeldig valgt: den har massasjestol som jeg får sitte i når de vasker håret mitt! Å du salige.. jeg balanserer mellom søvn og våken tilstand, helt til den himmelske massasjen tar slutt. I salongen har jeg valgt frisøren med omhu. Jeg har forsøkt flere av dem, fra Pål som fortalte alt om sine sjekketriks, mislykte opplegg og sårede følelser til Terese som ikke lot meg sitte lenge nok i massasjestolen. Men Marita - dette vidunderlige unge mennesket med vett og forstand. Hun som gir en sliten dame fler komplimenter i løpet av en time i stolen enn det man får i løpet av fire år ellers. (Er det ikke et kompliment når hun kaller meg sitt lykketroll kanskje? Eller hva med: Elise kan du vaske håret til denne skjønne damen?... smelte smelte, jeg er frelst)
Javel, så er jeg billig og villig til å la meg forføre. Men jaggu har jeg fortjent det - 90 minutter i en atmosfære av pur behag. Verdt hver krone spør du meg. Dessuten - denne lørdagen gjorde Marita og jeg en ny oppdagelse: jeg har en hittil uoppdaget hårfarge! Den har ikke vært sett på 15 år - minst. Ikke grå, ikke gul, ikke blånd - men aske! Jeg er askefarget sa Marita min skjønne frisør - og jeg må insistere at det ikke er det minste som lys kommunefarge, det vil jeg bare ha sagt!

LUKSUS
Nå ja, oppløftet post-frisøhumør gjør underverker på humør og humor og kjøpelyst. PÅ veien hjem finner jeg bokhandlere med tilbud som lokker kortet ut av lommeboka. Jeg kom hjem med nytt hår, og fem nye bøker. For en lørdag! Fem splitter nye ubrukte, uleste bøker som lukter bok, denne lukta som er en blanding av feit trykksverte og tørt papirstøv. En gammel kjenning - Fay Weldon tar rotta på ekteskapet. To ferskere bekjentskaper:Anna Gavalda, den første var stor den andre var elendig, la oss håpe den tredje gjennoppretter Gavaldas status i heimen. Og alltid sprelske Alexander McCall Smith, han med Miss Precious Ramotswe you know, men nå Scottland. Tittelen Friends, Lovers and Chocolate kunne jeg personlig tenke meg å snudd på, Chocolate, Friends og Lovers har etterhvert blitt den mest relevante rekkefølgen, men jeg ser stort på det og har forventninger til AMS. Og så to totalt ukjente: Haruki Murakami og Mark Haddon. Jeg gleder meg, bare synd at akkurat i natt skal klokka skrus fram ein time og dermed blir det enda kortere natt å lese i.

ÅRSMØTEREFERAT

2008-02-03T18:03:00.001Z

Årets årsmøte i Kloke koners klubb ble som vanlig preget av frafall og forfall. Er det ikke storm så er det influensa og midtlivskrise.
Noen må imidlertid ta ansvar og skrive referat, ellers er det tvilsomt om klubbens aktiviteter vil bli godkjent av revisoren.
Apropos revisor: Hun serverer utmerket fiskegryte - om noen skulle være i tvil. Fordelen med oss kloke koner er at vi har vett nok til å flytte med jevne mellomrom (ok - noen mer enn andre). Det har den STOOORE fordel at utsikten fra kloke koners vinduer sjelden er den samme fra ett år til et annet. Årets utsikt slo alle tidligere rekorder - bare så det er sagt. (sjokoladepause)
Ulempen ved denne hyppige flyttinga er jo at mange av oss går seg bort på veiene på Byåsen. Tenk dere: En strøm av forvirrede damer, uvante med å være ute på denne tiden av døgnet, virrer rundt i små gater, forsøker å orientere seg ved å se på navnene på postkassene, ringeklokker - kikker inn gjennom vinduer for om mulig å se om det er noen kjente over grytene på kjøkkenet. Ikke rart man ringer politiet. Som om det hjelper. Vi har jo hjelm når vi er ute så sent i vår alder må vite. Mens det man egentlig trengte var vel en rullator med tanke på økende benskjørhet og lårben.
(potetgullpause)
Årsmøtet forflyttet seg fra høyden til lavlandet utpå kvelden. Vi mente det var på tide å beære Nova kino med vårt nærvær. Nå hadde de glemt den røde løperen, og det samme kan det være. Ingen av oss kler rødt noe særlig. Lyset, stolene og filmen var imidlertid over forventning. Ikke visste jeg at til og med kinoen tenker på at modne kvinner fortjener å ta en dupp i gode stoler etter et bedre fiskemåltid. Utmerket tiltak mener nå jeg.
Men nå var jo filmen av en slik art at man ikke sovnet. De som ennå ikke har sett Kautokeino-opprøret bør kanskje gjøre det. Noen anakronismer kunne man nok unnvært, men alt i alt en troverdig framstilling av et stykke norsk nasjonalhistorie - en historie større enn bunadssølv og hardingfele.
(peanøttpause)
Åndelig beriket og godt utkvilt hadde damene ennå ikke nådd toppen. Den kulturelle aften fortssatte med filmanalyse på Krambua, der toalettene er godt merket (ikke her, ikke der, men HER! sånn skal det være). Her ble man fort enige om at det var en fin tur og ingen grunn til å stoppe. Før den tredje (eller fjerde?) pilsen ble Unn Kristin tildelt ansvar for neste arrangement, som vil finne sted så snart som mulig. Enkelte damer har den slemme uvane å ikke ha med dagboka si når de er ute på byen så det var ikke mulig å komme til enighet om hvilken helg som passer men det gjør det nok. Trøndelag Teater blir skueplass for neste tokt, passende nok forestillingen Den siste viking. Dette som et ledd i integreringen av koner fra fjord og fjell, fra enfold til mangfold. Gammelsalta sei kan komme på menyen igjen - etter smalahoved og Tikka Masala.
(drikkepause - øl)

Nok om det. Vi få som trosset stormen (som riktignok var ganske langt sør i landet men likevel.. man kan vel aldri være for sikker) var ikke til å stoppe når vi først hadde kommet i siget. Langt i fra. Credo var ikke klare for oss. Men det ble de. Men æsj, hvem putter røde coctailbær i bunnen av hvite russere!?!?!? Det skal da være alkohol der - ikke frukt! Det var mye fint å se på Credo, som vanlig. Det blir imidlertid noe nostalgisk over damer i vår alder når blikket sveiper over lokalets innvånere. Veien fra tanker til handling er lengre enn tidligere og mer barrikadert enn tidligere. Man ønsker jo ikke å våkne opp morgenen etter, usikker på om det er en ung elsker i senga eller "if one has given birth during the night" som Joan Rivers så treffende sier. Det er den samme dama som uttrykker alle kvinners dilemma på denne måten: "A man can sleep around, no questions asked, but if a woman makes nineteen or twenty mistakes she's a tramp."
(tissepause)

Ja sånn gikk timene - de svant hen som umerkelige hendelser. Lista seg bort fra oss, uten at vi merket noe til alderens tyngde. Kan det ha vært noe i drinken likevel? Når natten nærmet seg dag lot vi voksne ungdommen være i fred, og har de ikke kommet seg heim så sitter de vel der ennå.

"Avtagende kognitiv fleksibilitet" - eller "å eldes uten stil"

2008-01-20T12:05:00.000Z

Forskning viser at det slett ikke er morsomt å bli gammel. Ny forskning viser at mange mister sansen for humor med årene. Eldre får ofte problemer med hukommelsen, forståelsen og den kognitive fleksibiliteten. Denne nedbrytingen av hjernen gjør at mange eldre også har problemer med å forstå vitser, viser forskningen fra Washington University.

Jeg visste det var noe på gang. At det er den kognitive fleksibiliteten hadde jeg imidlertid aldri trodd. Jeg fryktet at det kanskje var overhyppighet av frustrerende erfaringer, kombinert med sjonglering med to-tre jobber, utallige konfrontasjoner med psykopatiske maktmennesker, flere ti-år med masing om rydding og vask av rom, overforbruk av kroner og øre på begge sider, brenning av lys i alle ender og slike småting - det tenkte jeg var grunnen til at humoren ikke alltid var ypperst. Phu. Heldigvis så var det bare den kognitive fleksibiliteten! Nå kan jeg sove godt om natta, når det bare blir tid, og når tankene på alle små og store tidsfrister ikke dominerer og når skuldrene slutter å verke og når tanken på ugjennomførte planer og mulige katastrofale strømregniner tar en pause. hvis.

I mellomtida har jeg trimmet arm-musklene ved å flytte på tonnevis med snø. Mens jeg forbanner folk som jubler over skiføre og julestemning og alskens fanskap, verker musklene og kulden sitter i ryggmargen etter oppholdet i den blaute hvite dritten som insisterer på å legge seg i mine 25 meter privat vei. I går var det sandstrøing. Bæring av 25 kilos sekk, strø med lette armsvinger som i barndommens lærebøker om såmannen. Strøing, skuffing, strøing, skuffing. Måtte den kognitive fleksibiliteten ta det.

Det er så vidt musklene orker å løfte fjernkontrollen. Griper den nærmeste for å slå på tv og sløve bort nok en søndag ettermiddag. Radioen slår seg på. Fans fjernkontroller, de formerer seg som kaniner. Neste forsøk på å få hjernedød underholdning skrur av varmepumpa så rå kulde brer seg i rommet. På tredje forsøk blir det liv i tv'n, men det var bare strømmen - ikke noe bilde. Ny fjernkontroll viser seg å være til dvd-spilleren, som skriker ut at den ikke har disc. Som om det er noe nytt. Nok et forsøk med et nytt djevelsk knappepanel fører til merkelige lyder fra videokameraet. Endelig, nytt forsøk med en ny fjernkontroll treffer de rette signalene i den digitale faensboksen på toppen av tv'n, og et grønt tall i høyre hjørne på skjermen står og blinker. Ettersom min kognitive fleksibilitet har blitt så redusert, kyles tre ubrukelig fjernkontroller i veggen, den gjenværende gir endelig bildet i boksen, men den har ikke knapp for volum og i mangel på initiativ og muskelstyring får lyden seile sin egen sjø. Ikke fan om jeg orker å finne enda en fjernkontroll. Lyden befinner seg likevel etter all kognitiv sannsynlighet blant knapper, ledninger og lys i restene av et uvisst antall fjernkontroller som ble kylt i veggen.

Jeg bygger meg en bokhylle istedet.

Godt nytt år!

2008-01-01T14:03:00.000Z

Fjorårets nyttårsaften inneholdt den mest spektakulære utsikt over Trondheims fyrverkeri kvinneavdelingen (den noe inskrenka kvinneavdelingen) har vært vitne til fra egen veranda. Typisk da, det siste året privat rakettoppskyting er tillatt ble det første året med utsikt....
Nyttårskonserten, nyttårshopprenn og koselig britisk familiemord innledet det nye året, som de fleste nye år i det siste halvsekelet. Noen tradisjoner må tviholdes på i denne foranderlige verden. Og i morgen er det igjen tilbake til hverdag; hverdagsmennesker, hverdagsklær, hverdagsmat og hverdagsarbeid. Og hverdagsforsetter. I det nye åre skal jeg..... vel, fortsette som før ventelig. Har man levd i et visst antall år skal det mer enn et årsskifte til for å forandre holdninger, legninger, venner og vaner. Joda, man skal spise mindre, gå mer, røyke mindre, bli snillere, mer tolerant, rikere, gå mer på kino, teater, film og konserter, bli dyktigere og mer handlekraftig, flinkere til samarbeid, jobbe mer effektivt, ha bedre sex, sove mindre, kjøpe færre sko, mer miljøvennlig, spare strøm, osv.osv. osv. Men bortsett fra disse små endringene skal live fortsette som før. Det som er igjen av det da. Ved nærmere ettertanke er det nok best å vente med forandringene for å se hvordan det går. Liker ikke å forhaste seg nei. Men en ting skal forandres. I løpet av dette året SKAL det bli inflyttingsfest, definitivt.

Duck and cover

2007-12-25T17:58:00.000Z

Det er ikke godt å vite hva det betyr når man begynner å like på Scrooge. Dette stadige møte med spøkelser fra forgagne juler - det skjer vel bare når man har levd lenge nok til å ha forgagne juler å minnes, noen gode noen svært så lite gode. Dyrekjøpt ved brenner på peisen og rådyr konjakk i halsen. Paven messer på fake italiensk, estisk og svensk på TV'n. Måltidene inntas ved ordentlige bord, og har atskillig flere ingredienser enn den daglige pizza. Katta er den eneste som oppfører seg tilnærmet normalt og ignorerer matmor når det passer seg sånn. Så hvor kommer spøkelsene fra?

Under juletreet sitter nissen på lasset. Trofast som spøkelsene, like umulig å bli kvitt og like redd for dagslys. Det er i skumringstimen de kommer fram, både nissene og spøkelsene. Tradisjoner.

Man skal være spesielt snill i jula - sier spøkelsene. Og nissen ler rått og ruller seg rundt i haugen av gavepapir, rester av voldelige spill og væpnede gaver til rike barn, gaver laget av snille barn i Kina.

Parents can be forgiven for being a little xenophobic these days.
Millions of toys — all made in China — have been recalled in recent weeks because they have unsafe levels of lead paint, a potent brain poison that can lower IQ, cause learning disabilities and even, some studies suggest, trigger violent behavior.(Daily Green)

Huff ja, nå er det jaggu greit å bli fremmedfientlig altså! Forgifte våre barn med bly og bakteriebomber i leker. Typisk unger å gjøre noe sånt altså, enten må de få skikk på ungene der borte eller så må de slutte med barnearbeid. Det første er vel å foretrekke for oss, med tanke på prisnivået. Noen slag med bambusstokken så skjerper de seg vel - barnearbeiderne. Farlige leker er noe vi selv har enerett på.
Og jula er jo tross alt barnas høytid.
Sjokolade i kopper og skåler lokker og lurer til utskeielser som legger seg rundt ribbefett og riskrem i stadig nye lag der man ikke har behov for enda flere lag. Og søte sjokaladenisser humrer i skjegget og nekter å forholde seg til utbytting og slavearbeid i kakaoplantens hjemland.

The International Institute of Tropical Agriculture gjennomførte en undersøkelse i 2002 som avdekket omfattende bruk av ulovlig barnearbeid på kakaoplantasjene i Elfenbenskysten, Kamerun, Ghana og Nigeria. I Elfenbenskysten har omtrent 15 000 barn mellom ni og tolv år blitt solgt inn i slaveri i senere år.6 I tillegg er det mange barn som aldri får skolegang. En tredel av barna til kakaobønder på Elfenbenskysten har aldri gått på skolen.
(Etisk forbruk)

Jula er fredens høytid.
Jula er familiens høytid
Jula er tid for ro, ettertanke og refleksjon omkring livet havet og kjærligheten.

Var det alt? spør spøkelset. Var det alt? hermer nissen. Fred er det i alle fall ikke. Neste jul skal jeg duck and cover.

Rapport fra årets krabbegilde

2007-11-11T20:09:00.000Z

Ja, det er behov for en rapport. Jeg kan ikke unngå å notere at det går tilbake med de kloke konene år for år. Mens forfallet de siste åra har vist seg i tyngdelovens mer eller mindre angrep på visse kroppsdeler, noe som verken skyldes overdreven jogging eller røyking, så har forfallet nå kommet så langt at visse damer IKKE ER I STAND til å møte! Om det skyldes tyngdeloven, gikt, forstoppelse i nesen eller på kontoen, forkjølelse eller at man foretrekker håndverkere framfor kvinnefellesskap vites ikke. Man konstanterer kun faktum. Uten det minste bitterhet. Nesten. Men det skal de ha de damene som ikke klarte krabbetesten, at neste gang er det obligatorisk oppmøte eller eksklusjon. Nå er det ingen kjære mor med silkehansker lenger!
Et annet forfall har også satt inn - et enda grusommere tegn på at tidens tann har gnagd seg lange underjordiske ganger inn i vår enge krets. Tidligere tiders krabbelag hadde en viktig ingrediens, nemlig krabber; ferske og friske (eller nesten da) som måtte knekkes med nøtteknekker og hammer. I år kjære damer, i år ble de cellofan-kledde skallene av fordums bunnkrypere TINT I MICROBØLGEOVN! Say no more! Hah. snøft. Dess mere, man så tilfeller av den innvandrede Kongekrabben på det grønnkledte bord også! Hva byr dere?!?! Man kan tyde dette generelle forfallet som et tegn på at maten ikke lenger er det viktige når de kloke koner samles, men latteren, fnisingen, diskusjonene og sladderen om de som ikke er tilstede (for dere tror vel ikke at dere går fri når dere ikke møter opp!!! HA) Imidlertid kan det også sees som et tegn på fornyelse, for på årets bord dukket rykende ferske og varme foccacia-brød opp, takket være Anna som på tross av en lengre omvei fant fram til det gule huset i byåsveien. Og dessuten, kontinuiteten ble også ivaretatt ved at Mariann brakte hvitløksmajonesen trygt i hus - til krabbenes og konenes store glede. Kontinuitet var det også i antall gjenlagte effekter, en skvett vin, en boks øl, en ildfast form - men ingen damer ble glemt igjen denne gangen. I alle fall har det ikke dukket opp noen ennå. Det betyr at alle klarte å komme seg heim innen morgenen, men om det er forfall eller framskritt det må det ytterligere forskning til for å finne ut.

Selv om enkelte av de ikke-tilstedeværende kloke koner gjorde seg sterkt bemerket under kveldens forløp gjennom x antall sms og til og med e-post (som dessverre ikke ble sjekka før dagen etter) - så kan det være på sin plass å rapportere også om noen av kveldens tema. (de som tror kloke koner møtes for å bedrive tomprat kan ikke ta mer feil - vi er jo seriøse for svarte!)
De syv dødssynder, totalt uinteressant for de kloke koner, noe som nok skyldes at vi allerede har utført de synder vi har hatt lyst til, og ser fram til de neste atten. Dessuten var det flertall for at Kristopher Schau i seg sjøl er uinteressant. Bæsjegutt.

Til forskjell fra dødssyndene har kloke koner et varmt og engasjert forhold til diskusjonen om krig og fred og sånt. Uten uenighet ble det derfor vedtatt at Norge er i krig i Afghanistan, og at miljøproblemet er knyttet til odelsrett. Her er det mulig at referatet mangler noe, referenten var ute etter øl.

En noe opphetet debatt om revens rett til å leve i nærheten av barnehager - muligens en litt mer lokal debatt enn den forrige, avdekket stor uenighet, noe som førte til opptil en hevet røst. Man fattet vedtak om å la hunden være begravet sammen med bjørnen i Lierne. voff.

Også andre temaer var oppe til debatt. Så som forsikring, lån og samboerskap, og det relaterte temaet "det går tilbake med likestillingen i samfunnet" Det siste i sammenheng med barne-kanalenes agressive markedsføring av rosa hester til jenter og maskingevær til gutter. Litt etter litt falt en matthet over de kloke koner, natten krevde sitt og etter at Marit nesten sovnet med kattskinnet rundt halsen, fant den mest våkne ut at det var på tide å ta burkaen av kjøretøyet og kjøre de animerte heim. Om det var sent eller tidlig vites ikke, man har sluttet å se på klokka i vår alder, nå ser vi bare på kalenderen.

Et siste vedtak ble gjort: I januar skal det skje noe.

Meg eller meg?

2007-11-11T19:31:00.000Z

Rett utafor allfarvei finnes det også liv.

2007-09-20T21:40:00.000+01:00

Som produsent av tekst og bilder i hard innpakning må man av og til stille på dertil egnede arrangement, som for eksempel BOKBAR. Hvordan bedre presentere en billedbok enn med en flott og grundig
forberedt powerpoint-presentasjon? Så opplever man å stå der med minnepinnen i hånda og ingen pc.
Det er da man føler seg passe dum. Uh.

Kan hende vil noen politikere føle se dumme (skjønt det er lite trolig) dersom følgende ikke er infridd i løpet av de neste fire år:

1. Full sykehjemsdekning og styrket hjemmetjeneste
2. Tiltakspakke for styrket kollektivtrafikk, reduserte klimautslipp og en grønnere by.
3. Fortsatt bruke en million kroner hver dag til å sette i stand skolene.
4. Opptrapping av sosialhjelpsatsene
5. Bedre kommunale tjenester gjennom positiv dialog med de ansatte, framfor privatisering og anbud.
6. Bygge seks nye idrettshaller
7. Gi alle som ønsker det plass i musikk - og kulturskolen
8. Innstramming i skjenkepolitikken
9. Ap, SV, Sp og De Grønne forplikter seg til å legge fram felles budsjett i balanse.

Disse ni punktene er det ikke dumt å huske til neste valgår.

Det må innrømmes at det merkelige fenomenet Facebook har ført til redusert aktivitet på denne bloggen. Dumt det også kanskje. I alle fall føltes det dumt da man skulle sjekke 'relationship stories' og resultatet var 'you have no recent activity'. Egentlig litt rart at noe fremdeles ikke offentliggjøres på facebook helt automatisk og av seg selv. Det er da man føler at det fremdeles finnes liv utafor allfarvei.

Valg

2007-08-27T21:10:00.000+01:00

Nuh - tiden har kommet da vi igjen skal velge hvem vi vil ha til å gjøre livet vårt til et lokalt helvete de neste fire år. I det minste er det slik det fremstår på mange blogger og i ulike diskusjonsfora på verdensveven. "Nei nå er det nok!" "Avgiftshelvete". "Stalinister". Hadde det ikke vært så tragisk kunne det vært god underholdning i slike vredesutbrudd i diskusjonene på nettet. Tenk deg at du kommer fra en annen planet (og kan lese norsk). Ut fra vg/db/adressa/aftenpostens diskusjonsfora skal du så prøve å forstå samfunnet og menneskene som bor her. Vedder på at du ville reist din vei med det samme.
Her dominerer kommunister som hater usa og israel uten noen som helst rasjonell grunn. Samfunnet er styrt av stalinister som har til mål å vri mest mulig ut av 'vanlige folk' i form av unødvendige og ondskapsfulle avgifter. Det stakkars flertallet ser ut til å leve i dyp fattigdom og undertrykkelse. Avgiftene på bil, forbruk og overforbruk knekker alles daglige økonomi og gjør at de knapt har til salt i maten. All privat initiativ og privat næringsvirksomhet er bastet og bundet og på vei til grøfta om det ikke alerede er der. Man kan ikke velge noen ting fritt, ensrettingen i skole, media og samfunnsliv synes total. Skattenivået er så knugende at lønna rekker såvidt til å betale avgiftene på forbruk. Men miljøet må være godt, for ingen skjønner nødvendigheten av begrensninger i forurensning på lokalt eller globalt nivå. De eneste som synes å leve et liv i frihet og privilegier er kriminelle innvandrere og politikere.
sånn må det norske samfunnet fortone seg for de som forsøker å forstå det gjennom nettdiskursjoner. Så da er det vel sånn da.
Hvordan det har seg at fler og fler kjøper dyre boliger, biler, hytter og båter blir da et mysterium hinsides. At mat- og drikkevaner for stadig flere blir mer eksklusive og kostbare, forbruk av klær, smykker og skjønnhetsprodukter øker til astronomisk nivå må være et mirakel hinsides noens forstand. Eller kanskje det er de kriminelle invandrerne som sørger for den statistiske økningen i luksusforbruket.

London's burning

2007-07-01T09:22:00.000+01:00

Nåde den som bomber London, se hvordan det gikk med dem som gjorde det sist. Rør ikke Shoe Heaven i Oxford street sier jeg bare. Det er jo viktigere ting i livet enn religion, så skjerp dere, reaksjonære gærninger. Det eneste dere oppnår er å gjøre flyreiser til et langstrakt mareritt med kroppsvisitasjon, irisanalyser, leppestift i små plastposer, kø, kø og kø. Det klarer dere, samt at dere gir profittørene på flyplassbutikkene ekstra gode dager. og netter. Shame on you! Dere bidrar til at togreiser snart få samme prosedyrer som flyreiser, til at storebrorkameraer fanger opp våre bevegelser fra vi kravler ut av mors liv til hinmannen henter oss. Det gjør det umulig å bedrive undergravende virksomhet for alle vanlige, uskyldige revolusjonære. Så hold bombene Deres for Dem selv er De snill.

Sko- vs platesamling

2007-06-27T18:39:00.000+01:00

10 grunner for at man ikke kan sammenligne en skosamling med en platesamling, ved åtte av dem

1) Skoene katalogiseres ikke alfabetisk, men muligens kronologisk - helst etter funksjon
2) Skoene sorteres ikke etter produksjonsår
3) Alle deltakerne i produksjonen blir ikke behørlig ført inn i pc-register
4) Man finner ikke 0,2 ekstra sekunder av sko A på internett og får dermed ikke muligheten til å brilljere over en spesiell utgave.
5) Dersom det mangler (eller legges til) 0,2 sekunder av én sko så er det knapt en sko.
6) Det er veldig sjelden at man har to ulike utgaver/årganger av en og samme sko
7) Bootlegs ... betyr ikke det samme for de to samlingene
8) Har aldri sett en platesamling sortert etter farge.... men det var en god idè
så klarte jeg ikke å finne på flere grunner.

England da ventli

2007-06-27T18:36:00.001+01:00

Hvilket land kommer du fra? (mentalt sett)
Mitt resultat:
England
Du hører til i England! Landet der folkene er vennlige, frokosten stor og mulighetene uendelige!

Passord

2007-06-24T21:18:00.000+01:00

Hvor mange passord har du på de forskjellige sidene på nettet? Bestyrerinnen har mange, og for en stund siden gikk det helt gæli - som forventet. Alderen tatt i betraktning husker man jo litt av hvert, men ikke passord. Facebook, Google, Gmail, Operamail, og så bloggen da. Det har tatt meg flere uker å erkjenne at jeg ikke husker noen ting, og så endelig bet det suret eplet. Nytt passord, ny konto. Ååå. noen som husker tilbake til de gode gamle dagene da passord var et ord man bare hørte i James Bond-filmer? Sweet nostalgia.
Som tidligere nevnt - eller ikke - vil kvinneavdelingen relokalisere til mer fasjonable omgivelser. Synd det ikke er garasje men man kan ikke få alt heller.

Store tanker

2007-05-26T10:08:00.000+01:00

Hjelp. Det er vår. Kvinneavdelingen nærmer seg oppløsning. Man står ovenfor en fusjon av dimensjoner. Det står om ære, penger og plass. Store tanker om representasjon, eierskapsforhold, synergieffekt og sånn.
Bestyrerinnen har i mange år vært en autonom enhet. Kan hun konsolideres med andre organisasjoner uten at man risikerer utflagging, slakt og oppsigelser?

Det er ikke lett å ha store tanker når det er pinse og sola skinner fra en nesten skyfri himmel. I tillegg har facebook gjort sin entre i avdelingen. Denne merkelig oppfinnelsen tar timer av tidligere så fredelig kvelder og til hvilken nytte? Absolutt INGEN nytte. noe som passer bestyrerinnen perfekt! Stor tilhenger av ting som ikke er nyttige. Klesvasken derimot - den må tas.

Ingen stor tilhenger av klesvask, bestyrerinnen.

Moralsk majoritet

2007-05-20T20:37:00.001+01:00

"Kvinner må slutte å drikke FØR de blir gravide.. og ikke en dråpe under svangerskapet".. sitat fra nyhetskanalene i dag.
Ja. eh. Da ble det mange barn liksom. Herregud, hvis man er edru så husker man vel kondomet/pillen?! Det blir så mange skader på barn hvis mor drikker, til og med i den aller aller første delen av svangerskapet. Rart det er friske barn i det heletatt. Finnes det noen statistikk for hvor mange barn som er blitt unnfanget uten at alkohol var med i bildet? hm. Merkelig greier dette med forskning.

Omtrent like mye å stole på som Frp's miljøpolitikk.

Fristet fristerinne med tidsafasi

2007-05-08T18:07:00.000+01:00

Nå har jaggu tiden klumpet seg sammen igjen - veldig masse tid har forsvunnet på veldig kort tid. Inn i det svarte hull med de siste 3-4 ukene, jammen på tide å komme ut og lukte på våren. Det er lenge lenge siden nå jeg var i London og kjente vårvarmen og så magnoliatrærne blomstre, mellom sherryglassene og skoutsalgene. Først nå har det kommet et glimt av vår til min egen lille grønne flekk på Byåsen. En eneste dag har det vært hittill i år med temperaturer røde nok til å grave fingrene i jorda. Så den stakkars bevisstløse rododendronen ble flytta i all hast i et siste forsøk på å gi den en ny vår. Munn-mot-munn-metoden hjalp ikke. Med ukuelig optimisme ble en stikkelsbærbusk planta. Om alt går bra skal jeg høste stikkelsbær fra egen busk i høst - og invitere på stikkelsbærpai med is. Kvinneavdelingen holder hardt på opparbeidet matvaner. Det førte kanskje til vårens mest ubetenksomme innkjøp. For første gang siden 1983 kjøpte bestyrerinnen et ukeblad i dag. Vel - vet ikke helt om det er et ukeblad men det ligner, glossy papir og mye om kropp og sjel. Tør ikke anbefale det til andre.
Det som fristet bestyrerinnen til det halsløse innkjøpet var fristende tekst på forsiden: "Frodig? Smarte grep for flott figur" - "Helseforsikring" - "Lær effektiv metode: nå målene dine" og smørøyet til slutt: "Trening for kropp og sjel" som skal bidra til bedre sex. Blant annet!!!
Nei - det holdt selvfølgelig ikke hva det lovte dette ukebladegreiene heller. Like godt å ta seg en øl mens helsa holder. Og fortsette studiet av verdensatlaset i håp om å finne det perfekte mål for neste ferie. Fristende kart over Europa med store byer i alle fasonger, kan man ha en bedre ferieforberedelse?

Oss og dem

2007-04-09T13:43:00.000+01:00

The 25-year-old said the worst thing that happened to her was that she was kept alone and told her colleagues had been released.
Recalling the moment she was separated from her colleagues, she said: "With a blindfold on, I was led away from the rest of the guys. All I could hear from behind me was one of them shout, 'they're going to execute us'."
The sailor was then "thrown into a tiny cell" and ordered to strip off. She said: "They took everything apart from my knickers." Fra BBC's nettsider

Most detainees have suffered harsh treatment throughout their detention, confined to mesh cages or maximum security cells. Moreover, a new facility which opened in December 2006, known as Camp 6, has created even harsher and apparently more permanent conditions of extreme isolation and sensory deprivation.
Detainees are confined for 22 hours a day to individual, enclosed, steel cells where they are almost completely cut off from human contact. The cells have no windows to the outside or access to natural light or fresh air. No activities are provided, and detainees are subjected to 24 hour lighting and constant observation by guards through the narrow windows in the cell doors. They exercise alone in a high-walled yard where little sunlight filters through; detainees are often only offered exercise at night and may not see daylight for days at a time. Fra Amnesty's nettsider

I den litt stille uken

2007-03-26T19:52:00.000+01:00

Kvinneavdelingen har begynt nedtellingen til den skikkelig stille uken. Mens huset står på hodet i frustrasjon over manglende omsorg sitter bestyrerinnen i fredelig kontemplasjon med en ukes oppsamlet aviser og tidsskrift. Og hvilken samling godbiter som serveres med trykksverte og pixler. En sann nytelse for en som elsker ord og språk - og ordspråk.

"Alle kors har en hake, også tankekorset".. sitatet finnes i et forgangent nr av Klassekampen i en tankevekkende artikkel om Ol i 1936. Artikkelforfatteren minner om at mens enkelte krefter i USA ønsket boykott av OL på grunn av Hitlers noget undertrykkende politikk ovenfor jødene, ja så var det ganske få amerikanske idrettsforbund som tillot svarte utøvere å kjempe sammen med hvite.

Women who seek to be equal to men lack ambition.
Den pågående hetsen mot potensielle kvinnelige ledere i norske bedrifter og organisasjoner har bidratt med mange morsomme kors med haker. Fra påstander om at kvinner ikke har noe i styreverv å gjøre fordi de mangler erfaring fra styreverv er en av de bedre. Alle menn er som vi vet født med den erfaringen.

Like god er alfa-hannen Aarebrots påstand om at kvinner ikke kan være ledere i bedrifter der det ikke er kvinner 'på gølvet'. Neivisst, ut med flertallet av menn i sykehusstyrer, barnehage- og skolestyrer. "Kvinner vil ikke ta drittjobbene" sier Aarebrot, og dermed kan de heller ikke kreve lederjobber. Hm nei, ingen kvinner vil ha drittjobber. Det er ikke drittjobb kvinner gjør på syke- og pleiehjem med tunge løft, bleieskift på voksne mennesker, mating av gamle og syke som spytter og slår. Kremjobb det, med smittefarlig avfall, blod og gørr. Smusstillegg får de selvfølgelig ikke ettersom jobben er så kjempegodt betalt, i motsetning til sveiserne i Aker som smusses ned til hundre kroner mer i timen, pluss smusstillegg. På samme måte som stuepikene på de fine hotellene mesker seg i spy, sæd, piss og dritfulle gjester de må være høflige mot, selvfølgelig kjempegodt betalte kremjobber det. Men som de syterne kvinner er så hører vi stadig at de klager over vondt i skuldre og rygg, pysene. Skulle prøvd å være sveiser i Aker de.

Fram for det opplyste manneveldet. Av kjærlighet til folket på gølvet.

Jeg anerkjenner

2007-03-20T20:01:00.000Z

Palestina! Jeg, du og alle andre i fjord- og fjellheimen. Støre du er ikke så verst innimellom, og i dag var du skikkelig tøff. På nippet til å beundre deg i dag.
Norge tåler å stå alene sa han på min dagsrevy - noen andre som hørte det? Det skal vi jammen huske neste gang han argumenterer med at Norge IKKE kan foreta seg noe alene.
Jeg lurer på om jeg noen gang har anerkjent staten Israel. Jeg kan riktignok ikke huske det, men skulle jeg ha gjort det på en dårlig dag, er det da forsent å trekke anerkjennelsen tilbake tro?

Så nå furter hun gale israelambassadedama igjen. "jeg vil ikke være venner med deg når du er venner med Palestina". furt furt. "Jeg vil ikke komme ut av huset mitt" furt. "Jeg vil ikke leke med Raymond". furt furt. "Du får ikke leke på min kjellerlem." Herlig.
Shomratrat.

Oppi fjellet

2007-03-19T21:35:00.000Z

var det friskt og lett... men det er til å holde ut. Hva som ikke er til å holde ut er at det er friskt og grusomt tungt her nede i byen. Ikke før har man sett toppen på buskene i hagen under den gamle snøen så laver det ned med nye kilometre kvitt ondskap. Nei, det er vel ikke tvil om at snø ikke er blant favorittene i kvinneavdelingen. I likhet med egofokuserte "kunstnere" hvis eneste kunst er å få multimediaoppslag, journalister som ikke stopper når de lukter blod, politikere med hjerne som en fjert, naboer som hensynsløst tramper på min lille skrantne rododendron som sover sin søte søvn under snøen.. og mange andre, er snøstorm i midten av mars mer enn jeg kan holde ut!

Takk og lov for hageprogrammene på BBC, og bilder på svensk tv fra Skåne.

Valgfrihet

2007-03-12T18:22:00.000Z

Valgfrihet.. før var det et positivt ord, betydde at man kunne velge. I dag, for meg, er valgfrihet friheten til å slippe å velge.
Jeg VIL ikke velge strømleverandør, bank, tv-leverandør, etc etc etc i det uendelige. Hvorfor kan ikke alle ha rett tid bra pris, gode tilbud, uten å måtte undersøke opp og ned hva fire hundre leverandører påstår at de kan levere som er så mye bedre enn alle andre? Hvorfor skal bare de som har tid til overs, eller penger til å betale 'konsulenter' (ugh), ha mulighet til å grave fram gode tilbud, de beste rentene, det beste vaskeprogrammet for ulike typer flekker?!?!? JEG VIL IKKE VELGE! Jeg krever å få det beste tilbudet uansett hvem jeg forholder meg til! Det spiller ikke noen rolle for meg om jeg kan velge mellom gul og grønn mobilleverandør, bare den virker. Jeg vil ikke velge mellom sykkelstativ og takgrind på mobilen min! Jeg vil ringe og sende sms, billig, raskt og enkelt. Når kommer reklamen: DU SLIPPER Å VELGE! Den skal jeg velge.

London's burning

2007-03-08T17:13:00.000Z

4.-8.mars - innskutt vår
Det er til å få magesår av, å komme fra grønne plener, påskeliljer, krokus og magnolia i knopp, til en meter snø i hagen, sørpe og søle, støvletter og votter. Jeg syns været skulle vært mer rettferdig fordelt jeg, akkurat som andre goder.
Hva er det forresten med disse britene, hvorfor er de så hjertegode og høflige selv om de overstrømmes av turister som stimer inn i gatene deres, som glemmer å gå av bussen før den kjører inn i garasjen, som må telle alle mynter fire ganger og like vel ikke klarer å finne det korrekte beløpet. I løpet av en dag i London ble jeg spurt fire ganger om jeg trengte hjelp. Are you lost? Om man er lost eller found, hjelp får man i London. Hvor ofte skjer det at noen i Oslo spør en om man trenger hjelp til å finne noe? Hvor ofte hører man 'sorry' eller 'unnskyld' når man kolliderer med noen i gater og butikker? London's burning, definitivt. Og dessuten: det er fremdeles salg på sko i London....

Victoria.
Britiske puber er i ferd med å forberede sunnhetens tyranni. Røyeforbudet selvsagt. Stakkars den gamle damen som satt i ørelappstolen i hjørnet på puben The George i Colchester i Essex. Hun sov, med langt grått hår rundt ansiktet, rynkete som en sviske. Kanskje våknet hun av røyksuget, for plutselig åpnet hun øynene, tok fram sigarettene og lente seg tilfreds framover i stolen med sin tente sigarett. Og Laura, også hun gammel og rynkete og nettopp operert for brystkreft så hun måtte ha litt assistanse for å få av seg vårkappa si. Hun syns ikke tiden var noe å skryte av. You've got to go with the times, but... Hennes far hadde drevet The George under THE WAR. Det var tider! med eleganse, krystallglass og service en overklasse verdi. The times they are a-changing. Sa Laura mens hun spiste tekake og drakk en stor kopp te.

Gratulere med dagen - alle damer som liker å gå på pub!

NB! Stor takk til han som sørga for musikken :-)

Endelig sannhet

2007-03-01T19:48:00.000Z

Wikipedia har lenge vært en veldig nyttig og pålitelig kilde til bruk ved akutte kunnskapsbehov. Nå tror jeg imidlertid jeg kommer til bytte til den nye konkurrenten Conservapedia. Den har i motsetning til den kommunistbefengte Wikipedia, ikke noen som helst slagside. Over hodet ikke. Conservapedia lar seg ikke lure til å tro på forskning, som vi jo alle vet er grusomt venstrevridd. Conservapedia er altså overhodet ikke befengt med noen som helst politiske motiv!!!! Er ikke det fantastisk dere - endelig et pålitelig nøytralt kunnskapsbase som vi sikkert får mye mye bruk for. Her er ett eksempel på en helt objektiv og ikke-biased opplysning fra Conservapedia:

Most scientists believe that dinosaurs lived from 230 million until 65 million years ago and that they are all currently extinct (except for birds, which many scientists consider to be descended from early therapod dinosaurs). They claim the fossil evidence supports their beliefs. However, there are a number of lines of evidence that point to dinosaurs and man coexisting. For example, trained scientists have reported seeing a live dinosaur. A thousand people reported seeing a dinosaur-like monster in two sightings around Sayram Lake in Xinjiang according to the Chinese publication, China Today.

Nå ble dere imponert tenker jeg. Jeg vil absolutt anbefale at dere drar ut i verden og imponerer med den nye kunnskapen fra dette fantastiske oppslagsverket. Og dersom noen ler av dere er det helt sikkert fordi de er venstrevridde ekstremkommunister.
Gudd løkk.

Ung igjen?

2007-02-20T18:37:00.000Z

Kvinneavdelingen har i de siste dagene vært forsterket med to underbestyrerinner i kategorien snart voksen/allerede gammel - altså 16-17 års alderen. I tillegg til den etterhvert faste underbestyrerinnen som har tatt bolig i herreavdelingen. Enkelte dager har man priset seg lykkelig for at ikke alle fem starter dagen samtidig - små bad egner seg ikke for store oppgaver. I sær ikke når det er fire kvinner og en stakkars mann som skal bruke samme bad. Alle vet jo at menn ikke kan å bruke et bad. De tror det er til for å 1) gå på do 2) ta en rask dusj og tørke kroppen fortest mulig 3) barbere bort nattens skjeggvekst. O du salige hvor lite de vet om hva et baderom skal brukes til!!!

Tiden med de unge voksne har vært en smertefull påminning om hvor dårlig man etterhvert blir til å takle stress. I fire dager har pausene mellom de ulike aktivitetene de unge damene skulle delta på, vært minimale. Fem minutter for å legge ny sminke, fem minutter for å skifte fra ute-med-venner til middag-med-bestefar antrekk. Fem minutter for å lage en bursdags-sang til onkel, eller en rørende takk-for-oss-sang til bestyrerinnen. Phu, men blir de slitne? Nei, ka du vill hænn, sliten nei? Bort med gitaren, fram med støvlene, på med vottene... ut igjen og borte var de. Ut på ski, ut på byn, ut å spise, ut å se på .. ting. Ikke noe om hvor slitne de er, ikke noe ytret behov for en liten middagskvil, knapt nok behov for te og brødskive!

Å de jentene er så nydelige! Og jeg er så heldig som har ungdommer som kommer innom og minner meg på at - livet, det er til for å leves! Uansett alder.

Rikets tilstand

2007-02-18T09:39:00.000Z

Uka som har gikk og gikk har bydd på mange overraskelser. For det første ble bestyrerinnen rammet av viruser ... mange av dem. Men hva kan man vente når man reiser med Norwegians stappfulle pendlerfly, klemt mellom snufsende medpassasjerer. Særlig når man havner i midten. Har dere lagt merke til kampen for armlenet? De privilegerte i setene mot midtgang og vindu har ialle fall litt slingringsmonn når det gjelder armbevegelser. I midten er man prisgitt intelligensen til medpassasjerene. Da er det dumt å bli overrasket over at de privilegerte presser seg inn over midtsetets armlene så du blir sittende der med skuldrene klemt inn mot haka, ute av stand til å finne setebelte, kaffekopp eller avisen. Skulle man være så freidig å påpeke for den privilegerte at man faktisk befinner seg i en knipe dersom de ikke deler armlenet, ja så får man viruser sent mot seg i en strøm av ukvemsord. På den annen siden, hvis den privilegerte er stor og rund, med polstrede skuldre, har man gratis sovepute hele veien til hovedstaden.

Overraskende var innholdet i sentralbanksjefens høymesse dog ikke. Nå må renta opp og nåde deg om du har lånt for mye til bolig. Du er bra dum - du ødelegger norsk økonomi - du er en ... synder. Alle dere dumme idioter som har lånt millioner for å kjøpe et lite krypinn, nå skal dere straffes for at noen tjente godt på handelen! Kunne dere ikke bodd i telt i stedet? Komme her og kreve skikkelig tak over hodet og attpåtil låne for å sikre familien et sted å bo! Ha, renta skal opp til 'normalt' nivå så det så. Da blir det nok fest tenker jeg.

Enda mindre overraskende: Israel og USA er enige i å fortsette boikotten av den palestinske regjeringa. Den demokratisk valgte regjeringa. Du verden det var overraskende du. Helt i sjokk jeg. Tror neppe jeg kommer meg over det sjokket, tenk at Israel og USA er enige....... Nå står ikke verden til påske. Som forøvrig er relatert til Palestina på en måte jeg ikke helt har klart for meg i øyeblikket - forvirret som jeg er av kosmisk enighet.

Lurer på hva det neste blir?

Roch heim

2007-02-10T13:07:00.000Z

Frisør:
Det forundrer meg storligen at enkelte damer alltid er nyfriserte. Hvordan i huleste får de det til. De kvinnene som har fast avtale til sin faste frisør hver fjortende dag... har de ikke annet å gjøre? Kanskje det er noe genetisk, må være det. For jeg mangler totalt frisørgenet. I likhet med mange av kvinneavdelingens gjengangere. Man ser seg en dag i speilet og tenker, uff nå skulle jeg vært hos frisøren. Så går det noen uker: Nei nå skulle jeg virkelig vært til frisøren. Enda noen uker lenger ned på kalenderen: Nå MÅ jeg til frisøren. Og så bestiller man seg time, noen uker fram i tid. Fysøren. Bad hair day? Nei - mer som bad hair life.

Spare seg til seinere:
Solberg (racerkjøreren) hoppa av et billøp etter å ha kommet ti minutter bak teten med begrunnelse av at han ville spare bilen til seinere. Det var et godt tips. Mandag går jeg ikke på jobb, må spare kroppen til seinere.

Rockheim:
Det nye "museet" eh, opplevelsessentret som skal bli et "museum som ingen andre museer har klart å bli" iflg Trond Glyske. Det skal nemlig få folk til å komme på besøk og ikke ønske å gå derfra igjen. Altså omtrent som 40 åtteåringer på skolebesøk på et herværende 100 år gammelt museum.
Dette blir neppe siste gang denne bloggen skriver om "Rockheim". En rask googling på nettet ga 270 treff på Rockheim: Ingen av dem omhandlet Giskes rockehjem. Derimot fant man informasjon om hester, denne spennende siden, geologi og 'oldies' på tysk....... Rockheim. Som skal bli virtuell før den/det blir reell. Kan tenke meg at de bruker 7 mill på å betale han derre virtuelle kunstneren til å lage nettsidene. Så kommer et bygg til ca 100 mill. Men HVOR I HULESTE skal bygget være? Jeg har finlest alle rapporter, kommentarer og utsagn om dette store Rockheim uten å finne den minste antydning til lokalisering. SKAL det bygges på La'mon, på Dora, eller hvor? Et hint ville vært fint. Noen har i alle fall kjøpt domene Rockheim.com, så det må bli Rockheim.no da, men da må de skynde seg å kjøpe det før noen andre gjør det. Men det hjelper ikke meg å finne ut hvor i huleste bygget skal ligge! Her på denne jorda mener jeg!?

Alltid er jeg den siste som får vite noe.

Feminister i alle land - lek med dukker.

2007-02-01T19:13:00.000Z

Bestyrerinnen har nå tilbragt to dager med å leke med dukker! Og til og med fått betalt for det. For mange mange år siden, sånn like etter middelalderen, lekte bestyrerinnen ofte med dukker. Hun lekte og lekte helt til hun forsto at hun ble ansett for å være for gammel til det.
I ekstremfeminismens teologi var dukker forbudt for jenter. Gutter ja, de kunne få dukker, men jenter skulle helst leke med biler, sverd og tykke bøker skrevet av Julia Kristeva, Rosa Braidotti og Judith Butler.

I ekstrem ettertid har denne ekstreme feministen (legg merke til at det er en signifikant distinksjon mellom ekstremfeminisme og ekstrem feminist) fundert mye på sammenhengen mellom egen lek med dukker og en feministisk overbevisning. Blir man feminist på tross av eller på grunn av lek med dukker?

Jeg tror på grunn av. På grunn av intens dukkelek, vel og merke hvor man leker både mann og kvinneroller, utvikles en bevissthet om hva man vil og hvem man vil være. Når man har lekt mor og barn i ti år, og lært at far stadig leste avisen og ikke fikk lov å lage middag eller skifte bleie på beibi'n, så har man i grunnen blitt ferdig med alle disse ensidige kjedelige rollene. Så nå leser jeg avisen og venter på at butler(en) skal komme med maten.

Hurry Curry.

30 cm tung snø er tungt

2007-01-27T18:08:00.000Z

Noen dager. Skulle man ikke stått opp. I alle fall skulle man ikke måtte ut med bilen. Det har vært en hard dag her i avdelingen. Det begynte med at 'noen' hadde glemt å sette bilen i garasjen, kommunen hadde glemt å brøyt den lille gatestubben vår. Det var første fastkjøring, allerede før man hadde kommet ut på veien. To unge muskelmenn forbarmet seg over den lille grønne. Andre fastkjøring var ganske mye mer kritisk. I Byåsens bratteste bakke, med travel lørdagstrafikk sto den lille grønne nok en gang fast. Det ble kø gitt. Kraftig kø. Nye muskelmenn trådde støttende til - hva skulle man gjort uten muskler? Jeg klarte nå i alle fall å krabbe både bil og sjåfør oppover til garasjen. Trygt tente jeg. Garasjen var nesten nedsnødd, foran porten lå en halvmeter hard snø. Forsøket på å bruke rå makt for å åpne porten ga ikke det ønskede resultat. Den meteren nysnø som var på taket kom ramlende ned i hodet mitt, det meste havnet i nakken, innafor jakken. Det var kaldt det. Heldigvis gikk en dame forbi og kunne bevitne den komiske slutten på dagens uteliv. Om ikke annet så fikk vi oss en god latter begge to.

Det blir lengre og lengre til man kan høre storspoven.

Tanker i 13 minusgrader.

2007-01-24T18:03:00.000Z

Klart du kjenner storspoven! Hør på lyden av den da! Er ikke det lyden av vår? Når det er helt stille, i mars/april, ved sjøen eller et vårsvart vann, det er vår det. Det er alle barndommers vårer, da vi var ute sent i stadig lysere kvelder og snakket med lave stemmer for lyden bærer utrolig langt over sjø. Vi kunne høre Karl og Henry prate med brummende stemmer om båtene på andre sida av fjorden. Vi satt og svingte sakte i huska som var hengt opp i ei grein i det største treet ved veien ned til naustet. Huska som den ene etter den andre av ungene i nabolaget hadde ramla ned fra og brekt kragebeinet, eller ei arm eller i det minste en finger. Alle unntatt meg, som bare ramla av og rulla nedover bakken uten å få så mye som en skramme. Beklageligvis, for den som brakk noe fikk veldig mye oppmerksomhet, beundring og gips.
Storspoven kom etter tjelden, men tjeldens skriking gav aldri den roen og andektigheten som preget oss når storspoven åpnet nebbet og lokket på kjæresten sin. Etter tjelden kommer vipa. Også vipa er bråkete i sammenligning med storspoven, det er først med storspoven den Store Roen tvinger seg fra. Å, snart, under all snøen og etter all kulden kommer den. I vår skal jeg gå tur og møte storspoven igjen. Det er en så deilig tanke at jeg holder ut en meter snø, utellelige kuldegrader, vedmangel, dobbeltarbeid og sene kvelder.

2007-01-20T23:38:00.001Z

Jeg har aldri forstått mysteriet med Mona Lisas smil. Altså – jeg har aldri sett noe mystisk ved det smilet. Dama ser helt normal ut etter min mening, sliten etter å ha sittet modell i flere timer, litt sjenert over at denne rufsete kunstneren har kledd på henne en kjole som får puppene hennes til å bli uformelige. Og litt sur fordi hun egentlig hadde forestilt seg at han i det minste ville ta pause i malinga i lunsjen. Men nei da. Lunsjpausen kom og gikk og ikke noe mat, ikke engang et glass vin har hun fått. Så nå begynner hun å bli seriøst sulten og ja, altså en smule sur. Hun har begynt å fantasere om mat, lammestek, persillepoteter, karamellpudding svever på varme tallerkener foran øynene hennes. Hallusinasjonene er det som gir Mona Lisas øyne det lille sløret, verken flørt, mystikk eller noe annet. Sult. Hun har bestemt seg for å gi den maleren en lærepenge så snart hun har fått betaling for poseringen, de mange timene, stive ømme muskler og matmangelen. Bare vent, når lønna er i lomma skal hun ta maleriet og dælje det over hodet på den arrogante gamle grisen som sitter der og maler henne, hennes kropp, smil, øyne, hennes farger, drømmer og fantasier. Hun trodde ikke lenger at han noen gang skulle bli ferdig med bildet som han hadde lovet mannen hennes. Kunstner lissom. That’s the problem with you men; you all think you are real.

Rapport fra London

2007-01-17T16:41:00.000Z

Til alle som har ventet: her er noen erfaringer fra ferien den etterlengtede.

1) London er stor. Høye heler kombinert med nye sko er drepen.
2) Det tar LANG tid å handle i London, vær beredt på å prate lenge med noen som har et søskenbarn på Stovner. Og handle litt mer.
3) Man trenger søvn i London også. Legg til en ekstra feriedag!
4) Det lønner seg å ha mange penger, alltid. Merkelig det det, alltid bedre å være vakker, rik, tynn og lykkelig enn stygg, fattig, feit og ulykkelig
5) V&A har mye vakkert å se på - gjør det. Museumsbutikken er til å dø av.
6) Hvorfor er det så mange russere i London?? Som bare snakker russisk?
7) Frokost - halve ferien.

Fy søren så lenge det er til neste ferie...

Rolige forhold i Midt-Østen

2007-01-17T16:32:00.000Z

Joda, jeg hørte denne meldinga på nyhetssendinga til NRK1 i dag. Selv om den kom midt i ettermiddagskvilen så drømte jeg ikke, helt sant! Jippi tenkte jeg, nå har USIsrael gitt opp all okkupasjon, all overvåkning, alle Israelske murere er oppsagte og alle Palestinske samvittighetsfanger er sluppet ut av okkupantenes fengsler.
Men akk. Det var værmeldinga. Værmelding fra Midt-Østen - who cares.
Den samme værmannen som pleier å varsle 'bedre vær' over tørkeramma Afrikanske landområder når det er skyfritt og 40 grader pluss for femte året på rad.

Vi har alle våre prioriteringer.

HAPPY BIRTHDAY

2007-01-07T17:31:00.000Z

Nok en av ungdommens musikalske godgutter har blitt voksen. Utrolig nok fyller David Bowie 60 år i morgen. Rart av vi holder oss så godt - vår generasjon. Must be the music.

London calling.
Hvorfor reiser man til London midt på vinteren? Værmelderne melder kuling, pissregn og relativt kjølende temperaturer. Men har man betalt billetten så reiser man, gjør man ikke?
Bestyrerinnen er i alle fall pliktoppfyllende og reiser, utstyrt med bystøvler, regntette handlevesker og to paraplyer. Og selvfølgelig et velfylt kredittkort. Så gjenstår det å se om hun slipper gjennom hos flyplassgestapistene denne gangen da.

Dans til musikken...

2007-01-06T16:20:00.000Z

Jula er kasta ut - uten seremoni og sentimentalitet. Nålene fra juletreet har jeg samlet for å ha til neste år. Gjelder bare å huske hvor jeg la dem. Nisser og dverger pakket inn i silkepapir til neste etegilde. Gulv, bord og vindu støvsuget og alt som ikke tåler vask går rundene i vaskemaskina. Det går som regel bra.

Alt går så lett når man setter på musikken så høyt at de jevne dunkene fra naboens nye tredemølle (jo'a - man skal slanke seg ja) overdøves. Eller var det ikke tredemøllen?

Dagens musikk har forsinket juleutdrivelsen betydelig. Jeg kunne ikke få den ut av hue, sjelden i de siste tjue åra har ei plate slått så grundig til i magen som årets - tiårets - julegave. Etter femte gjennomhøring har jeg ennå bare så vidt begynt på 'Dans til musikken' - hyllesten til Lasse Myrvold dere vet. Har du ikke kjøpt plata allerede (eller fått den som enkelte heldige)så kjøp den nå da for fan. Sjelden at kvinneavdelingen driver med reklame men det må da være grenser for hva man kan gå glipp av her i livet. Denne plata er definitivt ikke en av dem. Dessuten - hvilken idiot kan la være å kjøpe en cd med dette bildet på baksida!

Dagens favoritt er "Det er hardt å se deg sånn" men det er minst 12 favoritter på denne cd. Lasse Myrvold var en klok mann, en vis mann tror jeg. Denne cd'n har noen av de beste tekstene jeg har hørt på en norsk cd. Setninger som overrasker og ikke går dit du tror. Kreativt språk med mening altså - ikke hverdaslig det i våre dager. "Langdistanseprating - en centimenter her i fra, tomme ord i selvforsvar ... det er hardt å se deg sånn".

Det er 24 spor på cd'n - og nesten like mange artister. Plata er som en julepakke, blant noe løst sammenkrøllet papir ligger gullbiter på rekke og rad. Dette er første gangen på 102 år jeg har klart å høre Jan Eggum helt ut, selv om den ikke blir favoritten. Lars Lillo Stenberg med 'Pappa til alle Pappaer' er gullende god. knallende, rørende opprørende god.

Nå ja, jeg må bare høre den fire ganger til i dag nå så er jeg fornøyd. God fornøyelse... bestyrerinnen skal ut og danse til musikken i hele natt.

Heng ham ikke vent.... Ban ban

2007-01-04T20:55:00.000Z

Ban ki-moon. Bank-i-moon. Bank i månen?!
Redd for å si det, men hva sa jeg? (ok jeg har ikke sagt det høyt ennå men tenkt har jeg): En tidligere sørkoreansk utenriksminister som FN's generalsekretær... what? En diplomat, utdannet ved uni i Soul og et heller velrenommert i USA (ok - harvard da)en ny kost som skal feie frittalende Kofi med den sensuelle stemmen under teppet.

Nei, en bankmann er ikke mannen vi trenger, om vi nå trenger en mann. Personlig mener jeg at jeg ville passet mye bedre i rollen. Totalt uten ønske om å la hvert enkelt land bestemme om de vil ha dødsstraff, uten evne til diplomati, uten trang til å smøre Usa-nerne og deres dresserte aper, jo jeg ville blitt en skikkelig ny kost i FN. Synd da, at vi avspises med denne knirkende tørre mannen. Fortsetter han som han har begynt kan vi vente en nedleggelse av FN innen år 2014.

Ban the Ban man.
Du leste det her først.

On the sixth day of christmas

2006-12-30T22:31:00.000Z

my true love sent to me
a dictator hanging in a pear tree....

Yeah. Mye rart denne true loveren sender nå i juledagene. Men får vi noe vi trenger?
Hør bare hva han kom med denne jula
ei åkerhøne i et pæretre, to turtelduer (tenk som de skiter under juletreet), tre franske høner, svaner, stær og gjess som legger egg (hva er det med denne fyren og fjærkre). Et fløytespillere og ikke mindre enn tolv trommere! Hallo! Og så disse åtte budeiene og de ni dansende damene... Greit nok med ti lorder, de skal jeg nok finne en bruk for, de fem ringene også, men resten kan han holde for seg selv. Snakk om juleglede.

Opp og ned

2006-12-17T19:54:00.000Z

Julefred! Eia var vi der.
Det går over stokk og stein. Rett som man tror at man har kontroll så har man det ikke. Bestyrerinnen har vært opptatt med å ta viktige avgjørelser, forsøke å få politikere til å ta riktige avgjørelser, innimellom begravelse og familiestyr og forsøk på å bli ferdig med en jobb og fortsette i en annen. Når man tenker seg om går ikke tiden fort, det er bare så forbasket mye som puttes inni hver dag at det føles som om man spiller med i en gammeldags stumfilm; eller at noen har trykket på fast forward. Sikkert.

For et års tid siden rapporterte jeg i bloggen om trailermøter, eller heldigvis nestenmøter med trailere på svingete veier. Denne uka har jeg sett undersida på en russisk trailer på nært hold. Åhu, det var da snøen kom til Norge og ikke en laksetrailer hadde skjønt at desember i Trøndelag kan være glatt. Nei da. Men så gikk det bra for bestyrerinnens lille grønne denne gangen også. Men ikke for russeren som lå med magen bar og surra med sånn cirka 18 digre hjul i grøfta. Hvorfor i huleste kan de ikke frakte fisken i båt nedover til dette kontinentet? Ikke at det hadde hjulpet akkurat denne uka, storm over Stadt er ikke å spøke med det heller.

Søndag - den tredje i advent. Strengt tatt tror jeg egentlig det allerede jul jeg.
Lurer på om man kan bli gjenfødt med ski på beina?

Minor place

2006-12-02T16:35:00.000Z

Noen dager føler man seg som stakkars Manuel. Samme hva man gjør blir man straffet for det - livet slår en i trynet.

Nå burde man vært i sving med julestria, vaska, baka, vaska, besøkt trengende og nødlidende, vaska, handla, pakka inn og pakka bort. Kvinneavdelingen burde vært den rene bikube av aktivitet, og vinduene burde vært rene, i alle fall gjennomsiktige. Sånn er ikke livet i dag. Basil har slått til. Basil the basill. Hva gjør man når nys følger nys og hoste kule følger hostekule til innmaten truer med å komme ut. Bestyrerinnen snakket i dag med sin egen mor i telefonen, det tok flere minutter og flere samtaleemner før gamlemor oppfattet at det ikke var husets mannlige medlem hun snakket med.

Bellom dufs dys og host forsøkte man dog å gjøre sine bestyrerinneplikter både på kjøkken og andre kvinnerelaterte soverom. Og aldri hadde man trodd at man var så avhengig av en funksjonerende lillefinger til så mange ting. Et uheldig møte med knust glass har dermed ført til den totale inaktivitet i avdelingen. Endelig en god unnskyldning for å gjøre ikke noe. Om denne bloggen mangler noen æøå og linjeskift så skyldes det en ekstremt inaktiv lillefinger.

Vi får benytte anledningen til å varme opp til kommende anstrengelser. Og tenke over livets små og store tilfeldigheter. Som at det nå nærmer seg 13. desember, dagen da Saddam Hussein ble funnet i sitt hull. Noen som tror det er tilfeldig at dette skjedde dagen etter at Keiko gikk til de evige blåmyrer ???? (kan gå med på at det virker slik, men..)

Hvilket bringer tankene inn på den store mediabegivenheten for tiden: drapet på den tidligere russiske spionen Litvinenko. Som nå er den store store helten på alles lepper. Drept av Putin, drept av den russiske bjørn, drept av den russiske mafia, drept av tsjetsjenske opprørere, drept av ... plutonium. Mystiskere kan det neppe bli. Personlig har jeg en sterk mistanke til butleren, det var nok Jeeves.

Når man har fundert lenge nok over livet havet og kjærligheten mens Basil herjer som verst, er det på tide å fyre godt i ovnen, stjele pleddet fra katta og ha en skvett vodka i kahluaen. Det er der man finner en "liten plass" her i livet:

I've been to a minor place
And I can say I like it's face
If I am gone and with no trace
I will be in a minor place

Singing from my little point
And aching in my every joint
I thank the world it will anoint me
If I show it how I hold it

Hilsen fra Bonnie 'Prince' Billy - like gal som de beste.

Naar vi døde vaagner

2006-11-27T21:14:00.000Z

Det ville være fristende å skrive en blogg om fru Hagen. Eli, ikke utestedet. Alt for fristende å henge seg på dobbeltmoralens mediahorer som skamløst siterer skamløse avsnitt av den berømmelige boka uten strekkoder, samtidlig som de toer sine hender ved en latterliggjøring av 'forfatteren'. To fluer i en smekk for å si det sånn. Men kvinneavdelingen er dypere enn så, graver mer og holder seg for god til å nevne fruen i Hagen. Om ikke annet så av redsel for å få hår i suppa. Men det er nå avklart hvordan fruen alltid har stå-hår, teknikken vises på bildet til venstre. Det er nå en omseggripende mote, så omseggripende at TV2's nettsider gir oppskrift på hvordan....... Ytterligere forenklet blir saken når VG kan opplyse at det er Frp som betaler Elis hår. Say no more.

Der ser du - det var FOR fristende.

Siden sist har forøvrig kvinneavdelingens omgangskrets blitt beriket med enda en førtiåring. De blir yngre og yngre disse førtiåringene. Men tolerante som vi erfarne middelaldermennesker er så tolerere vi nye førtiåringers første famlende forsøk på å førtiårenes vei. Yupp! Grattis Marit!

Kvinneavdelingen har med bestyrtelse merket seg at en våpenhvile skal ha rammet Palestina og Israel. Nå tar det vel et par uker før Israel klarer å få lagt alle våpnene til hvile, det er ikke lite det arsenalet de skal plukke opp og legge ned. Da går det nok fortere fmed de palestinske våpendragerne, de begynte å kaste rakettene med det samme.

Sånn fortsetter det til de døde vaagner.

Tilbud og etterspørsel.

2006-11-22T21:07:00.000Z

"Eldre damer er mest sexy"

Denne overskriften i dagblablaet.no i dag fanget nok oppmerksomheten til mange eldre sexy damer. Som om vi ikke visste det. Litt skuffende var illustrasjonen:

Men vi kan ikke ha klaff med alt. Det er i grunnen nok at vi vet det selv.

(Mal)apropos: Er det flere enn meg som har lagt merke til at surpumpen Siv Jensen blir mer og mer lik landsmorderen Gro Harlem Brundtland? I fakter, i kroppsholdning, i arroganse, snart begynner hun vel å bruke drakt, kappe og pene pumps også.

Eh. Ved nærmere ettertanke er det ikke så dumt bildet over. Tenk å kunne slapp av sånn da dere? Men mellom lønnsoppgjør, jobbsøknader, pepperkaker, nisser og dverger, så er det ikke mye tid! ÅÅÅ som jeg gleder meg til stresset. Til de som måtte lure - i år ønsker jeg meg diamanter, nytt bad og elektrisk døråpner på garasjen. I prioritert rekkefølge. Den siste betinger selvfølgelig at det medfølger en handyhunk.

Herrlege London - for å sitere Merethe frå Sandnes. Hun får nå sagt det hun.

Neue Gestapo abteilung Gardermoen

2006-11-17T19:07:00.000Z

Avdelingen har definitivt vært inne i en stille periode - og det skyldes ikke adventstiden som så smått nærmer seg med faretruende tunge skritt.
Nei da, man har vært travell. Virkelig travell. Det er lenge mellom hver gang man trekker pusten. Sist jeg gjorde det var da jeg hadde vareopptelling etter siste årsmøte i Kloke Koners klubb av 1995-6 eller noe. Da kom diverse etterlatenskaper til syne, på de mest uventede steder. En skål passende for hvitløkmajones, fire poser majones, (ingen hvitløk), knekkebrød (!), en giftering (....nei jeg sier ikke mer), ost, egg og enda mer mat. Bemerkelsesverdig lite rester av vin, øl og Ooozo. Etter at katten hadde vært i kjøleskapet og forsynt seg av de siste restene av rekene, rensket og ryddet på plass etter seg, så var det kun værhår og enkelte frambein igjen av dem. Hva kan ikke skjules i en dameveske!?

Det er nok det de nye kontrollørene på Gardermoen også har funnet ut. Middelaldrende damer med passe mange valker, hengepupper og store håndvesker kan skjule det utroligste: Bomber, granater, terrorister og hva som helst ellers. Derfor: Best å ransake dem grundig. Be warned sisters, har du hengepupper så la det hanging low når du går gjennom kontrollen, ikke tro du kommer gjennom med bh med spiler! Gud forby, det kan jo skjule seg fire granater i hver spile! Og under hengepuppene kan det ligge hunder begravet, best å løfte og kjenne godt etter. Dongeribukse? HA. Metallknapper i dusinvis, potensielle bomber. Best å kjøre handa godt nedi buksa for å avsløre kjærringas terroristiske tilbøyeligheter. Hmf.. ingen ting der? Ha, flere valker rundt midja, best å kjøre noen fingre hardt inn i området der ribbeina etter all sannsynligvis befinner seg.

Og sånn fortsatte det. Men tre lightere fikk hun med seg gjennom kontrollen, terroristen.

Ventende reisende i kø bak terroristen får full valuta for pengene. Gestapodame beføler det uskyldig middelaldrende terroristfrø i full offentlighet. Og la det være klart - det opplevdes som et overgrep. På mitt forlangende om i det minste å få bli befølt i et avlukke (hm) kommenterte gestapistinnen munter: "HÆ jeg er jo dame, skal jeg be en mannlig vakt undersøke deg da?"

Jeg kommer til å politianmelde neste overgriper på Gardermoen. Bare sånn at de veit det!

Og kofferten kom hjem ti timer etter eierinnen... ikke rart, den ble sikkert befølt den også.

hmf. Måtte Israel ta dem

Valg

2006-11-08T17:54:00.000Z

Vanskelige valg

Man har ofte trodd at etterhvert som man blir lengre i tennene blir ens valgmuligheter redusert. På fler og fler områder i livet. Før ønsket man muligheter. Å ha mange valgmuligheter når det gjelder arbeid, bosted, partner, barn, det var engang i tida utopien. Dessverre var det ikke flust av muligheter den gang man ville ha dem. Man havnet på den arbeidsplassen som tilfeldigvis kom rekende forbi, man fikk de barn som tilfeldigvis gjorde seg gjeldende, man valgte det eneste bostedet som var økonomisk og praktisk tilgjengelig, og med hensyn til partner ... vel der ble valget mindre og mindre etterhvert som utvalget ble merkeligere og merkeliger. Uten at det skal utdypes. Trenger ikke rippe opp i alle feil og mangellapper heller. Men nå. Nå er man moden, satt, litt behagelig og har endelig godtatt at livet ble som det ble og akseptert at lykken er de små øyeblikk. DA! da kommer mulighetene. Ny bolig? Tja det lar seg vel gjøre. Ny partner? Javisst, en kveld på byen og så er det gjort. Ny jobb? Javisst, når man ikke egentlig vil så kommer muligheten til høyrere lønn, mer utfordringer, heder og ære. Som om man trengte det nå da!? Nå når man har forbedredt seg på at de eneste valg som gjenstår i livet er valg av rullator og løstenner. Eller østrogen eller ikke. Og ikke følger det garanti med valgresultatet heller, ingen garanti for lang levetid, tilfredshet og relativ lykke. Nei takke meg til flere valg. Heretter blir det en med brunost og en med salami hver dag.

Energisparing
I denne søte ekstremstrømpristid gjelder det å tenke alternativt. Når kulda krypper opp trappa og innendørsklimaet nærmer seg utetemperaturen en typisk trøndersk sommerdag, gjelder det å ikke falle for fristelsen til å skru termostaten på ovnen helt til høyre. Stopp i tide eller bli blakk. I stedet kan man ta i bruk tilgjengelige varmekilder, som katten. Eller marsvin for de som har det. Nei, ikke hiv dem på ovnen som nonnene i det franske klosteret i Grenoble gjorde med en viss type mennesker. Bare sleng katteskinnet rundt skuldrene. Og marsvinet legges under jakken på bringa (åå som jeg elsker det ordet). Varme i watt! Og så planlegger kvinneavdelingen en egen spare- og inntjeningskampanje om noen år. Når klimakteriet setter inn og somrene kommer i hetebølger hver andre time, da kan indrevarmen eksporteres til f.eks. snøsmelting for hele gata! Eller fjernvarme til drivhuset slik at man har roser hele året! Snakker om ubenytta ressurs.

Alternativt kan fjernvarmen sendes til Israel, hvor den kan brukes til tvinge israelerne til kollektive kalde bad. Gjerne helt til den siste drapsmann er druknet.

Årsmøte - bak glemselens burka

2006-11-01T17:47:00.000Z

Her sitter man under to tepper og fyrer på ovnen, alt mens katten gir katten. Det har vært gjort flere forsøk på å lage et referat fra høstens årsmøte i Kloke Koners klubb av 1995,6 eller 7. Men det er så rart med det - hukommelsen er ikke som den har vært Like fullt må en hardt arbeidende kulturarbeider gjøre sin plikt. Huset har vært stille og forlatt en hel uke nå. Tilbake på slagmarken ligger etterlatenskaper etter de ni muser. Forrige årsmøtes etterlate eiendeler ble riktignok tatt med dagen derpå, men stadig glemmer kvinner TING! Er det ikke rart? Lipgloss - where have you gone? Paraply? Ringen? Ja - pysjamas og parykk, samme hva så kan det glemmes. På samme måte som de ni kloke muser glemmer løfte om aldri mer å feste til lyse morgen, aldri mer føle seg forpliktet til å tømme barskap og vinkartonger. Glemt er det faktum at man ikke er tjue lenger og klarer seg med fire timers søvn. De kloke konene hadde mye til felles med denne luringen dagen derpå:

Adblock

De ni kloke koner blir nok ikke særlig klokere. Men neste gang... neste gang skal det ikke drikkes eller spises over evne. Neste gang skal man klare å bevege seg fra ni muser til Storås, til fots på egen fot og ikke hensovne i cafemusenes varme favn. Neste gang skal omgivelsene forskånes og de kloke konerne drar til fjells.

Idioti
Veldig så fort man blir vant til vold, drap og terror. Hverdagslige massedrap i Irak og Gaza lager ikke de store avisoverskrifter lenger. Helt til den store nyheten kom: Sadam dømdt til døden ved henging. Hurra. For Bush er det en stor dag. For kurderne er det en seiersdag. For Sadam sannsynligvis en mindre heldig dag. Hurra. En mann skal henges og rettferdigheten har seiret.. Hvem skal henges neste gang? Bush som med sine kumpaner i UK og 'det nye Europa' har sørge for at flere irakere dør hver dag nå enn det gjorde under Sadams storhetstid? Heng ham, ikke vent til jeg kommer. He is dead but he won't lie down.
Trippelmoralen florerer. Eller kanskje vi like godt kan kalle det umoral. Nå har Norge sendt soldater ned til Libanon for å hjelpe til med å stoppe Hizbollas våpenleveranser. Izzzrael dreper sivile, kvinner, barn - det er deres måte å stoppe våpenleveransen til palestinerne i Gaza. Men hvem stopper våpenleveransene til Israel? På Rema selges Jaffa-frukt. kanskje en ide å kjøpe alle, putte dem i en kanon og pælme dem over grensa til det lovede land? Drukne Israel i appelsinsaft lissom?
Mens dette blodbadet foregår i virkelighetens utkant skriver Adressa.no om viktige saker i sin utenriksavdeling.

Chateau de Prat

2006-10-24T19:36:00.000+01:00

Bare prat
Tiden kommer i klomper, i alle fall her i avdelingen. Nå har det gått en god klomp tid, sammenhengende og uten mellomrom. Innimellom klompene har man tid til gode venner og vin. En kveld på gode gamle Ericsen ble ikke som ventet, men man fikk dekt mange behov gjennom en flaske span Château de Prat...
Og det ble mye prat. Og nostalgi. Det var før i tida vi gikk på Ericsen, etter at den politiske lørdagsjobben var ferdig fulgte løksuppa. Senere kom ungene og barnevognene sto på rekke og rad utafor Ericsen. Den gangen røyka vi der også - reine terroren. Det må ha vært et høyreavvik.

Rettelse
Det har skjedd en feil. Bestyrerinnen gikk for en stund siden ut med forvirrende informasjon om menyen på høstens årsmøtet i foreningen Kloke koner av nittenhundreognittifem, seks eller sju.
For å være helt klar på dette: Menyen er krabbe, har vært krabbe og skal forbli krabbe. Man blir hva man spiser!

Nytt høyreavvik.
Ville du kjøpt bruktbil av denne mannen:

Nei. Ikke jeg heller. Men han er altså den nye visestatsministeren i det kjente demokratiet Israel. Overrasket er man dog ikke. Fascister fra Israel overrasker meg mindre enn en Jaffa-appelsin på Rema. Sjokkert ble man heller ikke over at Israel nå har innrømmet at de brukte fosforbomber under sommerens ferieopphold i Libanon. Men ulovlig, nei, det var det da ikke:

Lebanon had accused Israel of using the weapons but at the time Israeli officials said they were only for marking. Lebanese President Emile Lahoud said in late July: "According to the Geneva Convention, when they use phosphorus bombs and laser bombs, is that allowed against civilians and children?"
Doctors in hospitals in southern Lebanon had said they suspected some of the burns they were seeing were being caused by phosphorus bombs. Israeli forces said the arms used in Lebanon did not contravene international norms.

Det er èn lov for jøde og en for greker. Som det slett ikke står i et velkjent jødisk skrift.

Nei, det er jammen bra RBK har fått verden på skinner igjen. Og snart begynner HERREAVDELINGEN - radio for deg som liker herrer. Yupp.

Mann

2006-10-15T16:25:00.000+01:00

D'ekke lett å være mann. Noen ganger gjør de det ekstra vanskelig for seg selv. Ta denne mannen for eksempel, han mener menn bør bestemme at kvinner skal gå gravid i ni måneder og føde et barn de ikke vil ha. Mannskamp kaller han det, og i samme slengen klager han over at kvinner dominerer på alle samfunnsområder, at de har monopolisert makta i heimen og at det er der den egentlige makta i samfunnet finnes. Jasså nå. Så det er bare tull at makta i samfunnet ligger i styrerom og kapitalopphopninger? Godt å vite. Runar Døving heter han denne nye undertrykte lille mann. Hans dårlige skjulte bitterhet over å komme til kort her i livet gjør at han blander korta. Han blander ganske enkelt kjønn og klasse. Det han identifiserer som kvinners uante makt er en klasses makt, middelklassen. Mens maktmenna forlengst har gått over i overklassen har mange kvinner nettopp klart å karre seg opp i denne oppskrytte demokratibærende klassen. Det er ikke uten grunn at årets fredsprisvinner har valgt ut kvinner som de viktigste mottakere av sine lån til småforetak, og argumenterer med at nettopp kvinner kan gjøre mest ut av minst penger i land uten demokrati og menneskeretter. Demokrati. Makt. Penger. Tre ord som absolutt ikke har noen sammenheng. Men nok om det.

Det er å frykte at kvinner forblir i middelklassen en god stund ettersom den egentlige makta, d.v.s. kapitalen er en arena fremdeles monopolisert av menn, menn har hegemonien på børsen for å si det sånn. Døvings analyse basert på kjønn er så nærsynt og historieløs at man kan falle for fristelsen til å møte hans argumenter med hånlatter. Det er imidlertid ett poeng som viser hans totale mangel på gangsyn, og som gjør mer skade enn gavn i denne sammenhengen. "I livmorsfeminismens perspektiv har kvinnen også klart å gjøre seg til den naturlige samværspartner til barnet", skriver Døving, og sparker beinkrok på sine egne argumenter.
En ting er at han i likhet med mange andre menn på samme side i samfunnsdebatten ikke helt mestrer begrepene 'feminisme' og 'livmorsfeminisme' og andre krevende nyord. Alvorligere er det at han med dette mener å bevise at likestillingen har gått for lang i kvinners retning. Tingen er herr Døving, at dette argumentet nettopp viser at likestillingen IKKE har kommet langt nok! At mange kvinner fremdeles kan stole på lover som gjør at de ved samværsbrudd får hovedomsorgen for barna, er at det likestillingen ennå har et stykke å gå. Likestilling blir det først når menn som en selvfølge må ta halvparten av all omsorg for barna, emosjonelt så vel som økonomisk. Omvendt lille venn. Slik går det når bitterheten skygger for fornuften, selv for en forsker.

Døvings kronikk i Aftenposten følges opp av Dagbladet som har fått for vane å intervjue Aftenpostens kronikører for virkelig å kunne flyte på harrybølgen. Det var jo slik Gaarder fikk så hatten passa. Åkkesom, i Dagblades melkeintervju
får Døving utdype sine argumenter og vrede over 'livmorsfeminismen'. (KA FARSKEN) Særlig fengslende er hans argumentasjon for at kvinner ikke skal bestemme over kroppen sin sjøl:

- Jeg har en venn som har fem aborter bak seg. Han ville ha alle barna.

Akkurat ja. Hvis denne vennen til Døving har kjørt fem kvinner på tjukken, og alle har tatt abort ... ja da kan man jo lurer litt både på mannen og hans motiver. Hørt om kondom? Slike uansvarlige mannfolk er det jo ikke noe vits i å reprodusere, det må vel alle skjønne. Bedre argument for at kvinner skal ha rett til å bestemme sjøl har jeg knapt hørt!

Nuvel. Døving er en raring. Selv når han har rett fører han en så klumsete og sutrende argumentasjon at man får lyst til å bruke prevensjon, hver jævla gang. Han gjør menn en bjørnetjeneste og hindrer vår felles kamp for en likestilt barnefordelingsnorm.

Klart for årsmøte!

2006-10-12T19:34:00.000+01:00

Vi nærmer oss raskt tiden for nytt årsmøte i Kloke Koners Klubb av 1996,7 eller 8...
Riktignok er det bare et drøyt halvt år siden siste årsmøte (referat et stykke ned på denne siden), men vi er rause vi i klubben. To årsmøter pr år er det minste man må ha. Kvinneavdelingen er allerede klare til mottakelsen. Nye stoler er innkjøpt. (De forrige var tilpasset Kloke Koner anno 1996,7 eller 8..). Og nygammel trapp er på trappene. Hva mer kan man forlange? Det er rart med det - når de kloke koner møtes går det ofte hardt utover det meste, så bestyrerinnen har kne- og albuebeskyttere klare.

Menyen er ikke klar. Valget står mellom lammelår (av ungsau), vill unglaks, eller rett og slett okse. Det kommer litt an på hvilken fase månen står i når dagen opprinner.

Som en oppvarming bes medlemmene lese følgende tekst av Tage Danielsson. Kjenner jeg mine Kloke koner rett er det ingen som lar seg avskrekke av tittelen "Pornografi". Tvert i mot:

Han hette Sverige och hon hette Norge. De älskade varandra från första stund.
-Vill du förena dej med mej, sa Sverige till Norge en vacker vinterdag.
-Ja, gutten min, sa Norge och log med hela Sognefjord.
-Låt oss ligga tillsammans mellan Östersjön och Atlanten, sa han.
-Hvor du vil, min elskede, sa hon.
Så lade de sig tätt sammanpressade. Han smekte henne mjukt över Nordkalotten.
-Så sterk du er, min elskede, sa Norge. Og ikke er du særskilt neutral heller, som stygge tunger vil ha det til.
Han kysste henne varligt på Galdhöpiggen och Glittertinden.
-Du kjennes meget bedre enn Danmark, viskade hon.
Han kände ilningar ända uppifrån lappmarken och långt ner i Småland.
Boren och Roxen vattrade sig förväntansfullt.
Plötsligt sa han:
-Du, jag har aldrig varit i Oslo.
-Da syns jeg det är på tide, sa Norge smeksamt uppfordrande.
Han tog vägen över Morokulien.
De älskade häftigt, så att marken skalv, ty ingen kärlek är så stark som den mellan två länder. Snön smälte undan ända upp till Treriksröset, och det pryda Finland bankade upprört i väggen.
-Du är underbart mjuk på Hardangervidda, viskade Sverige ömt.
-Vær stille, min elskede, sa hon och smekte honom över Gävle.
De smalt samman i en väldig omfamning längs hela Kölen.
De älskade länge, länge.
Unionen upplöstes först 1905.
© Tage Danielsson

Teksten er fra Tage Danielssons bok med den geniale tittelen "BOK".

Garantert garanti

2006-10-10T19:48:00.000+01:00

Adblock

Kan ikke for det - noen ganger er det bare så utrolig fabelakti å være nostalgisk. Men når man snakker om Beatles kan man vel ikke kalle det nostalgi. I likhet med flere andre gamle gubber er de fortsatt eldst. Til forskjell fra andre. Og for deg som ennå ikke har oppdaget fenomenet: Se til å skru på radioen kl 22.00 (Nrk P1 selvfølgelig) og få med deg Kvinneavdelingens naboavdeling - den betydelig mer dominerende Herreavdelingen. Så har vi noe å snakkes om når vi møtes. Og pass opp, det er vanedannende og må nytes med et glass god vin. (ok - nok at det er vin, programmet er så godt at vinen kan være jævlig dårlig uten at du merker det)
Hekta kan man også bli på fenomenet YouTube. Ikke prøv å se alt! Men søk på hvasomhelst og hvasomhelst kommer opp. Du verden så arti man kan ha det med en pc, et bredt bånd og noen nettadresser! Og en radio da.

Troll til kjærringer

2006-10-05T20:28:00.000+01:00

Kvinneavdelingen er tilbake til seg selv. Maskeringstape og aviser, malingssøl og terpentinlukt er erstattet av en ny-gammel trapp i dadaistisk stil. Tittelen på dette bildet av Marcel Duchamp er "Nude Descending a Staircase" - altså en perfekt illustrasjon av avdelingens tilstand rett som det er.

Nu, alle kvinner er ikke like velkomne i kvinneavdelingen. Mens jeg denne skjønne høstkvelden nyter Lebowski på Nrk, vil jeg endelig komme med en lenge lovet utdriting av kvinner. Rettere sagt av en viss type som liker å kalle seg kvinne men som ikke har noen rett til å bære tittelen. Jeg vil frata denne typen all ære, rettigheter og respekt, inkludert selvrespekt, bare så synd at de neppe har iq nok til å skjønne at de er skyteskive for avdelingens vrede. Og avdelingens vrede kjenner ingen grensen. Bare se på Israel som bestyrerinnen gang på gang har kastet for ulvene i denne spalten. Nå er de jaggu ute av Libanon. Og snart er de ute i ørkenen der de hører hjemme. Uten TV, klagemur og kalott som seg hør og bør. Og der skal snart alle kvinner av arten som her beskrives også snart befinne seg.

Hun som tror normalt er å være teit. Den bortskjemte drittungtypen som aldri har stått på andre ben enn andres. Jeg vil ha viljen min uææææ. Meg, meg og meg. Kjenner sorten? Først når seriern er fullkommen kan hun fullt ut nyte sin nyvunne offerstatus: Stakkars hun, fattig, utslitt og alene. Og helt uten skyld.

Herved erklæres alle disse tispene (nei jeg er ingen stor hundeelsker bortsett fra de søte små) for degradert fra kvinnelighetens fellesskap. Måtte skammens merke teipes i deres panne. Den tenker jeg satt - offer lissom.

På trappene

2006-10-01T20:24:00.000+01:00

Det ser så lett ut, på TV. Jeg skulle bare male litt på en trapp. En trapp har gelender, bestående av ørten stålstenger. En trapp har en underside. En trapp har trinn, som ikke skal males. Og hvor slutter og begynner egentlig trappa? I taket? I gulvet? Det som så ut som en kjapp søndagsjobb har nå utartet til to ukers mareritt. Er noen klar over hvor vanskelig det er å male små runde stålstenger? Uten å søle altså? Av erfaring vet jeg nå at det er rent sagt umulig. Uten å ha klart noen av oppgavene tilknyttet trappemalingen har jeg gitt opp halvveis i prosjektet. Fremdeles ligger milevis med maskeringsteip sånn cirka i nærheten av kantene på gelendret. Fremdeles er plast og aviser dandert noenlunde i riktig retning, sånn at dryppende trappetrinn (som ikke skulle males) gjør minst mulig skade på omkringliggende områder. Kattas hale har fått ny farge, panneluggen var blond, nu mere er den koksgrå, min altså, ikke kattas. Negler, fingre og en albue har umiskjennelig flekker av rødt og svart, og det er ikke neglelakk noe av det. Sånn har en regntung høstdag gått sin vei.

Lyspunkt er det da at det endelig er kjølig nok til å forsvare forsiktig fyring i ovnen. Men det er jaggu det eneste lyspunktet også. En tur ut på den våte mørke veien i kveld viste seg å være rene risikosporten. For de uinnvidde, når RBK spiller på Lerkendal (fotball...) parkerer trondheimere i hytt og pine langs alle veier i fire kilometers omkrets. I tillegg treffer man kamikazesyklistene som må ha fått løfte om evig liv av en eller annen profet dersom de mister livet på veien. Lys? nei. Refleks? nei, sykle på fortau? nei. Det går så bra å sykle midt i veibanen, gjerne to i bredden, uten lys. Drittsekker.

For å toppe bunnen så svartner dagen enda mer når man presterer å rygge over sigarettpakken, nesten full og rådyr som den er. Med begge hjula.

Men for at dagen ikke skal slutte helt i det mørkesvarte:

Apropos sykelønnsordningen

2006-09-24T13:12:00.000+01:00

De trenger nødvendigvis ikke tro at De er syk, selv om De er sengeliggende når De våkner om morgenen.

Arne Hestenes

Travell

2006-09-21T20:03:00.000+01:00

Det var da pokker så vanskelig å finne tid til alt! Hvor ble det av de rolige høstdagene?
I morgen er det allerede Rosh Hashana! Jo, da. Det jødiske nyttår er her - endelig. I morgen er det år 5767! Kvinneavdelingen har fått melding om det fra sine jødiske kontakter. Ikke ante man at de lå så lange foran. Av og til har man tenkt at det tvert i mot befinner seg litt etter. Late starters liksom. Men skitt det samma: God Rosh Hashana. Her på avdelingen unner vi alle en fest - det står ikke på det.

Vi unner også våre palestinske kontaker et godt nytt år. I Gaza by spesielt, ønsker vi Hassan godt nytt år. Om han ennå lever. Det hadde vært fint om han kunne besøke sine slektninger på andre siden av muren. Det hadde vært fint.

Vi unner også våre Libanesiske kontaker et godt nytt år. Måtte det vare lenge. Kanskje de bør tenke på å flytte Libanon? Hadde enda Israel brukt Norske klasebomber! Da hadde de i alle fall blitt testa, nå om ikke før. Hvorfor? Tja, Stortinget har jo pålagt regjeringen å arbeide for et internasjonalt forbud mot slike våpen,og da må de jo teste hva de skal forby. sånn at de vet det altså og ikke tar feil og forbyr en håndgranat istedet. Eller en virusbombe.
At et av landets flotteste og mest tilgjengelige fjellområder er langt på vei stengt for allmennheten på grunn av faren for blindgjengere, det får så være.

Lett er ikke verden å forstå, men som jordmora sa: Hvem fan har sagt at det skal være lett.

Det er med bange anelser bestyrerinnen i morgen setter seg på et fly. Hun skal i alle fall huske å ikke skrive noe på lappen hun pakker tyggegummien inn i. Israel bør tas for eksempel.

Hva menn vet!

2006-09-13T18:45:00.000+01:00

Dagens aviser var jaggu interessant lesning. Det er nå vitenskapelig bevist at menn er smartere enn kvinner. Som om vi ikke har sett mange nok bevis på det før. Slike gode nordmenn er sikker ikke kvinnelige. Og veldig intelligente. Politimenn i Trondheim er også særdeles ukvinnelige og smarte. Men det endelige beviset på menns overlegne smarthet er vel denne karen her:Men kan vi på grunn av disse bevisene på menns stupiditet si at kvinner er smartere enn menn? Nei. Absolutt ikke. Selv om en opptelling av antall dumme menn i denne videoen kan få selv den mest liberale til å vakle.

Nei, vi få gå over til å mobbe israelere, uten at jeg kan forklare verken kjønnsforskeller eller smartness gjennom en analyse av denne historien, klippet fra PåTeppet:

An Israeli recently arrived at London's Heathrow airport. As he fills out a form, the customs officer asks him: "Occupation"? The Israeli promptly replies: "No, just visiting".

Mens man venter på neste iq-bevis, kan vi dumme forlyste oss som best vi kan. Du la vel merke til at artikkelen var plassert i Aftenpostens helse-kategori. Framtidas sykefraværsstatistikk kan komme til å se mye værre enn pølse-hansen frykter dersom aftenpostens utsagn er sant, hvem har vel tid til å gå på jobb!?

Peace, Propaganda & The Promised Land

2006-09-10T13:18:00.000+01:00

Peace, Propaganda & the Promised Land provides a striking comparison of U.S. and international media coverage of the crisis in the Middle East, zeroing in on how structural distortions in U.S. coverage have reinforced false perceptions of the Israeli-Palestinian conflict. This pivotal documentary exposes how the foreign policy interests of American political elites--oil, and a need to have a secure military base in the region, among others--work in combination with Israeli public relations strategies to exercise a powerful influence over how news from the region is reported.

I skyggen av 11.september-minneprogrammer, i skyggen av svenske valgskandaler, såper, atomlekkasjer - Palestina er fremdeles okkupert! Det er rart m det, men vi glemmer så fort medias oppmerksomhet snur seg mot noe nytt. Israel er fremdeles okkupant, Israel får fortsette som før, på tross av, eller på grunn av, mediaoppmerksomheten. Ta deg tid til å se denne videoen fra Google. (Ikke bare for å beundre bestyrerinnens fantastiske dyktighet som gjorde at hun klarte å få plassert videoen på bloggen ved første forsøk!!)

Når man så har fått dagens dose med helsebringende kildekritikk kan man sette seg i søndagsstolen og glede seg over det man tross alt har oppnådd, selv om det ennå gjenstår noe på det internasjonale plan.

Vinterens vedforsyning er i hus, om ikke i perfekte stabler så i alle fall i stabler. Så lurte jeg el-kapitalistene på noen tusenlapper i år også. Den lokale vedforhandleren går i det minste i rutet skjorte og grønne nedbretta støvler, og kjører Valmet, ikke BMW.

Løse skruer

2006-09-03T18:44:00.000+01:00

Årets første høstdag har gjort sitt beste for å fylle de desperate vannmagasinene til kraftverknissene. Det er fare for vannplaning på kvinneavdelingens plen. Høst er også fårikåltid, noe som sauene i nærområdet har været (sic!). I går stakk tre av dem av fra saueavdelingen lenger oppi gata. I to dager har de vært på fri fot blant biler, gressplener og saftig rhododendron, fråtset i plener, solsikker og ripsbærbusker mellom høyblokker, rekkehus og asfalterte parkeringsplasser. Personlig unte jeg dem den siste friheten før fårikålgryta, og sverger høytidlig at jeg i år ikke skal koke en eneste kål med får.

På den regnvåte dagen har umbracomusklene fått gjennomgå. For de som ikke vet hvor umbracomusklene sitter så ta en tur på Ikea - kjøp et passe stort antall flatpakkede spisestuestoler og sett i gang. Etter kort tid vil de nevne musklene begynne å si fra hvor de er. Der ja. Så nå er avdelingen klar for neste årsmøte i de kloke koners klubb av 1995,96,97 eller hva det når var, med stoler som passer alle kvinnerumper. Dessuten har man 12 ledige umbraconøkler i tilfelle noen trenger det.

Noen burde kanskje ta med seg en umbraconøkkel til de løse skruene i forsvarsdepartementet.
Mens SV for tre år siden protesterte mot løse planer om testing av Israelske ubåter i norsk skjærgård, sitter det samme SV nå i regjering som tillater nettopp det de protesterte mot i 2003. Og hvem er det nå som protesterer? Jo, Kåre Willock! Gode gamle fugleungen Willock, aldri hadde man trudd at han skulle bli en helt hos tidligere rabiate rødstrømper med radikale røtter. Aldri! Men det er noe med enkelte gamle menn. Når de blir gamle nok så blir de til søte, gode og modige. Men hvorfor i huleste er det at menn må bli gamle før de tar til fornuften? Hvorfor kan ikke litt fornuft slippe inn hus dressbrigaden i forsvarsdeptet allerede NÅ - nå mens de har makt? Hvorfor må menn av begge kjønn være blotta for modighet så lenge de har makt, for så når de blir avfeldige og maktesløse virkelig å skinne som perler på fornuftens himmel? Ære være Kåre Willock for hans tapre protester mot vanviddet og dobbelmoralen, men i virkeligheten blir de bokstavelig talt bare et lite fuglepip som forsvinner i kanontordenen.

Synd.

Vi som slapp unna

2006-08-26T23:22:00.000+01:00

Det har ikke gått avdelingen forbi at det er bryllupsdag i kongenorge. Slett ikke, royalistene blant oss har sørget for at vi er veldig oppstasa i anledning kronprinsparets ett?to?tre?fire? års bryllupsdag. Tida går fort. Men ennå gleder vi oss stort over at vi slapp unna.

Tenk bare! Hvilke mørke hemmeligheter massemedia ville ha mesket seg i dersom kronprinsen skulle ha funnet seg en i kvinneavdelingens bekjentskapskrets- enn si bestyrerinnen herself!
(sett bort fra aldersforskjellen som ville ha skapt revolusjon i ekteskapsmønstret..)

Hvem ville ha likt å få sitt pass påskrevet slik som stakkars Matte Merit. Hun er ikke noe verre enn oss andre, bare så dere vet det! Enkelte av oss når hun knapt til knærne når det gjelder dårlig rykte... eller "utagerende festing" som det nu mere kalles.

Lykkelig kan vi alle være, alle potensielle kongelige er bortgiftet så vi slipper å engste oss for å få pressa på nakken.

Tilfeldig? Neppe.

Takk som spør

2006-08-26T21:10:00.000+01:00

... jeg har det bra. Visstnok har det vært en svært tung uke, dagene stappa med kødd. Men jeg har det bra. Dagene fylt med konflikter, stress og misnøye, men jeg har det jo bra. Uken ligger som en byrde på skuldrene og trykker plattføttene enda lenger ned i sandalene. Sommeren er brukt opp nå, men jeg har det bra.

Det samme kan man ikke si om de unge kjekke fotballspillere som har fått kroppene sine misbrukt...... i "litterær" form. Eller for å si det med Adressa: "Lille-Per misbrukt". Ajaj. så det var sånn kvinner har følt det... nei forresten, bruk av kvinner kan knapt kalles misbruk.

Som Napoleons lærere sa til han da han var guttunge: "Du vil ikke nå langt unge mann...."(sitat fra Europahistorien i kortform på NRK2 på lørdagskvelder.... hva ellers skal en kvinnelige kropp gjøre på lørdagskvelden når apatien har fått varig oppholdstillatelse i kvinneavdelingen). Ja nei det hadde de jo rett i. Napoleon kom jo ikke langt som vi vet!?

Det er noe med de fleste menn over en viss alder, Napoleon og Mahmoud Ahmadinejad inkludert. De tåler f.eks. ikke kvinnelige sjefer. Eller dyktige kvinner generelt. Skulle du tilfeldig vis være kvinne, dyktig og vet at du er det, ja da ska du se det går ikke lenge før du hører tisking og hvisking i epostene: "Hu derre er sånn som smisker med sjefen, hu derre roper 'se meg sjef' hele tida, hu derre altså! Vi andre gjør en jobb og er fornøyd med det vi." Ja nei hvorfor i all verden skulle en kvinne være dyktig om det ikke var for å smiske med den mannlige sjef. "Hun er sikker også lesbisk, ja noe å se på er hun jo ikke (ikke at det hadde hjulpet) ...må være kvotert inn."

Kvotert er Øystein Djupedal. Definitivt. Kunnskapsministeren som er barnehagers og småskolers store beskytter. Dikke, dikk - leve forskningen - dikke dikk.

Men altså, takk som spør, det står da til liv.

Penis, sjokk og trønderskole

2006-08-22T18:46:00.000+01:00

Penis-sjokk på trønderskole. Det var en av de pirrende overskriften i Adressa.no i dag. Hva er et penis-sjokk? For ikke å si hva er en trønderskole...
Ved nærmere ettersyn dreide det seg ikke om en penis men om en skulptur. Som noen trodde forestilte en penis. Ja, dette er virkelig oppsiktsvekkende. Dersom elevene ved denne skolen tror at dette bildet forestiller en penis da står det ikke bra til med ... botanikk-undervisningen i norsk skole. Hallo!?!?!

Men man skjønner jo at noen fikk penis-sjokk, ikke ante man vel at en penis så sånn ut.

Og trønderskolen, det er vel der man lærer å bli trønder da?

Fem dager i Berlin

2006-08-17T19:37:00.000+01:00

Visste du at Berlin har mer enn 170 museer? I løpet av ei lita arbeidsuke fikk jeg med meg tre. (Og en liten konferanse da..) Ett av museene var så interessant at jeg gikk dit tre ganger. Det var Deutsches Historisches Museum - med en ny utstilling av året. Utstillingen viser et nytt Tyskland. Jeg likte det nye Tyskland jeg. Og ta en titt på museets heimeside... da har du noe å gjøre de neste dagene.
I tillegg besøkte jeg selvsagt det to uker gamle DDR-museet som blant annet bød på uventede minnebilder fra egen oppvekst ytterst på den nøgne. DE nettsidene anbefales også - ikke bare for spesielt interesserte.
Men poenget med denne historien om Berlin er ikke museene. Men heller den paradoksale situasjonen som oppsto når man befant seg i en by som var bombet sønder og sammen for 60 år siden - samtidig som fjernsynsbildene viste utbombede byer og landsbyer i Libanon.

Krigens meningsløshet blir tydelig: hvorfor all ødeleggelse, hvorfor all redsel, frykt og flukt, når man etterpå bygger opp og rekonstruerer, skaper gode liv, gode byer på nytt og på nytt. Historien går i loop. Libanon rives ned og ødelegges, som Berlin og andre byer før. Og så må man nok en gang reparere, rekonstruere, og tette igjen kulehullene. Verdens museer vil alltid ha nok vanskelige historier å fortelle. Kan noen av dere fortelle hvilken byer som er lagt i ruiner i hvilket år ble de lagt i ruiner og hvorfor ble de lagt i ruiner og hvor mange mennesker døde i ruinene og hvorfor døde de i ruinene og hvem bor der nå?

To sum it all up: Sommerfall

2006-08-11T20:30:00.000+01:00

Det er ingen vei utenom, selv om varmen er plagsomt tilstede så er sommeren i ferd med å klappe sammen. Lufta har skjerpa seg, lyset er kortere, rushtrafikken lengre. Hagen henger med underleppa nå, roser og ringblomst slipper fargeklatter hemningsløst rundt seg, insektkoloniene har begynt å trekke inn i huset og bevingede vesener dukker opp på de merkeligste steder når man i sene nattetimer slår på lyset. Men det har vært en varm og vakker sommer i kvinneavdelingen, full av solkrem, latter og lått (nei ikke flått).

Rart med det, når temperaturen kommer nær smertegrensen er det vanskelig å bare deppe over verdenssituasjonen. Enten man vil eller ikke blir man innimellom i forbasket godt humør.
Noen gode venner stikker innom for å hjelpe til med å tømme hvitvinkartongen(e). Andre byr på ostekake på byens beste sjekkested for useriøse frimerkesamlere. Og så er det de som lokker en ut i fristelsen til uansvarlig omgang med hvite russere. Og når alle ferierende har kommet hjem fra sine eksotiske ferier i Setesdalen, Berlin, Bali eller Cannes - da blir det enda mer fart på gamle damer.
Men kveldene blir kjøligere og innbyr mindre til døgnåpent uteliv, aktiviteter begrenses mer og mer til å foregå inne, bak lukkede dører, i det skjulte så og si. Og det er kanskje ikke dumt, når alt kommer til alt er det mye som best egner seg der.
Bestyrerinnen starter høstsesongen med sedvanlige gode forsetter: Hun skal/bør slutte å røyke, gå ned tjue kilo (de som kom på da hun slutta å røyke forrige gang...), gå på elgjakt, skaffe seg en fantastisk elsker, huske å bruke tanntråd, bli et bedre menneske, skape fred i verden, avvæpne Israel, finne drømmemannen med masse penger, stort hus, hytte ved sjøen og feriehus i London... ja, det er viktig å ha noe å gjøre. Lediggang er roten til alt.

Mens hun venter på energi til å starte realiseringen av de gode forsetter, forbereder hun julen. Vil spesielt nevne at dersom noen lurer på hva de skal finne på til julegave i år så ønsker hun seg bildet over, av Berit Viken. Og en Andy Warhol sier hun heller ikke nei til. Det er en tom vegg i kvinneavdelingen. Denne ville passe ypperlig.

Bush Baby

Det er så rart med unger, de sier det de mener, uansett hvem de snakker med. Unger og fulle folk.

Det er ikke så mange unger i kvinneavdelingen for tida. Men en dag fikk hun besøk. To rakkerunger med lekefly - og fjernkontroll, rettere sagt det var bare fjernkontrollen de hadde med seg da de tok kontakt med bestyrerinnen som sto med rompa i været i ugressbedet. Det hadde seg nemlig slik at flyet hadde landet på kvinneavdelingens tak. En heller kinking situasjon, men som kvinner flest er bestyrerinnen fra fødselen av utstyrt med en masse løsninger. En stige kom fram fra glemselen, gutt nr to hadde rulleskøyter på beina så han måtte vente nede mens gutt nr en sammen med bestyrerinnen manøvrerte stigen opp på verandaen i 2.etg. og derfra var taket tilgjengelig og flyet kom igjen på vingene. Ved nærmere inspeksjon viste det seg at fjernkontrollen sto på "off", hvilket gutten med rulleskøytene kommenterte: "Å ja, de va dæffer æ itj klart å styr d oinna take ja".

Mens man er inne på det:
En liten gutt fortalte bestyreren om sine mange Pokemoner (eh.. de derre greiene) - en av dem var visst over 450 kilo! Han er nok sterker enn meg, sa bestyrerinnen med fattet interesse, for å ha noe å si ettersom Pokemoner er heller ukjente vesener på avdelingen. "Og ja, hain e my tønger sju, du e sekkert itj meir einn hoinner kilo du!"

Observante lesere (ok, den ene observante...) vil ha lagt merke til en ny lenke i bestyrerinnens anbefalinger: Jewish Voice for Peace. Takket være Merete's World, exile in Amsterdam, fant jeg tilslutt en organisert jødisk opposisjon, som ulikt Mona Levin ikke er "satt under et lydighetspress til å ta avstand fra den ene part". Hva i all verden betyr det... satt under lydighetspress...???? Hei du, jeg er satt under lydighetspress og kan ikke annet en ta avstand fra den ene part....

Hermed tar jeg avstand, forsaker djevelen og hans verk: Israel.

Rakett i ræva!

2006-08-07T18:10:00.000+01:00

Kan noen fortelle meg hvilke raketter Hizbolla sender mot Izzzrael? Er de veldig små og skytes de opp fra kaseroller?

Hvordan ellers kan de skytes opp fra bolighus, sykehus og FN-lokaler?

For det er jo Hizbolla-stillinger Israel bomber. Så da må jo rakettene være så små da. Eller?

Og kan noen fortelle meg hvordan folk med ødelagte armer og bein, med slanger og nyopererte sår kan flykte fra Sør-Libanon når absolutt alle veier og all infratruktur er ødelagt?

Riktig nok var det en jøde som en gang sa til en lam mann at han skulle kaste sine krykker å gå... men det var lenge siden det. Beina er ikke som de var.

Og hvordan kan Mona Levin sammenligne Jostein Gaarders kronikk med Hitlers Mein Kampf? Dama må være knept. Sannsynligvis.

Og kan noe si meg hvor det blir av den globale jødiske nasjonens protestskrik mot apartheidstaten Israels ødeleggende terror? Finnes det overhodet kritisk tenkende jøder i denne verden?

Og kan noen si meg hvorfor jeg ikke har lov å stille det siste spørsmålet?

Plutselig tilbake

2006-08-06T15:45:00.000+01:00

En lang pause har det vært. Og sånn skal det være om sommeren men plutselig kommer man tilbake til høyt gress, tørre planter og egne og andres skittentøyvask. Noen ganger vet man at man må gjøre ting om att og om att, slike jobber har sjelden noe spenning kyttet til seg: vaske kopper, klær, vanne planter, gi katta mat, lage middag, vaske, vaske....
Men så er det andre ting som man kanskje gjør bare èn gang i livet: gifter seg (hvis man har evnen til å lære av egne feil), reiser jorda rundt, spiser ekte tyske pølser med potetstappe i Berlin, og så videre. slike ting kan være hyggelige, eller fatale. I alle fall er det noe man husker så lenge man lever.

Det er en tredje kategori ting man gjør - de man kanskje har gjort for siste gang. Når vet man om det er siste gang man bader i sjøvann, når er siste gang man drikker en white russian, on the rocks, eller besøker et sted man trodde man alltid ville komme tilbake til? Når elsker man for siste gang, når er man lykkelig for siste gang? Når er man ulykkelig for siste gang?

Når er siste gang man lar seg begeistre og rive uhemmet med på andres ideer? Når er siste gang man går lettere oppskremt blant kyr ved Tugelas bredder? Når er siste gang man snakker med en venn som flytter fra byen?

Når er siste gang man spiser jordbær med fløte, karamellpudding slik den var i barndommen, tygger sweetmint og klør et myggstikk. Vi burde få en advarsel av og til, når ting er i ferd med å skje for siste gang. Sånn at vi kan nyte. Siste gang man spiser ostekake på Ni Muser, det bør skje med brask og bram og dokumenteres. Den siste gang man går barbeint på en kjent sti og lukter nyslått gress og varm jord bør skje med andakt, i visshet om at det er siste gang. Men hvor ofte tenker man ikke "dette skal jeg jammen gjøre mer" - og så går dagene, ukene og årene, vi glemmer og blir glemt. Stiene gror igjen og så kan vi aldri finne tilbake til den plassen, den følelsen, smaken eller lukten.

EN ting er sikkert - det er ikke siste gang vi gråter for Palestina og Libanon, ikke så lenge Israel, dette enfant terrible, får herje uten grensesetting. For en gangs skyld skal jeg anbefale Jostein Gaarder for mine lesere. Skulle tro han hadde lest denne bloggen før han skrev kronikken i Aftenposten. Så nå er det klart for kulturboykott av Israel. Hvem blir med?

Må bare si det

2006-07-23T17:07:00.001+01:00

THOR THOR le Tour er over men for en finale!!!!!
Vant prologen, vant Paris...............
YEAH!
Måtte bare si det.

Sunday, bloody sunday

2006-07-23T11:25:00.000+01:00

Situasjonen i Palestina og Libanon har overskygget sommerferien. Sola skinner og lokker til late dager og nytelse. Sola skinner også i Beirut, i Tyr og i Gaza. Den samme sola.

For første gang på lenge ønsker man å gå ut i gatene, kaste stein på israelske representanter hvor enn de er, rive israelske varer ut av butikken, skrive leserinnlegg i aviser, boykott boykott. En gang i tida klarte VI - verdenssamfunnet - å knuse apartheidsystemet i Sør-Afrika, vi og de sammen. Hvorfor tror man at Israel ikke er sårbar for de samme prosessene? Hvorfor kommer unnskyldninger og bortforklaringer som "umuliggjør" en verdensomspennede økonomisk, kulturell, militær boykott av den rasistiske fasciststaten Israel?
Journalister med vettet i behold burde foretatt en undersøkelse av de metoder og mekanismer som gjorde Sør-Afrikaboykotten effektiv. Hva var forutsetningene innenfor og utenfor som til slutt knuste apartheidstaten og hvordan kan de samme forutsetningene skapes i forhold til Israel? Det er mye forskning på dette området, lett tilgjengelig for den som vil lese. Eller det kan være nok å ta en prat med de som fronta kampen mot apartheid i Sør-Afrika.

Min påstand er at mye ligger til rette for at Israel kan knuses NÅ. Sørafrikanske motstandsfolk i ANC og anti-apartheidkreftene ellers satt i eksil i vesten. Alle de høyt utdannede, kulturelle og akademiske eliter brukte eksiltilværelsen til å motarbeide apartheid, samle penger, våpen, mat - til å skape en verdensopinion til støtte for arbeidet sitt. ANC's fotsoldater av alle kalibre opererte fra utlandet, og mange svarte afrikanere fikk for første gang mulighet til utdannelse. Anti-apartheidbevegelsen i Sør-Afrika var og er klar over at deres store suksess gikk på bekostning blant annet av den palestinske motstandskampen. Oppmerksomheten de fikk trakk blikket vekk fra andre like fortjente motstandskamper. Derfor er det på tide nå at vi mobiliserer alle krefter i kampen mot Israel. Forutsetningene burde ligge til rette: Jøder verden over inngår i alle typer eliter, de har store påvirkningsmuligheter, og de er ikke alle i USA. Hvorfor ser vi ikke noen jødisk oposisjon, hvorfor organiserer ikke antifascistiske jøder seg mot fasciststaten Israel?

Hovedårsaken til at apartheidsystemet i Sør-Afrika holdt seg så lenge var støtten fra USA. Dette mønstret gjentar seg nå i forhold til Israel, bare enda tydeligere og enda mer morbid enn for 20 år siden. USA sender bomber til Israel med ilpost for å at deres håndlangere zionistene skal gjøre den skitne jobben: knuse Hezbolla og sikre USA-kontroll over olje politikk og våpen i området. AS IF!!!!! Det er jo fred i Irak...

USA er i dag mye farligere enn det noen gang har vært. USA er et imperium i fritt fall. Femti år framover i tid kan vi ane et forfallent, korrupt, militærstyre som råder over verdens største våpenmakt, et regime i økonomisk avgrunn hvor makten er samlet på veldig få hender.
Senarioet er skremmende. Oppløsning av USA kommer neppe til å gå fredelig for seg, en såret tiger gir seg sjelden uten kamp.

Palestina

2006-07-13T22:53:00.000+01:00

“Is it not astonishing”, asked Ali Abunimah, founder of the well-respected Electronic Intifada website, “that the entire world knows the name and face of the Israeli soldier, Gilad Shalit, while the hundreds of Palestinian children held in Israel’s dungeons, not to mention 10,000 adult prisoners, thousands held without charge and trial, abducted from their homes in the middle of the night by Israeli occupation forces, remain nameless and faceless before a silent world?” (Green Left Weekly)

160% increase in cases of diarrhoea compared with the same period last year (Source: WHO)

In June 70% of the Gazans were already unable to cover their daily food needs without assistance, food is an increasingly critical issue (Source: WFP)

One Israeli soldier has also been killed in the two-pronged effort to rescue Cpl Gilad Shalit, and reduce the number of rocket attacks against Israeli towns. BBCnews

Forøvrig mener jeg fremdeles at Israel bør tas.

Libanon: More than 50 people, mostly civilians, have been killed in the attacks.

Motbakke...

2006-07-12T18:04:00.000+01:00

For å si det rett ut: De er jaggu tøffe disse her. Kanskje jeg ikke har nevnt det før. Bare i tilfelle altså. Lurer på hvordan rumpene deres ser ut etter tre uker på sadelen... får de hard hud? Er de hudløse? Eller er de like fløyelsmyke (?) som da de starta? Sitter de på noe mykt?
Uansett så er det utrolig at de lever. Før i tida, i riktig gamle dager altså, hendte det at syklister kjørte utfor stup, fikk hjertestopp, drakk seg full på gratis øl, juksa ved å ta tog eller kjøre med hest, alt mens de klatret og klatret. Ikke rart man blir fascinert.
Men det går oppover for Thor, dvs at det går nedover. Han er jo ingen klatrer, bare en skarve sprinter og da er det jo ikke rart om han henger etter. Dessuten stiller han med handicap av og til, norsk som han er.

Nok om det. Forøvrig mener jeg at Israel bør tas.

It's your life, but it's crap.........

2006-07-10T19:25:00.000+01:00

Hvor skal du på ferie i år da?
-jeg skal ikke reise bort jeg.
Hæ?
-nei, jeg skal være heime, sove lenge, drikke meg passe full hver kveld, se på soloppgangen, flytte noen busker i hagen....
Hæ?

Nei. Man har ikke rett til å være heime i ferien. Hva i allverden skal man med tre uker ferie dersom man ikke skal reise bort?

"Vi skal til Kreta, Mauritius, Chile, Kina, en svipptur til Dehli via Goa......."
-hva med en white russian på verandan i en stille gate med et ullteppe og Neill Young?

Hva er det med normale folk?

Det må innrømmes
at ferien ikke har vært som den skulle siden Thor the tour ble fratatt alle de poenga. Nei, det svinger liksom ikke av en 11.plass, en 48.plass.... men det gode er jo at nå er det slutt på fotballen. Nei det var visst bare noe jeg trodde for plutselig er det RBK og Viking og Huttentuttenteis tredjelag.

Hva skyldes fascinasjonen for Le Tour? Hva er så crappy med fotball i forhold?

Ha, se på VM-finalen: Zidane skalla han dingoen i brystet, og blir UTVIST???? Skalla? Ha. Italienske sko er bra. Og språket er forsåvidt sexy nok. Men ellers er de en nasjon av pysete sutrekopper og mammadalter og lakkerte tånegler. Ramle i bakken for en skalle? Ha. Pyse.
Og ikke nok med det, men han makaronifyren "vet ikke hva terrorist betyr"... og har aldri sagt det til Zidane. Stakkars makaroni.

Det var årets eneste saklige fotballkommentar fra denne avdelinga. garantert.

2006-07-04T18:26:00.000+01:00

Den som venter venter
Den som får se får se

Og den som har fått den på hjernen får den ikke vekk igjen. Kvinneavdelingen har startet nedtellingen til årets store begivenhet: sommerferien! På tre uker skal hele livet leves i sakte masjtakt. Seine morgener, seine kvelder, høste inn årets frukter, varme dager, fikse litt på hekken, (i hagen), hvitvin og mye godt selskap. Og om tre uker oppdager man at det ble masse tidlige morgener og kjedelige kvelder, kalde dager og mye jobb som bare måtte gjøres. Og så begynner man på jobb, glad for å ha ferie fra ferien. Og lengte etter at ferien skal begynne igjen. Veien er målet og båten blir til mens man ror. Sånn at man har noe å gjøre underveis.

Den som venter venter.

Man kan også vente mens man venter. F.eks. på at USA skal få kommersaliert internettet, sånn at ikke alle skal kunne få tilgang på alt de vil, gratis liksom. Får da vel være grenser.

Og man kan vente på at noen forklarer dette.
Og glede seg over at det snart er slutt på dette.

Og som alltid vente på at Israel blir sendt ut i ørkenen...........

Ærlig talt

2006-07-02T18:34:00.000+01:00

Kvinneavdelingen er i fullt opprør. Dette går ikke an! Den personen, idioten, som er ansvarlig bør slå lag med Israel ut i ørkenen. Norge bør ta affære og for evig sørge for at idioten med kameraet aldri får jobb, barnehageplass, bolig, etc etc. Rett skal være rett.

Forøvrig mener jeg at Israel bør tas.

Man undres

2006-07-01T23:48:00.000+01:00

Dagene kommer og kommer. Den ene tar den andre i halen og biter til. Ikke rart man av og til føler seg gammel. Man tenker at NÅ skal jeg skrive, og så oppdager man at dagen har gått, og så er man plutselig blitt enda en natt eldre, uten at avisene verden over slår det opp som noe særskilt fenomen.

Det er rart det med avisene. Nå er media i medienes søkelys, takket være pungen til Hagen. Eh, jeg mener pengepungen ja, vet ikke om han har noen annen. Og ikke Carl denne gangen men han andre like tjukke sleipingen. Nok om det, det er vel bare et par tusen jobber i noen hundre aviser som forsvinner, ikke mye å skrike opp om. Avisene blir vel like tabloide og like lik hverandre som før, bare enda litt til. Egentlig har media seg sjøl å skylde, hva har skjedd med den kritiske journalisten? Hvor ble hun av? Rektor på videregående?

Avisoverskriftene er så lik hverandre, år etter år, dag etter dag handler om det samme. I Tromsø sitter noen ungdommer som lever overskriftene. De kom fra Gaza til ungdomsfilmseminar i ishavsbyen. Tre dager tok det dem å komme seg ut av sitt eget land, gjennom Israels stramme kontrollsystem. Så, dagen etter at de kom smalt det, terrorstaten Israel lever opp til sitt rykte og skyter kanoner med spurv... eller omvendt. Det enkleste er pistol, eller egentlig er det enkleste atombombe men det blir så mye søl. Kanskje kommer ikke ungdommene fra Gaza som sitter i Tromsø seg heim igjen. Hvis ikke den norske staten hjelper dem med en aldri så lite vennlig hjemsendelse. Kan da umulig være farlig i Gaza nå.

Det var et lite glimt av noe da norske politikere endelig fordømte Israel i klare ordelag, men ord har aldri skutt noen bjørn. Her må handling til, Israel må straffes for sin rolle i ondskapens triangel. Israel må utraderes, Israel må oppløses som selvstendig stat. Israel må innlemmes en Palistinsk stat. Israel må demilitariseres og kastes ut i ørkenen i 30 dager og 30 netter uten klær, mat og tv. De har vel en viss erfaring med det fra før har man hørt. De skryter i hvertfall av det sjøl - det uvalgte folk. Men hva var de utvalgt til???

Og ikke nok med det. Men fotball-vm har nå gått inn i en ny og dødsfarlig fase: finalene. Kampene nå tar aldri slutt, de fortsetter i ekstraomganger, straffespark-konkurranser og så en ekstra nevekamp til slutt. Spytting, ballespark, teaterkunst, ja hva kan de ikke disse gutta.

Like staselige og edle er gutta i den norske forretningsstand. Som oftere og oftere blir tatt med balla ute.

A gå på bordell med kolleger er en bonding-strategi. Når du begynner høyt oppe i næringslivet, må du lære deg å holde på hemmeligheter. Å ha vært på horehus sammen, er god trening.

Ja ja. Og så er det ennå noen som undres over at det er så få kvinner i ledende stillinger i det private næringsliv....... jeg undres om det har en sammenheng med at kvinners rolle i bordeller neppe er særlig ledende?

Når kommer det overskrifter i avisene som kan melde om noe nytt? Må jeg vente til Hushovd vinner Touren? Hele tre uker til?

Tid for følelser

2006-06-22T20:57:00.000+01:00

Nå er jeg ganske lei mannfolk i shorts som klemmer og kysser og hopper på ... hverandre. Og mannfolk som lugger og spytter og lager drama ut av ingenting i håp om å oppnå noe. Og mannfolk som ramler av lufttrykket av andre mannfolk og blir liggende og vri seg i "smerte". Og mannfolk med friserte sleiker som ligger perfekt etter 90 minutter på gressmatta. Og mannfolk ikledd flagg a la burkabudeier på tribunene. Det nærmer seg faretruende "Nå er jeg lei mannfolk" punktum. Hadde det ikke vært for:
mannfolk med muskler som svetter og sliter. Som trør på med blødende rumper og gnagsår så store som katter. Som velter på grus uten å gråte. Som pisser der det passer seg og spiser med ei hånd på styret, i farta. Kort sagt: Hadde det ikke vært for Tour de France. Los hombres, vivos!!!!!!

Solstikk?

2006-06-11T17:58:00.000+01:00

Jeg lurer på om det er veldig veldig varmt i Washington DC USA akkurat som det er her. Når det er varmt roter man veldig før man finner ut hva det var man egentlig skulle ha gjort og sagt. Jeg for eksempel, jeg rota i morres da jeg skulle finne lommeboka før jeg dro på en dagstur over det öppna havet.. nu mere under det öppna men nok om det. Det tok en halvtime før det gikk opp for meg at lommeboka allerede lå i veska, som jeg hadde i hånda. Men det var varmt. I den febriske letinga hadde mobilen helt av seg sjøl ringt opp en person, som sikkert lå og sov og ikke kjente igjen noen av lydene som kom fra min veske. Og varmere ble det utover dagen så man kan bare forestille seg hvilke merkverdigheter som har foregått i dag. Derfor er det altså at jeg lurer på temperaturen i Washington DC USA. For hvordan kan man ellers forklare utsagnet fra talskvinne Colleen Graffy i USAs utenriksdepartement om de tre Guantamo-fangene som hengte seg:

- Selvmordene var PR-stunt
USA-topp sår tvil om motivet til fangene som hengte seg i Guantanamo-leiren.

står det i Aftenpustens nettutgave.

Så motivet for selvmordene var egentlig ikke å ta livet av seg.... hmmm Lurer på hvordan de gjør det, dreper seg litt? Dreper seg først og så...? Kanskje det var varmt på Guantamo også. Eller var det en katastrofal bank-lock-out?

Grumpy dejavu

2006-06-10T20:30:00.000+01:00

Det må snart komme et forbud mot dette. Det må snart komme en tvungen nemnd som trekker ut kontakten når fotball er det eneste som vises på tv, høres i radio, snakkes om i butikken, skrives om i avisa og ellers fyller det offentlige rom til det kvalmende. En dag inn i VM og man tror dette aldri vil ta slutt. Tenk om de glemmer å blåse for den siste kampen og alt bare går videre og videre, bankene kan streike, Iran kan atombombes framover til steinalderen, barn går for lut og evian, sex blir en saga fra forhistorien, tenk om! A
ldri mer kan man velge hva man skal se på tv, aldri mer kunne lese en avis uten dette rakkelt fra de overbetalte overfokuserte blærete dingsebomsene som kalles fotballspillere. Hadde det enda sluttet med fotballkampene, men NEI DA! På kanal 1,2,3,4,5 om MTV sendes intervju med svigermor til katten til Ronaldino, folk med doktorgrad i bedrevitenskap forteller før, under og etter kampen om henholdsvis hva som blir resultatet, hvor dårlig de spiller, og hvorfor det ikke gikk slik de sa. Og så lurer man på om de ikke er klar over at Norge ikke er med i VM! Hvorfor sender alle norske kanaler pre og post om kamper fra a til å i vm når vi ikke er kvalifisert? Hva slags snikglobalisering er dette? Grumpy jeg? Neihei.

Men hvorfor tror dere det ble slutt på streiken i NRK?

Dra tilbake dit du kom fra!!!!!!!!!

2006-06-03T17:04:00.000+01:00

Han derre Carl i Hagen burde ha vondt i magen. Han burde kjølhales og tjærebredes, blogges og puttes i gapestokken på Grønland i hovedstaden. Sånt noe skal vi ha til stortingspresident - ettersigende landes nest øverste posisjon. eller noe sånt.

Hvordan i all verden kan han få lov å gå fritt og si hva pokker han vil og samtidig inneha posisjoner i landets ledelse. Hvem fan har gitt ham lov til det - ikke jeg nei! En ting er at overlordene håver inn millioner for ikke å gjøre en damn shit, en ting at politikere er for dumme til å reagere på slikt - å være dum er igrunnen tilgivelig såfremt man ikke er statsminister.... MEN å være Carlihagen burde vært forbudt. Ganske enkelt. Nå begynner Frp-begeret å bli fylt, ja det har igrunnen vært flom i lang tid.

Hvorfor denne raljering over hagen og hans kompiser. Tja.
1. spanske sykepleiere e.lign som har med nordmenn å gjøre I SPANIA må lære norsk.
2. "Skal vi da ende opp med en pakistansk utenriksminister og en russisk forsvarssjef? spør Hagen" En dåre kan som kjent spørre mer enn ti vise kan svare, men denne gangen svarte Gard Støre
3.Manglende norskopplæring er grov omsorgssvikt som å meldes til barnevern og politi.
Grove overtramp skal føre til at foreldrene blir fratatt omsorgen for egne barn av barnevernet.

Frp går under dekke av å være et demokratisk parti. Jaha. Og USa påstås av enkelte å være et demokrati. Sier ikke mer.

Overdreven glede

2006-05-27T16:47:00.000+01:00

Kvinneavdelingen har i de siste månedene vært plaget av overdreven glede og godt humør. Stabilt. Alle som har vært innom avdelingen vet at for bestyrerinnen er dette en uvanlig opplevelse, på grensen til traumatisk. Så alvorlig tar hun situasjonen at hun har vurdert å ta med hele avdelingen til psykoterapi - men frykten for transference avholdt henne fra å gå så drastisk tilverks.

"Pasienten kan fornærme psykologen og i denne prosessen inntrer det som kalles transference Det innebærer at pasienten reagerer på psykologen som om han er en viktig skikkelse fra pasientens eget liv. Pasienten overfører følelser for noen over på psykologen. Ideen med transference er at pasientens indre problemer med noen fra vedkommendes eget liv rekonstrueres i terapien".

Bestyrerinnen søkte derimot skikkelig medisinsk råd - men verken allergitest eller scanning av hjernen gav negative funn. Altså må hun akseptere det uunngåelige og stå ut med det gode humør til det forsvinner - sannsynligvis utpå høsten en gang.

Adferdsmessige endringer som følge av tilstanden
Latter. På de merkeligste steder. I anledning et besøk på bestyrerinnes Alma Mater gikk veien forbi bestyrerinnens hjemsted i mange år: Moholt studentby.
Og da en strøm studenter strømmet over veien - i suveren forakt for trafikkregler og mulig brutal død i møte med møtende biler - ja da brast bestyrerinnen ut i åpen latter! Akkurat sånn gjorde nemlig hun også - i sine evigunge dager på vei over veien. I virkelig tunge stunder har bestyrerinnen fryktet at anarkisme på norske universiteter var helt død! Så gleden over å oppleve anarkisme på veien var et lite lysglimt. Lite - men skitt og - man lar for øyeblikket tvilen komme anarkismen til gode.

Mer latter . For det var ikke ferdig med det! Nei da, Da Dagblabladet fulgte opp Kvinneavdelingens forrige blogg med et eget oppslag om at Karen Blixen var rasist! ristet hele avdelingen av latter. Og vel så det. Særlig humoristisk var den frenetiske fornekting på Karen Blixen-museet. Haha. Snakk om å drite på draget: selvfølgelig var Blixen rasist - hallo! Har de lest Mitt Afrika eller har de ikke!
Det hjelper lite å si at Karen Blixen tidvis hadde positive beskrivelser av afrikanerne, at de er både snille og trofaste får oss ikke et øyeblikk til å tro at de er hennes likeverdige. Også hunder og hester kan være snille og trofaste.

Apropos hund.
Bestyrerinnen har erfart at hun er en hund. Altså iflg kinesisk astrologi (ikke astronomi: mer om det nedenfor). Dette avførte en rekke lattervekkende øyeblikk - noe som ikke vil overraske noen. Nå kommer snart filmen Mitt liv som hund II. Nr.I var god - denne blir bedre. Den vil blant annet inneholde sterke avsløringer om alt, sett i et hundeperspektiv.

Og det blir verre.
Værmeldinga på nrk har blitt mye morsommere nå når de inkluderer hele verden i sine ettermiddagssendinger. Vi får vite hva været er i Tokyo, Sao Paolo, Johannesburg og Harstad. Forleden fikk vi vite at det var fare for noen regnbyger i Malawi men i resten av regionen var det fint vær. Yepp. Særlig. Tørke er sjempebra i en hungersnødramma region. Har de ansatt folk fra Big Brother eller!??

Nei det er ikke greit.
Overdreven glede kan ikke tas for alvorlig. Vårt samfunn kan ikke akseptere uhemma gledesutbrudd, det må da være måte på. Særlige tilfeller må hånlig utelukkes fra alle gode selskap - de må for all del ikke tas på alvor, en forsker i godt humør?! En lattersprutende astronom som strutter av entusiasme og glede - hvem i all verden tror på han! Nei Knut Jørgen - slutt å lat som om du syns jobben din er arti, slutt å gled deg over nye oppdagelser og kunnskaper. Først da blir du skikkelig troverdig.

Det får da være grenser! Eller som Georg sa før han ble førstedame: "there ought to be limits to freedom," (Gov. George W. Bush)

Ha en latterlig helg!

Mummitrollet...

2006-05-23T22:30:00.000+01:00

Finnlands bidrag i årets Melodi Grand Piss har ikke gått avdelingen hus forbi. Nei, man satt ikke foran tv'n og fulgte avstemninga, man hørte ikke på "melodiene", man så ikke glamoren. Man var mer opptatt av kanapeer og sjampanje i anledning besøk fra vennskapsavdelingen, beliggende i Oslo. Men bildet av de finske aktørene har brent seg fast på netthinnen. Man forsøker å sove, forsøker å glemme, vasker øynene flere ganger om dagen, skyller med grønnsåpe... men hjelper det? Nei. Ennå i noen dager vil de grusomme bildene hjemsøke avdelingen.

Så blir man heller ikke overrasket over dagens oppslag i P4'nyhetene: Finland er på Amnestys liste over de ti landene I VERDEN hvor kvinnemishandling er mest utbredt. I Finland er det akseptert maskulinitet å slå. å slå. særlig etter 36 Koskenkorva og et døgn i badstue.

Det neste blir vel at de er muslimer.......

Babettes gjestebud

2006-05-17T17:29:00.000+01:00

HURRA. For en fridag midt i mai helt til eget bruk. For oss som er over småbarnsalderen og aldri har hatt nasjonale behov å dyrke, er denne dagen ren luksus. Man våknet usedvanlig tidlig til noe som kunne være jegermarsjen, like usedvanlig merker man at man er i usedvanlig godt humør og kakler muntert til mulig tilstedeværendes fulle forvirring.

En hel dag til eget bruk, i alle fall helt fram til familiens middag. Kaffe fra Kenyas fjellheim, full fyr på ovnen for på tross av strålende sol er avdelingen kald som is. Etter et kvarter på sofaen sammen med Andreas Scholl blir det usedvanlig stressende å slappe av, opp å sjekke eposten, kan jo være noe? Halloo! 17-mai, hvem skriver e-post på sådan en dag?

Forsøk på meditasjon varte nøyaktig i to minutter, den første siden i en bok varte i tjue. Jeg må ha sovna, en time var gått uten bevissthet. Sjekke eposten igjen og halleluja man har jo utenlandske venner og forbindelser som må jobbe denne vakre fridagen. Fra Liberia skriver min gode venninne Lily at hun har det bra, men jobben blant tidligere barnesoldater er strevsomt. Hun forteller på denne vakre dagen at arbeidet går to skritt framover og tre tilbake, av og til omvendt, om barn uten historie og minner fra fredelig samfunnsliv. Om voksne som har glemt alt om menneskers iboende godhet, men husker alt om den iboende ondskap. Så fjernt fra iskald søttendemaisol og barokkmusikk at den usedvanlige lykketilstanden i avdelingen trues.

Afrika dukker opp igjen i Babettes gjestebud i filmversjon på nrk, og den mye bedre boka ble funnet fram. For uinnvidde: Babettes gjestebud er skrevet av bestyrerinnens nære slektning Karen Dinesen, for knapt 250 år siden var de som søstre å regne, Karen og bestyrerinnen. Alle kan se famlielikheten og begge har hatt sine afrikanske eventyr, noe som utvilsomt skyldes genetisk slektskap. Elementært.

Jeg søkte Babettes selskap. Babette, den tidligere kommunarden fra den kortlivde Paris-kommunen som hadde havnet i Berlevåg av alle steder, satset alt på ett brett: et overdådig selskap for en anti-materialistisk, livsbenektende sekt i ytterkanten av sivilisasjonen. Kunstneren Babettes kokekunster, hennes glede over smaker og sanselige opplevelser gjør denne innskutte hviledagen rik på opplevelser. Mat er kvinneavdelingens favorittsyssel, særlig mat kombinert med godt selskap, når alt fra innkjøp til fortæring inngår i opplevelsen.
Man lager ikke mat uten å tenke på hvem som skal spise den, gjør man vel? Man handler ikke inn svinekoteletter til en vegetarianer og man lager ikke kokosmelksuppe med rosenkål til noen som hater rosenkål, gjør man vel? Innkjøpene blir dermed sosiale handlinger og ikke fremmedgjorte besøk i kommersialismens templer. Mat skal nytes, ikke slukes som gulspurven sluker meitemarken utenfor kvinneavdelingens kjøkkenvindu. Og som erklært matnyter må man bare gi avkall på B-cup og vaskebrett. Livet består av mange valg, men noen er enklere enn andre.
Så avsluttes dagen som den begynte, med uventet glede over de små ting i livet.

La alt håp fare, dere som her trer inn.

2006-05-13T23:41:00.000+01:00

Beklager den dystre overskriften, til alle sarte sjeler. Men hva gjør man når naboens tenåringer har alenehjemmefest og slett ikke er alene? Heldigvis er det slutt på finværet så man kan ha dørene lukket, men... sove kan man ikke.

Dyrisk, naturlig og unaturlig mennesker.
Denne bloggen vi ikke inneholde noe håpefullt og vårlig, som antydet ovenfor. Til det er virkeligheten for djevelsk, dyrisk eller rett og slett for menneskelig. En misantrop ville absolutt sette halen på menneskene i stedet for dyrene.

En reise i vinter
Fra skittensvart snø i Oslos gater til blendahvite flater på Ørlandet. I Oslo får man ikke tid til noe, ikke handle, knapt tid til å kikke på mannfolk. Fra det ene til det andre, sovne i støy og våkne i støy. Hvorfor bor folk i Oslo, byen er for stor til å være hyggelig og for liten til å være menneskelig. Og så Brekstad - en by på landet, en landsby. Istedet for fly kjører man bil og tar ferge. Og ferga går når klokka er ni, på en prikk. La gå at veien dit er drøy, la gå at man må stoppe underveis og kjøpe en sterk kaffe på Shell og Motorpsychos siste for å holde seg våken og på veien. Men tenk om de bare hadde hatt Heidi Hauge på benserten - sånn som de hadde før i tida. Eller Terje Tysland. Takket være kraftig rock med lyd større enn bilen så kom man fram til fergeleiet. Og kjente -10 grader med vind i ansiktet og lukta av sjøen og lyden av måker. Og ferga på vei mot kai. Kan bli landsbyromantiker av mindre. Og på Brekstad har man tid for ferga går klokka halv fire og butikkene er åpne. I ett og samme hus kan man kjøpe rosa massasjeolje med vaniljesmak og gå på salgsutstilling hvor regionale kunstnere uten nettverksgjeld selger seg for den som vil ha noe ekstra. Og så går man ut i vinden og må lukke øynene for ikke å bli blendet av lyset over snø og sjø. Slike reiser ut i geografien er helsebot. Men kunne man bo der? Når man har vært der i en dag har man rukket å se alt og ingen ting forandrer seg bortsett fra været?

Sex og dobbeltliv
Adressa.no - erketypen på et tradisjonell konservativ høyreorgan, har også oppdaget ... lovlig sent?... at sex selger. De har utstyrt nettsidene (Norges dårligste avisnettsider) med egen privat sexolog (aaargh). De syntes vel det var mye skrekkelig fortrengte og forglemte sex-problemer i trønderheimen da, ettersom Evas sex-blogg ble etablert. Har det blitt bedre etter det tror du? Ikke vet jeg men følgende sitat fra en Adams innlegg på Evas blogg tyder kanskje på at det har blitt verre med tia:
"Har aldri vært forelsket eller kåt, og håper jeg aldri blir det! Det er nok av andre gode ting i livet. Kvinner er ikke en del av det (heller ikke menn) Jeg skal ALDRI involvere meg i et annet menneske. Kvinner og menn er ikke en del av livet". Evas sex-blogg har mye upløyd mark å pløye.

Ærlig talt
"It is a terrible thing for a man to find out suddenly that all his life he has been speaking nothing but the truth. Can you forgive me?"
Men løgnene blomstrer. La de tusen løgner blomstre.. var det ikke det han sa i sin lille røde, Mao?

...og mens lydnivået på naboens veranda stiger til uovertreffelige høyder.... fører Virgil nabolaget ned til helvetes dypder...

"Through me the way into the suffering city,
Through me the way to the eternal pain,
Through me the way that runs among the lost.
Justice urged on my high artificer;
My maker was divine authority,
The highest wisdom, and the primal love.
Before me nothing but eternal things were made,
And I endure eternally.
Abandon every hope, ye who enter here."

med disse lystige linjer tar kvinneavdelingen sommerferie, sannsynligvis.

Formann!

2006-05-07T21:48:00.000+01:00

Jaja, så er det over for denne gang - framstegspartiets vårslepp. Sukk. Så mye fint folk å se på et og samme sted, så mye progressiv, fengende taler, gripende bekjennelser og visjonære framtidsvyer...

Jeg gleder meg til år 2009. Formann Siw har vært statsminister i ett år, røkla rakner og spriten er i alle fall billig enn så lenge. I ett år har landet blitt styrt etter ad hoc prinsippet, lover og regler vedtas og endres fra dag til dag i tråd med partiet sympatier og antipatier for 'individer'.

Enda godt det er sommer. Enn så lenge.

1.mai 2006

2006-05-01T15:28:00.000+01:00

Gratulere med dagen

Opp, alle jordens bundne treller,
opp, I som sulten knuget har.
Nå drønner det av rettens velde
til siste kamp der gjøres klar.
Alt det gamle vi med jorden jevner,
opp slaver nå til frihet frem.
Vi intet var , men alt nå evner
til rydning for vårt samfunns hjem.

Så samles vi på valen,
seiren vet vi at vi får
og Internasjonalen skal
få sin folkevår!

Fredshissing!

2006-04-30T18:01:00.000+01:00

Som enkelte allerede har merket har bestyrerinnen lært seg å lage pop-opp-vindu på kvinneavdelingens side. Jeg beklager til dere pop-opp-hatere - men sånn for høflighets skyld, litt uhemmet skryt hadde ikke vært å forakte!

For hva befinner seg ikke i det forhatte vinduet! HELE den nye plata til Neil Young!!! Gratis! Sånt liker vi som har noen anarkistiske røtter i de eindomsløses forening. Kulturen ut til folket, la de tusen blomstre osv. Så hold kjeft å hør på sangene til han gamle gode Neil Ung.

Litt historie for dere historieløse. For noen år siden gikk amerikas forente stater til angrep på et land som heter IRAK. Der skulle det etter sigende (hvems sigende hersker det ennå uvisshet omkring) være masse av mengder med masseødeleggelsesvåpen (WMD). For dere som ikke vet hva WMD er kan nevnes i fleng: lungemos, atombomber, TVNorge, aids, miltbrann, kjøttdeig fra Gilde, biologi, kjemi og litt av hvert. Og disse WMD var (igjen etter sigende) lastet på raketter som var innstilt på Washington (the state), Wyoming, Paris Texas, Utah, Fargo etc etc etc... og med fingeren på knappen satt selveste storvisiren av helvete - Saddam Allatoya Slobodan IlSung Hussein og hans 1001 bedervede brødre. Nå - alle kan vel forstå at Bush og den USAmerikanske vegetasjonen i høyre veigrøft gikk til forsvarskrig. Det var bare det at (som noen bedrevitere allerede hadde hevdet) det fantes ingen WMD... ikke spor av Gilde-produkter, lungemos av svinekjøtt, atomer (eh.. kanskje de fant noen atomer da.. men ikke av våpentypen) eller andre illegale ekskrementer.

Q: "What's the difference between
Iraqi weapons of mass destruction
and the Loch Ness Monster?"

A: "They're still looking for the
Loch Ness Monster."

Verden ropte i protest.. for de som husker så langt tilbake: fredsmasjer og antikrigsdemoer gikk opp og ned og fram og tilbake over brusteinene i alle verdens gater. Uten at det hjalp hjelper eller har hjulpet.
En av de som IKKE protesterte den gang men tvert i mot, var Neil Young. NÅ derimot, har han tatt igjen det forsømte og snudd. (OBS! Det er lov å skifte mening altså, det gjelder også for presidenter og andre kriminelle ekstremister.)

Tilbake til pop-opp-vinduet: Hvis du har latt vinduet være og hørt på musikken mens du har lest hit har du hørt en god del musikk. Etter sigende (og her er kilden oppgitt) skal dette være ståpels-material. Hmmm. Det tror jeg man må være USamerikaner for å kunne si... Europeere han nok stivere pels..(bare les John Irving). Men cd'n Living with war er likevel en gullklump, akkurat som Neil Young selv er det, i alle fall i øynene til en desperat gruppering av voksne kvinner i sine beste aldre... Bestyrerinnen ble fuktig i øyenkroken av nostalgi (i alle fall håper hun det var derfor). Dette var jaggu på tide - nye protestsanger, nye antikrigssanger, nye lyder og tekster som man kan høre på når den revolusjonære fredsdesperasjonen setter inn utpå kvelden 30.april, godt ned i den første flaska med vin. Bob Dylan har med all mulig respekt å melde blitt vel slitt i rillene. Go Neil!
Det er selvfølgelig tekstene som er viktig her. Men herreguddamann: Englekor, trompetfanfarer .. kynsike bestyrerinner venter på harpespillet. Dette må da være lyden av den evige fred. Sukk....(henført).

Let’s impeach the president for lying
And leading our country into war
Abusing all the power that we gave him
And shipping all our money out the door

He’s the man who hired all the criminals
The White House shadows who hide behind closed doors
And bend the facts to fit with their new stories
Of why we have to send our men to war

Let’s impeach the president for spying
On citizens inside their own homes
Breaking every law in the country
By tapping our computers and telephones

What if Al Qaeda blew up the levees
Would New Orleans have been safer that way
Sheltered by our government’s protection
Or was someone just not home that day?

Let’s impeach the president
For hijacking our religion and using it to get elected
Dividing our country into colors
And still leaving black people neglected

Thank god he’s cracking down on steroids
Since he sold his old baseball team
There’s lot of people looking at big trouble
But of course the president is clean

Thank God

Du store verden

2006-04-28T22:19:00.000+01:00

Endelig er våren kommet til denne fredelige veistumpen også. Den siste svarte snøresten ble spredt for alle vinder i dag da temperaturen kom over ti grader. Endelig. Om man bare hadde tid til å nyte - i stedet forsvinner tida i jobb og strev, man går ut av sitt gode skinn av stress i tilværelsen. Når man ikke engang kommer tilbake fra reise med noe morsomt til bloggen - da har det vært en utbyttefattig reise.
Det er med behersket glede vi merker oss at verdens fugler er i ferd med å bli friskmeldt - den ene etter den andre, men den gleden kan være noe overilt. Vi gleder oss også behersket over den nyfødte mannesesongen, skjønt det kan også være overilt. Svært overilt.

Et glass konjakk

2006-04-16T18:44:00.000+01:00

Det er lite i verden som er logisk
Et blikk på påskedagens nyheter er nok til å overbevise oss om det.
Donau flyter ikke stille men flommer over i sør-øst. Folk flykter og ødeleggelsene er store. Det har neppe med klimaendringer og menneskelig overforbruk av kloden å gjøre. Kanskje.
I Afghanistan blir barn drept eller lemlestet av klasebomber plassert ut av den amerikanske --- den allierte--- invasjonen i Afghanistan. Norge har også klasebomber i sitt arsenal. Ja, man må jo vite å beskytte seg, vet aldri når vi får bruk for å forsvare oss med klasebomber. Derfor har vi også investert for fremtida, i våpenproduksjon av ulike typer, også klasebomber. Ja, ikke du og jeg, men Oljefondet investerer våre penger slik. Etisk. For det har blitt et stort problem for Norge dette at det ikke finnes nok etiske investeringsobjekter. Kanskje et tegn på at den internasjonale storkapitalismen ikke er etisk i det hele tatt? Ups, men sånt kan man ikke si i dag. Det var før det.

I Palestina sliter folk med sitt etter at verdenssamfunnet (dvs det som defineres som verden: USA, EU og Norge...) har vedtatt å stille seg på okkupantenes side i en bekreftelse på Israels rett til uhindret å gjennomføre sine rasistiske overgrep mot en type mennesker.

Israel's policy was summed up by Dov Weisglass, an adviser to Ehud Olmert, the Israeli Prime Minister, earlier this year. "The idea is to put the Palestinians on a diet, but not to make them die of hunger," he said.

Feite Palestinerne burde vist bedre enn å bruke sin demokratiske rett til å stemme på dem de ville. HA!

I Norge sitter folk i bilkø på vei ned fra fjellet. stakkar. Det er straffen for å ha feiret en korsfestelse og en oppstandelse i verdens lengste påskefeiring.

Nei, ikke mye er logisk. Da er det like godt å erkjenne det ulogiske ved tilværelsen med å nyte en konjakk og planlegge vårens prosjekter - mens de andre sitter i påskekø. Vel overstått!

Nå begynner det

2006-04-09T09:30:00.000+01:00

Det kan ikke ha gått ubemerket hen hos noen av mine lesere. Forhåndsreklamen har gjort oss passe lei, hadde det bare stoppet der! Men nå har vi det gående i måneder framover med en kort pause i fellesferien. Media kommer til å sørge for at vi ikke går glipp av et sekund, vi får aldri fri, vi forfølges morgen middag og kveld. Særlig for oss som er så uheldige å være i Trondheim med monopolmediet Adressa som åndelig hjem for landsdelens "kritiske journalister". Adresseavisen (RBK's menighetsblad), TV-Adressa (RBK-kanalen, utrulig dårlig amatør-tv), Radio-Adressa (RBK-kanalen ispedd dansbandmusikk) og Adressa.no (RBK-nettet, Norges dårligste nettavis). Jammen bra vi har en fri presse og ytringsfrihet i dette landet dere.
Fri presse --- presset er på oss i dette tilfellet. I tillegg har vi presset fra andre regioner, byer og landsbyer; Aftenposten, vg, db, nrk, tv2 og resten av koppelet. Nå står de klare til årets største begivenhet. Og vi drukner i uinteressante og irrelevante opplysninger om lårhøner, menisker, senestrekk og kalvbenthet. Om gress og ugress, kjøp og salg av mennesker og mer og mer penger og kapital. Nei jeg snakker ikke om verken landbruksnytt, økonomi, medisin eller menneskerettigheter - jeg snakker om fotball

Problemet er at jeg liker fotball Det er mye god underholdning i fotball. Ser gjerne fotballkamper også jeg. Men det er ikke interessant lenger det nå, når mediemoguler og hyperkapitalister og primadonnaer i hestehale og menneskehandel blir det viktigste i formidlingen til oss godtroende, enfoldige, lojale fotball-likere. Det er ikke viktigst å spille fotball lenger, men å være flinkest i å handle. Spillere. Fra utlandet. Polske spillere blir den nye trenden. De er billige og trener gjerne 20 timer i døgnet når de er ferdig med de andre jobbene de har. De tar liten plass, kan innkvarteres i garderoben. Når det ikke er sesong, kan de jobbe som snekkere, og i fellesferien kan de hvile ut med jordbærplukking i Lensvika.

Journalister, sex, vold og judas.

2006-04-06T20:16:00.000+01:00

Kvinneavdelingen har vært fylt av latter og kvinneglam i de siste dagene (i tillegg til lommetørklær, Godfathers, hosting og nysing). Ikke nok med at man har moret seg dronninglig over heksen Anne Kath Herlands bok, hesblesende lest av forfatteren selv. Ikke nok med at man har vært pleiet av omsorgsfulle menn (har jeg ikke sagt det før: menn er de fødte omsorgspersoner). Nei da, man har hørt og lest nyheter døgnet rundt! Å de journalistene - de kan jammen få sagt det.

Katastrofeoppslag om SAS-streiken
Kremt: hva sa jeg! Skremmende - det må være kvinnelig intuisjon.
Streiken har fått bestyrerinnen til å tenke på Tena Lady flere ganger. Intervju med uskyldige ofre rammet midt i planetet: snufs, jeg var på vei til California... hulk, jeg skulle til Quatar... hikst, jeg hadde billett til Bankok... stakkars. Påskeferien er ødelagt, vi må bli heime... stakkars. Men inspirert av heksen Herland: KA FARSKEN har dere i Quatar, Kualalumpur og California å gjøre da!? Kan der ikke holde dere heime og vaske huset, ryddet i garasjen, måke snøen av plena, koke sjokolade til barna? Er det nødvendig å brife med eksotiske reisemål bare fordi det er et kamera i nærheten? Og HALLO - hadde dere lest bloggen min ville dere visst at det ble streik - ikke sant! Teitinger!

Overvekt
Teitingene finnes i overmål blant arten sjonalister (ny rettskrivingsregel kommer snart). Her i Trøndelag var vi i 1886.. nei 1986 var det vel, ekstra velsignet med nedbør som kom fra Tsjernobyl. Midt-Nytt er NRK's lokalprogram. Her kunne de fortelle om en mann - en same - som i årene etter eksplosjonen hadde 800 gram radioaktivt materiale pr kilo kroppsvekt! Nu mere hadde det kommet ned i skarve 260 gram radioaktivitet pr kilo. Kroppsvekt. Ja, becqerell er ikke lett verken å skrive eller å uttale så hvorfor ikke - si gram å la det gå. skitt det samma - vondt gjorde det sikkert.

Judas
Mest morsomt, nei forresten, mest skadefryd hadde man av dagbladjournalisten som skrev skup-artikkelen om det "sensasjonelle" Judasevangeliet. Jepp, hun hadde sjekka kildene ja, skrevet rett av om du spør meg, og gått glipp av det virkelige skupet.

For det første. Det dreier seg om en kopi i beste fall, et palimpsest kanskje - ikke det originale Judasskriptet fra ca år 150. (Ikke i noe tilfelle kan den altså være skrevet av kammerat Judas I.) Men det er ikke interessant. Det flommet over med slike skripter den tida, det er funnet mange, men tenk på alle som aldri vil bli funnet? Helt sikker mer enn nok til at Bibelen kunn blitt større enn Encyclopædia Britannica. Minst.
Judasevangeliets spesielle poeng er heller ikke at judas ikke forrådte jesus, hvilken han gjorde og fikk betalt for det. Det interessante er hva som ville skjedd dersom han ikke hadde gjort det. For en kontrafaktisk historie som ligger der! Det skupet fikk ikke sjonalisten med seg.
Ei heller juvelen i krona: Dette er en historie med sex, vold, penger og makt som DAGBLADET ikke fikk med seg. Merkelig.
Jo da, det er altså slik at .. det er en veldig lang historie som er nøsta opp flere steder på nettet. For en god oversikt anbefales denne. Bla nedover på sida så til du kommer til dette:

HISTORY OF THE MANUSCRIPT
Egyptian jeweller Hanna received a stone box from a man who thought he'd come across something big. What he found was unbelievably huge: inside that box was the Gospel of Judas. Hanna hunted around for possible buyers, quite aware of its value, demanding US$3 million for it. Finally, Geneva-based Greek dealer Nikolas Koutoulakis sent his girlfriend Mia (or was it Effy?) to scope out the situation. Working behind her lover's back, she struck a private deal with Hanna, but too late. The Sneaky Greeky was leagues ahead of his two-timing wench of a girl, and robbed Hanna's home of all manuscripts including the pages of Judas's glory.

Og slik fortsetter det. Rike kvinner, amerikanere og kriminelle antikk-handlere, drapstrusler og millioner av dollar, mer trusler, pr-stunt og tilslutt National Geographics veldige maskineri som vasker det rent som snø. Og jammen om ikke den velkjente velgjøreren den veldige Martin Schøyen opp i dette eventyret også. Hm. Kanskje sjonalisten skulle forsøkt å skrive noe selv i stedet for å kopiere pressemeldinger?

Og bestyrerinnen benekter på det sterkeste ethvert slektskap med den impliserte juveleren.

Helt sykt

2006-04-03T19:00:00.000+01:00

Avdelingen er atter engang hjemsøkt av virus. Sannsynligvis ikke av fugletypen ettersom all kvitring har uteblitt og ingen antydning til luftige svev er observert det siste døgnet. At det skulle være E-colibakterien er også utelukket, ettersom avdelingen ikke drikker cola av noe slag.
Det er nå litt koslig å ligge henslengt på sofaen under teppet med katta rundt halsen og se på tv, med lommetørklær og te og termometer i umiddelbar nærhet. Men aldri så godt at det ikke er vondt for noe. For hva ser man ikke på denne tv!? "Har streikevåpnet utspilt sin rolle" "Bør streik forbys" "Er streik gammeldags" på alle dommedagskanyler. Merkelig disse "aktualitets"debatter i norske medier. Programledere må være minst mulig interessert i saken det dreier seg om. Han (absolutt en betingelse) må avbryte all forsøk på saklige argumenter og trekke fram og forsterke alle irrelevante provokasjoner. Satt på spissen lissom vet du. Veldig interessant. Men i dag er det synd på dem da, de som hadde satset alt på at byggstreiken skulle bli langvarig og gi irritasjon og sinne og store stooore tap. Hikk - er streiken slutt allerede? Uff da.
Nei - jeg krever å kunne se slutten på Gudfaren I, begynnelsen på neste og britisk krim når jeg er syk. Hvis ikke går jeg til streik og blir frisk igjen i morra.

Damned if you do...

2006-04-01T21:08:00.000+01:00

Kvinneavdelingen har fått med seg at det har kommet en uautorisert biografi om Barbra Steisand, uten at noen på avdelingen tok bølgen av den grunn. Man har ganske enkelt ikke noe forhold til fru Streisand, hun finnes slett ikke i avdelingens cd-samling. Men hun har da et ansikt man husker, i motsetning til mange av dagens masseproduserte merkemennesker, og iflg Bush har hun WMD, bortsett fra det er hun ganske fjernt fra avdelingens interessesfære. Men det som fanget oppmerksomheten til en samlet avdeling var medias omtale av denne biografien. Omtrent samtlige norske medier, nett, papir eller eteriske medier, bragte samme overraskende ensartede sammendrag fra denne biografien: Barbra har vist en hang til å finne elskere blant makteliten - prinser, presidenter og andre potensfremmende titler sto på Barbras meny, skal man tro disse mediene. Paranoid mannfolketer er kulturavisen Dagbladets konklusjon. Direkte beundringsfull er heller ikke P4 "Kultur":

Avsløringene er svært pikante i den nye boken om Barbra Streisand. En liste så lang som et vondt år ramses opp av tidligere elskere. Elvis og prins Charles er kanskje de to mest oppsiktsvekkende navnene ...Streisand skal også ha prøvd seg på tidligere president Bill Clinton.

Legg merke til "skal ha prøvd seg" på Clinton... implisitt at det var vanskelig å få napp eller? Et google-søk på boka viser at alle norske medier som har lagt merke til biografien uten unntak gjengir nøyaktig samme ting - Barbra Streisands mannfolkhistorier. Oj så spennende og nytenkende norske kulturjournalister er. Også så lite provinsielle da gitt. Og så utrolig vidsynte når det gjelder kvinner og deres seksualitet. Man kan rent ut tro at de ikke syns kvinner skal ha noe sex, enn si elskere. Jeg har vanskelig for se for meg samme latterliggjørende oppslag når biografier om Mick Jagger, Brian Wilson, Elvis eller andre med pikk, offentliggjør herrenes skryteliste. Men sånn er det og sånn har det vært og ...
Rart det der med hvem som har rett til å ha et seksualliv og hvem som bestemmer hvem som har rett til å knulle når og hvor og med hvem eller hva. Før i tida var man redd for nabokjærringene av alle kjønn som sladra hvis man gikk utafor den smale krøttersti på landet. Nu mere er det tilsynelatende ingen normer som hemmer, men forsøk å gjør noe som er litt uventa og vips så kommer litt av hvert til syne. For eksempel: Kommer man overraskende på besøk til et vennepar på ettermiddagstid og det kan høres koselyder fra soverommet som slett ikke kammufleres av høy musikk.. da tenker man vel at dette paret har et veldig bra sexliv - ikke sant? Men enn om du overrasker ei singel venninne på soverommet .. helt alene med motoriserte medier? Stakkar, hun har ikke noe sexliv hun, ettersom hun driver på helt alene. Og så midt på blanke ettermiddagen da! Så Barbra: du er damned if you do and damned if you don't.
Kvinneavdelingen vurderer å publisere bestyrerinnens skryteliste, men man har hatt visse problemer med å sjekke sannhetsgehalten... injurier, er det fali'?

Rettferd for tapere? IIIIIIhhhhhhhiiiiiii.

2006-03-19T19:14:00.000Z

Dagens morsomste for en nettavisoman. Vigrid (jepp de eksistere ennå på tross av at frp er landets nest største...) har anmeldt ei avis til PFU for å ha trykket en blondinevits:

«I praksis retter rasehetsen og nedvurderingen seg mot den mest sårbare delen av vårt folk. Nemlig mot våre unge nordiske utseende jenter i tenårene», skriver Vigrid i brevet til PFU.

Denne uttalelsen er morsom på så mange plan at jeg overlater den til mine lesere uten videre kommentarer. Har naziene gått lei av denne typen sartejenter nå da.
IIIIIIhhhhhhhiiiiiii.
hilsen blondinen.

Matter out of place

2006-03-17T21:02:00.000Z

Enda en fredag og jeg vet ikke hvor det blir av dagene mellom fredagene. Når man etter å ha vært borte fra heimen tre ettermiddager på ei uke er desperat etter å tilbringe en kveld i uforstyrret heimekos, da har man blitt gammel. Som når man tror happy hour er middagskvilen i tv-stolen.. gammel og absolutt ferdig med puberteten.

Man klamrer seg til troen på at så lenge man lærer så lever man i det minste - litt. Men å lære av andres feil for eksempel - det er bare tull. Jeg lærer knapt av mine egne. Den siste uka har forsåvidt budt på mange muligheter for læring. Jeg lærte at man ikke skal legge en saks med plasthåndtak oppå ovnen når man stormfyrer for å holde de ekstreme kuldegradene ute av huset. Eller at den uåpna konvolutten merket "Tollvesenet" ikke har noe i skittentøykurven å gjøre ... etter at forfallsdatoen for bilavgiften har kommet og gått. Eller at kaffen skal puttes i kaffefilteret -og ikke i vannbeholderen. Eller at det ikke er så lett å komme seg til Sandefjord: Widerøe foreslo følgende reiserute: Trondheim, Stavanger, Købehavn, Sandefjord. Det er lenge siden jeg lærte at skitne sokker ikke har noe i fryseboksen å gjøre.

Matter out of place. Det er slike forstyrrende element som minner en om at det virkelige livet er det livet man ikke lever. For å sitere Oscar Wilde etter hukommelsen. Noe som passer godt i dag på St.Patricks dag. Endelig en grunn til å sitere Wilde. Sin tids pønker, glamourartist, utskudd: stjernemateriale. Jeg tør ikke lese Dorian Gray om igjen. Og marerittet er at det bildet man ser av seg selv i speilet når man står opp for tidlig en morgen etter en animert aften med for mye av alt - at det bildet er wie es eigentlich gewesen ist! Luringen Wilde som var for ny for si tid, som fikk som han fortjente - en urokkelig plass blant de største. "People who count their chickens before they are hatched, act very wisely, because chickens run about so absurdly that it is impossible to count them accurately." Særlig med tanke på fugleinfluensaen var dette et lurt tips.

Fredag

2006-03-10T21:08:00.000Z

Før var fredagskvelden NRK, føttene på bordet, en pils eller sånt. Som perler på en snor: Nytt på nytt, Skavlan og en god britisk - vel å merke britisk - krim. Nå er det slutt. Irritasjonen stiger for hver fredag man håpefullt ramler ned i godstolen for å se på de gamle favorittene. Skavlan har blitt en kjedelig parodi på seg sjøl, nytt på nytt har sluppet opp for gode gjester for lenge siden og de gjenværende kan ikke engang reddes av en forhåndsprogrammert Anne Kath, og krimmen har blitt til noe australsk møl hvor nøyaktig de samme plottene med de samme skurkene og de samme metodene går igjen hver jævla episode. Så nå er det ikke mer igjen av fredagskvelden så jeg kan like godt ta helgavasken. (Ok - det var bare skryt, vaske til helga... sjelden).

Men noe må man jo gjøre for å bedøve tankevirksomheten. Tenking fører ofte til mer tenking og før man vet ordet av det har man dannet en selvstendig mening. Det er jo for å hindre det at vi har tv. Det er så greit: når tv'n sier at nå skal dans være populært ja så liker vi det. Så liker vi tenåringer som ikke kan synge men som synger på Idol. Så sier tv'n at vi skal ha mye sex og ja vel så gjør vi det en stund. Nei - det siste var kanskje fri fantasi men du skjønner ideen?
Og så liker vi noe da helt til neste bølge kommer. Og så finner vi på noe annet og nytt. Veldig spent på hva som kommer neste gang. Skal vi like kjøttdeig? Sultne barn i Sudan? Millionærer som snyter på skatten? Bølge på bølge, denne kvalmen skyldes kanskje sjøsyke.

Hvis jeg fikk bestemme
skulle fredagene begynt med god gammel britisk komiserie (Smith&Jones eller velg fra denne gullrekka, fulgt av en god ny britisk komiserie (Black Books), så en god britisk krim (Morse eller Midsomer murders eller Frost eller...). Deretter en god gammel/historisk britisk film, rundet av med en god irsk stand-up'er.
Og har man ikke sovnet ennå kan man lese god britisk litteratur. Man må jo være mangfoldig!

Respekt takk!

2006-03-04T14:43:00.000Z

"Vi vil ha respekt" skrek muslimer på framsida av Klassekampen forleden. Tja. hm. Hvorfor skal jeg respektere muslimer? Hvorfor skal jeg respektere kristne? Hinduer? Jøder? Menn? Politikere? Kvinner? Jeg nekter til jeg blir blå i trynet å respektere over en lav sko. Jeg respekterer ikke muslimske mannfolk som bruker kniv og batonger i kamp om makta i en moske i Oslo. Jeg respekterer ikke kristenfundamentale menn som for å fremheve seg sjøl kjører provokasjonslinja helt ut.
Jeg respekterer ikke jøder som i total forakt for internasjonale lover og regler okkuperer andres land. Jeg respekterer ikke unge jenter eller gutter som velger å fremheve seg sjøl med direktesendte knull i Big Bother. Jeg respekterer ikke kvinner som tror silikon er en erstatning for intelligens. Jeg respekterer verken kvinner eller menn som puler seg til posisjoner og makt (eller omvendt).
Jeg respekterer ikke politikere som forvrenger sannheten til egen vinning. For eksempel han som fikk skolejenter til å bli en horde angripende muslimske menn.

Jeg respektere egentlig VELDIG FÅ mennesker. Jeg respekterer mine venner. Mine gode venner som har integritet og humor og vanviddet i seg. Jeg respekterer barn, de som ennå ikke er forvrengt og hjernevaska av systemet og de voksne. Jeg respekterer dyktige mennesker. Gode mennesker. Hederlige mennesker. Derfor er det som sagt veldig få mennesker som fortjener min respekt. Så kom ikke her å forlang respekt fra meg!!!!! Den må du jaggu gjøre deg fortjent til.

Trailer

2006-03-03T19:11:00.000Z

Bestyrerinnens hjerne er slik konstruert at den arbeider best når den later som om den ikke gjør det. Så når hun kjører bil kommer de geniale ideer med revolusjonerende langtidsvirkning. Baksiden av dette er jo at før hun har fått fram pc'n er tankene som sunket i jorda. Borte vekk. Det hender de dukker opp igjen i brokker, i revidert versjon og aldri aldri så bra som den originale. Hvilket minner meg om hun som i en drøm fant svaret på Det Store Spørsmål (DSS): Hva er meningen med livet? Hun våknet umiddelbart og skrev det ned på en post-it, og la seg til å sove igjen. Da morgenen kom husket hun drømmen og kastet seg over nattbordet hvor post-it'n lå. På den sto det ingenting skrevet. Om det sto "ingenting" eller ingenting - det blir DSS nr. 2.

Sånn er det også når man kjører bil, man filosoferer. Under siste kjøretur over fjell mot hav var vinteren på sitt vakreste. Knall blå himmel, jomfruelig snø og en vårkåt sol over det hele. Nå, selv de vakreste malerier har en bakside. Sol på smale svingete bratte veier gir tidvis dårlig veigrep. Det slo meg at situasjonen var som det gamle gode ordtaket "aldri så godt at det ikke er galt for noe".

Det finnes altfor få ordtak med bakgrunn i dagens samfunn. Ordtak er jo bygd på erfaringer som avføder mer eller mindre almenngyldige sannheter. Men "Tomme tønner ramler mest" gir liten innsikt hos dagens unge som aldri har hørt en tom tønne ramle. Eller den med en fugl i handa er bedre ti på taket... hæ? Eller 'vondt skal vondt fordrive' hva betyr det for en generasjon som er vant til å ta smertestillende tilsatt sukker og mintsmak? Nei, nå må ordtakene skjerpe seg.

Altså var min venstre hjernehalvdel opptatt med bilkjøring mens den andre gjorde erfaringer om til ordtak. For eksempel: "Det er i de krappeste svingene du møter de største trailerne". Det er en allmenngyldig sannhet. Men hva kan den si om livet og tilærelsen så generelt? Vel det kommer jo an på hvilket forhold man har til trailere. Tenker man negativt, kan et møte med en trailer bli heller trykkende. Men en trailer har jo enorm trekk-kraft, den kan sees som en energikilde som trekker deg ut av svingen og drar deg med i en ny og overraskende retning. Nemlig - trailerne på vei fra hav mot fjell skal til KONTINENTET. Alle som en. Med frosset feit og glinsende laks full av medisiner og andre tilsetningsstoffer. Sannsynligvis. Skulle ikke vært meg i mot å havne på et bord i en fin restaurant i Paris. Helst ved bordet da, ikke oppå. Skjønt; å danse på et bord i Paris ved vårens begynnelse...
Jeg prøver å holde meg på veien her men det er ikke lett. Neste nye ordspråk: Det er i de lengste tunnellene man ser flest lys. Det trenger ikke oversettelse, selv ikke for folk som aldri har kjørt kilometervis med bare litt stein mellom seg og sjølve havet. Der man oftest blir tatt av radar'n og angrer bittert at man ikke lærte av ordtaket: "Det er i de bratteste nedoverbakkene man trenger bremsene mest".
Siste ordtak kan også fortelle mye om livet, havet og sånn: "Sitt ikke midt i salen hvis du stryta to halvlitere rett før filmen begynte og glemte å gå på do".

Nok er nok

2006-02-28T20:31:00.000Z

Ikke nok med at svenskene tok hjem gull etter gull etter gull i OL. Jaggu fikk de ikke fugleinfluensan før oss også. Gjett om de ler nå da!
Og hva har vi? Ikke en gang flaggbrenning og ambasadestorming trekker oppmerksomhet mot oss lenger. Det vi har er en skarve kjøttdeigbakterie! Nei nå altså - regjeringen må våkne opp før det er for sent. Husk hva Gro sa: det er typisk norsk å gå på do.
Nuvel, det kunne vært verre, vi kunne vært tyske....

Lei av alt? Lyst på en forandring?

2006-02-26T20:09:00.000Z

Redningen er funnet! Utveien vi trenger når frp-furtisene vinner neste valg er oppdaget. Start romprogrammene - bygg raketter og pakk nistepakkene folkens. Det er håp der ute.

Beklager Norge

2006-02-24T19:01:00.000Z

Jeg vet jeg har skuffet min(e) leser(e) ved ikke å leve opp til forventningene de siste dagene. Jeg stiller meg fullstendig uforstående til hvordan den manglende bloggingen kan ha skjedd. Jeg har hatt en dårlig dag. Lei for det. Det har vært virus på avdelingen men det var et fuglevirus så nå har det fløyet videre. Jeg spiste kjøttdeig fra Gilde. Jeg har smørt meg bort. Jeg beklager. Jeg har ikke ski. Veldig beklagelig. Jeg er dårlig trent. Helt uforståelig hvordan dette kunne hende. (Nei jeg gidder ikke lenke opp disse beklagelsene - sjekk sportspressa de siste to ukene - eller sjekk hva som helst hvor som helst).

Landet er i krise. Det er ingen ting igjen av Norge nå - brukket rygg, diaré, virus, bortsmurte ski, utrent og utklasset ligger hun der uten ære igjen. Hvordan skal dette gå? Hvordan kunne dette skje? Her må hoder rulle i alle disipliner og på alle nivå. Vi gjemmer vårt gjenværende hode i sanden og gråter. Verre kan det ikke bli - katastrofe, tragedie, - eller er det en komedie?

Dag Solstad (han med gymnaslæreren og den merkelige diksjonen) hevder at Norge (og vestlige samfunn generelt) bygges på verdiene til 13-åringer. Det synes for meg som om verden er bygd på verdiene til sportsidioter i alle aldre. Så hvis vi sier at det er verdiene til sportsidioter i 13-14årsalderen som har kulturell kapital i dag så er vi enige - Solstad og jeg. Hva skal man ellers kalle dette

Nei - det er bare å innrømme det, Norge er ikke som det engang var det heller. Jeg melder meg ut. Sverige fikk i det minste gull i fleng.
Jeg skal nå pleie ankelen som jeg skadet under snømåking. Noe håp om medalje er det vel ikke. skit happens.

Curly

2006-02-14T18:15:00.000Z

I valget mellom pest og kolera har nok engang curling blitt kvinneavdelingens redning. Fjortiser uten skamvett i BigBrother, oppussing av extreme hus, barn, pupper, biler og fleskepannenkaker, dannet dansing, homo-håndball (hvem farsken tør å komme ut av skapet etter dette!!!) og tenåringsidoler dominerer tv-kanalene. Vi blir reddet av nyhetssendinger på seks kanaler. Karikaturtegninger og kriminelle i skjønn forening gir høy underholdningsverdi.

De har jo noe til felles også - Munchs madonna og Mohammed-karikaturer. Ikke ueffent. Vi har mye å se fram til på nyhetsområdet nå: 969 kapitler i Munch-saken hvor alle de skyldige er uskyldige som blomsterknopper som bare har hatt dårlig groforhold, brenning av telenor-butikkene (jeg kjenner noen i Norge som også gjerne ville vært med på det) At telenor er skyteskive skjønner vi jo etter å ha sett den nye logoen. Verre framstilling av profetens barnebarns halvvisne palme har vi aldri sett - ikke engang etter å ha glemt venningsritualet i grønt-kvinneavdelingen i flere uker. Og så har vi vårens vakreste eventyr; pilotenes streiking når fredsplikten opphører 1.april kommer til å sette hele det norske nærings-og kulturliv på bakken i hytt og pine. Og DA blir det bråk da, personlig har jeg tenkt å prøve å fly for egen maskin. Ved hjelp av Telenors logo. Kanskje kommer 3.verdenskrig også!?! Heia - fram for det gode motiv, den gode sak å dø for, den gode krig.

Det er her curling kommer inn som et pust av god gammeldags virkelighet. De norske lagene med Dordi og Pål i spissen som skyver steiner på is og koster foran og bak og er middeladrende, glade og lubne og ler og har det arti. SÅNN skal det være, sånn idrett vil kvinneavdelingen ha på neste julebord istedet for musikk-quiz, akevitt-styrting og snøbasking. Så sakte glir steinen over isen at man til og med kan se den. Heia curling-lagene!
Så glemmer vi at man i dag måtte bite i eplemosen og gratulere en svensk kollega - to ganger til og med. Hmf.

Dilemma mor, dilemma!

2006-02-12T07:54:00.000Z

Kvinneavdelingens manglende utnyttelse av ytringsfriheten den siste uka skyldes ikke angst for immamer eller fremskrittspartiets presteskap men at man har vært travell. Og som alltid når man er travell kommer man hjem med nye impulser og opplevelser som setter ens egne levekår og egen kultur i perspektiv. Nå er ikke forskjellene mellom Lørenskog og Trondheim så VELDIG store, de skal de ha der inne i skogene, de har tilpasset seg det norske samfunnet på en eksemplarisk måte. Skikken med at mat står på bordet uten at man anstrenger seg det minste, og at soverommene blir ryddet av usynlige ånder mens man er på jobb, det er noe man kan lære noe av. Der har de kommet langt på Lørenskog.
Men såpass kulturforskjell må man jo vente når man er ute på tur. Hvis ikke merker man jo ikke at man har vært borte. Og da kan man jo i utgangspunktet like godt være heime.
Kravet om at alle skal bli like (dvs lik oss) er jo ikke av ny dato. det er ikke bare i denne måneden krav om at de andre må bli som oss har vært reist. Et viktig element i likhetspolitikken oppsto som følge av misjonsbefalingen:

"Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere". Matt 28,18-20 (i bibelen stupid - ikke koranen)....

I likhet med 1800-tallets tidlige misjonærpionerer fører vi i demokratiets navn samme imperialistiske politikk. Misforstå meg ikke, innerst inne er jeg tilhenger av demokrati - dersom det hadde funka. Det finnes knapt det land i verden som er bedre å bo i enn Norge, særlig for oss som ikke er født inn i makteliten, som skranter litt her og der, som snakker før vi tenker, som ikke helt følger den smale sti. Det merker man fort om man oppholder seg en tid i land man ikke liker å sammenligne seg med.
Dagens misjonærer står ovafor nøyaktig de samme dilemma som misjonærene gjorde for 100-150 år siden: "De" skal bli disipler av vårt gode budskap, ikke kristendommen nødvendigvis, men demokratiets og likhetens hellige gral. Man sitter her på sine polstra puter og preker rettigheter og goder til alle i hele verden, goder som skal tres ned over hodene på de stakkars undertrykte ulykkelige som lever i ulykkelig uvitenhet om demokratiske rettigheter og friheter. Selvfølgelig vil vi at alle skal ha det like godt som jeg (jfr. aftenbønnen). Det er jo nettopp derfor vi har universielle menneskeretter, FN, Nato.. nei søren det var kanskje noe anna. Men i alle fall er vårt budskap at hvis dere blir som oss blir dere lykkelige. Vi har oppnådd nirvana, dere lever i villfarelsens og illusjonens verden, forført av heksedoktorer, diktatorer og religiøs overtro. Her har dere en skole som kan lære barna å bli gode forbrukere, veier som gjør at dere må kjøpe våre biler og vår olje. Her er plastposer til å ha ting i så slipper dere å bære ting på hodet. Her er sjokolade som har vært innom Belgia for å bli dyrere slik at dere kan få tilbake kakaoen i en mye mye bedre (og dyrere) form. Her er læren om frihet og demokrati, om kvinners rettigheter og barns oppdragelse. Her er Nestles morsmelkerstatning, Colas ernæringsrike drikk, her er...... alt hva mennesket noen gang kan begjære.
Bort med tvangsekteskap, omskjæring og kjønnslemlestelse, umenneskelige ritualer og seksuell utnyttelse av kvinner, bort med gruppepresset fra slektskapssystemer og lokalsammfunn. Først da skjønner dere hva lykke er.
Hva som gjør folk lykkelig er imidlertid ikke opplest og vedtatt - hvorfor i all verden skårer folk i Nigeria høyt på lykkeskalaen??? Ikke har de demokrati, ikke sosiale rettigheter, undertrykt og ulykkelig burde de være, sånn at vi kunne komme å gjøre dem lykkelige. Akkurat som vi har gjort irakerne ekstatisk lykkelig i det siste. Så kommer nigerianerne her og sier at de er LYKKELIGE - uten vår kulturelle kofferts innhold? Uhørt. Komme her og komme her.

Dilemmaet er overtydlig og uoverkommelig for meg.
Ikke bare til forveksling likner dagens globale demokratimisjon veldig veldig på de kristne misjonærenes budskap til sine potensielle disiplene. Misjonærene har da også blitt sterkt kritisert for sitt imperialistiske spill og sin rolle i å tilpasse andre sivilisasjoner til kolonimaktas strukturer. Hvor er dagens hylekor mot kulturimperialismen? Hvor er protestene mot at stadig nye land legges inn under vestlig religion i.e. markedets kraft. Stille stille stille. Særlig siden Edward Said døde. Den lille hvisking fra Attac dempes effektivt av demokratiets globale soveputefunksjon.
Betyr det at det ikke spiller noen rolle at man ødelegger andre kulturer lenger? Gjorde misjonærene helt rett da de forsøkte å omvende alle og enhver til våre tanker og handlinger? Har dilemmaet plutselig blitt irrelevant?
Her på avdelingen funderer man ofte over slike ting. Selv på morsdagen, denne nyttige og behagelige konsumdagen da vi må få ting og tang og sexy truser bare fordi annonsene sier det. Hvilket fører meg til nok et dilemma: når du ser en rødmende mann i køa på lindex med tre (ta tre betal for to..) g-strenger uten sjarm eller sassyness, hva gjør du da? Sier til han at Lindex ikke er stedet for sexy truser, at det fins mer sexy truser enn tre svarte strenger og ikke noe annet, eller lar du være og syns (av erfaring) litt synd på den stakkars dama som bare ved hjelp av strenger her og der og ingenting anna skal føle seg veldig sexy? For å sitere en god kollega om temaet: "Morsdag og feittirsdag - er ikke det det samme da"!

oppfølger I

2006-02-01T18:18:00.000Z

Jeg lurer på en ting. Disse avisene i hytt og pineland som publiserer det de kaller Muhammed-bilder.. er de sikre på at det virkelig ER Muhammed på disse bildene? De hadde vel fotoforbud i moskeene allerede dengang? Hmmm. Forbrukerrådet bør se på saken - er det falsk reklame? Betaler vi for et produkt vi ikke får når vi kjøper disse 'portrettene'? Avis- og magasinpimpene har ikke bare hue under arma, det er nok verre enn som så.