Viser innlegg med etiketten feminist. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten feminist. Vis alle innlegg

01.02.2007

Feminister i alle land - lek med dukker.

Bestyrerinnen har nå tilbragt to dager med å leke med dukker! Og til og med fått betalt for det. For mange mange år siden, sånn like etter middelalderen, lekte bestyrerinnen ofte med dukker. Hun lekte og lekte helt til hun forsto at hun ble ansett for å være for gammel til det.
I ekstremfeminismens teologi var dukker forbudt for jenter. Gutter ja, de kunne få dukker, men jenter skulle helst leke med biler, sverd og tykke bøker skrevet av Julia Kristeva, Rosa Braidotti og Judith Butler.

I ekstrem ettertid har denne ekstreme feministen (legg merke til at det er en signifikant distinksjon mellom ekstremfeminisme og ekstrem feminist) fundert mye på sammenhengen mellom egen lek med dukker og en feministisk overbevisning. Blir man feminist på tross av eller på grunn av lek med dukker?

Jeg tror på grunn av. På grunn av intens dukkelek, vel og merke hvor man leker både mann og kvinneroller, utvikles en bevissthet om hva man vil og hvem man vil være. Når man har lekt mor og barn i ti år, og lært at far stadig leste avisen og ikke fikk lov å lage middag eller skifte bleie på beibi'n, så har man i grunnen blitt ferdig med alle disse ensidige kjedelige rollene. Så nå leser jeg avisen og venter på at butler(en) skal komme med maten.

Hurry Curry.

20.01.2007


Jeg har aldri forstått mysteriet med Mona Lisas smil. Altså – jeg har aldri sett noe mystisk ved det smilet. Dama ser helt normal ut etter min mening, sliten etter å ha sittet modell i flere timer, litt sjenert over at denne rufsete kunstneren har kledd på henne en kjole som får puppene hennes til å bli uformelige. Og litt sur fordi hun egentlig hadde forestilt seg at han i det minste ville ta pause i malinga i lunsjen. Men nei da. Lunsjpausen kom og gikk og ikke noe mat, ikke engang et glass vin har hun fått. Så nå begynner hun å bli seriøst sulten og ja, altså en smule sur. Hun har begynt å fantasere om mat, lammestek, persillepoteter, karamellpudding svever på varme tallerkener foran øynene hennes. Hallusinasjonene er det som gir Mona Lisas øyne det lille sløret, verken flørt, mystikk eller noe annet. Sult. Hun har bestemt seg for å gi den maleren en lærepenge så snart hun har fått betaling for poseringen, de mange timene, stive ømme muskler og matmangelen. Bare vent, når lønna er i lomma skal hun ta maleriet og dælje det over hodet på den arrogante gamle grisen som sitter der og maler henne, hennes kropp, smil, øyne, hennes farger, drømmer og fantasier. Hun trodde ikke lenger at han noen gang skulle bli ferdig med bildet som han hadde lovet mannen hennes. Kunstner lissom. That’s the problem with you men; you all think you are real.