I går tok sola på seg burka og noen fikk visstnok et lite glimt av ett eller annet. Her i Trondheim er solformørkelse hverdagskost - vi ser sjelden sola, enda sjeldnere hele sola og skulle det skje så bare i korte stunder om gangen. Likevel foretrekker vi å se hvem vi ser. Burka med niqab er derfor noe vi ikke skjønner oss på. Jo, vi forsår at man kan ha sine minusdager, håret er rettoppogut, hormoner og kviser, sjokoladeskader rundt midja og den gamle dvaske bh'n - vi har alle slike dager. Burka kan være fristende på slike pms-dager. Men ingen legitim grunn for å ta på seg det middelalderske symbolet på kvinneundertrykking og menneskeforakt. Bær din hijab med stolthet og loven i hånd om du vil, men slør og maske og tvangstrøye er såååååå ute. Plagget er en materialisering av tanken om at kvinnen er uren. Denne skitne mindreverdige syndbefengte fristerinne som fører både Ola og Mehmet og Hassan Nordmann ut i fordervelsen. Om det er den muslimske eller den kristne fordervelsen er samme fan, kvinnen har skylda - gjem henne bort! Under påskudd av å beskytte henne mot menns lystne blikk. Jeg har adskillig større sympati for mannens lystne blikk enn for burka'n.
Hvis du ligner mer på denne her enn på oldemora di skjønner jeg imidlertid at du ønsker å bruke burka.
Men ellers? Nix.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar