Hallovin!

Vår vanligvis så stille gate har nettopp hatt besøk av Åsgårdsreia. Eller var det julebukker som i likhet med årstidene har gått seg bort? Nei selvfølgelig var det denne halloweengreia som var ungenes unnskyldning for å lage lurveleven i de stappmørke sommervarme rekkehushagene. Det bråkte herlig ukontrollert, og min inngrodde motstand mot kommersialiseringa av barndom og amerikanisering av kulturen måtte gi tapt for ungenes ukontrollerte entusiasme. Først kom en gjeng på fem grusomme småknøtt med akkurat like polposer(!). Jeg hørte husets unge mann reklamere uhemmet for "de søte, friske, røde" eplene som skammelig nok var det eneste vi kunne by på av treat eller digg eller knask eller hva man nå velger å kalle det. Sannsynligvis var det ikke epler som sto øverst på ønskelista men disse sjarmerende udyra hadde ikke med seg verken trick, deng eller råtne egg. At det etter besøket var bare fire epler igjen i posen kvinneavdelingens bestyrerinne hadde tenkt å bruke til epleterte og eplekake og tilslørte bondepiker (aka Burkabudeier), vel det fikk så være.
Litt bekymra ble man da det nok en gang ringte desperat på døra. Svartmalte dverger med føttene bak fram og hodet under arma forsøkte av alle krefter å vekke de døde i nabolaget. Fram med eplene - ville jeg redde æren nok en gang eller kom jeg til å bli offer for de mediafokuserte halloweendjevlene? "Jeg har bare noen epler, er det greit?" spurte jeg en smule nervøst. JAAAA brølte det trehodede udyret på trappa: "Vi har fått ei eple før så nå har vi to, da kan vi bake eplekake og det er SJEMPEGODT!"
Hvem snakka om utakknemlige kravstore unger? Nå gleder jeg meg til mellomjula og julebukkenes herjinger. Jeg skal ha eplene klare.


I mellomtida skal jeg bake verdens enkleste eplepai på min sedvanlige halvhusmoderlige måte: Mørdeig i plater fra frysedisken på butikken, trill ut og legg i paiform. Fyll med eplebåter, rosiner, nøtter, sukker og kanel så mye hjertet begjærer og stek. Spis varm med is til. Husk at det er viktig å holde på formene!