Rakett i ræva!

Kan noen fortelle meg hvilke raketter Hizbolla sender mot Izzzrael? Er de veldig små og skytes de opp fra kaseroller?

Hvordan ellers kan de skytes opp fra bolighus, sykehus og FN-lokaler?

For det er jo Hizbolla-stillinger Israel bomber. Så da må jo rakettene være så små da. Eller?

Og kan noen fortelle meg hvordan folk med ødelagte armer og bein, med slanger og nyopererte sår kan flykte fra Sør-Libanon når absolutt alle veier og all infratruktur er ødelagt?

Riktig nok var det en jøde som en gang sa til en lam mann at han skulle kaste sine krykker å gå... men det var lenge siden det. Beina er ikke som de var.

Og hvordan kan Mona Levin sammenligne Jostein Gaarders kronikk med Hitlers Mein Kampf? Dama må være knept. Sannsynligvis.


Og kan noe si meg hvor det blir av den globale jødiske nasjonens protestskrik mot apartheidstaten Israels ødeleggende terror? Finnes det overhodet kritisk tenkende jøder i denne verden?

Og kan noen si meg hvorfor jeg ikke har lov å stille det siste spørsmålet?

Plutselig tilbake

En lang pause har det vært. Og sånn skal det være om sommeren men plutselig kommer man tilbake til høyt gress, tørre planter og egne og andres skittentøyvask. Noen ganger vet man at man må gjøre ting om att og om att, slike jobber har sjelden noe spenning kyttet til seg: vaske kopper, klær, vanne planter, gi katta mat, lage middag, vaske, vaske....
Men så er det andre ting som man kanskje gjør bare èn gang i livet: gifter seg (hvis man har evnen til å lære av egne feil), reiser jorda rundt, spiser ekte tyske pølser med potetstappe i Berlin, og så videre. slike ting kan være hyggelige, eller fatale. I alle fall er det noe man husker så lenge man lever.

Det er en tredje kategori ting man gjør - de man kanskje har gjort for siste gang. Når vet man om det er siste gang man bader i sjøvann, når er siste gang man drikker en white russian, on the rocks, eller besøker et sted man trodde man alltid ville komme tilbake til? Når elsker man for siste gang, når er man lykkelig for siste gang? Når er man ulykkelig for siste gang?

Når er siste gang man lar seg begeistre og rive uhemmet med på andres ideer? Når er siste gang man går lettere oppskremt blant kyr ved Tugelas bredder? Når er siste gang man snakker med en venn som flytter fra byen?

Når er siste gang man spiser jordbær med fløte, karamellpudding slik den var i barndommen, tygger sweetmint og klør et myggstikk. Vi burde få en advarsel av og til, når ting er i ferd med å skje for siste gang. Sånn at vi kan nyte. Siste gang man spiser ostekake på Ni Muser, det bør skje med brask og bram og dokumenteres. Den siste gang man går barbeint på en kjent sti og lukter nyslått gress og varm jord bør skje med andakt, i visshet om at det er siste gang. Men hvor ofte tenker man ikke "dette skal jeg jammen gjøre mer" - og så går dagene, ukene og årene, vi glemmer og blir glemt. Stiene gror igjen og så kan vi aldri finne tilbake til den plassen, den følelsen, smaken eller lukten.

EN ting er sikkert - det er ikke siste gang vi gråter for Palestina og Libanon, ikke så lenge Israel, dette enfant terrible, får herje uten grensesetting. For en gangs skyld skal jeg anbefale Jostein Gaarder for mine lesere. Skulle tro han hadde lest denne bloggen før han skrev kronikken i Aftenposten. Så nå er det klart for kulturboykott av Israel. Hvem blir med?

Må bare si det

THOR THOR le Tour er over men for en finale!!!!!
Vant prologen, vant Paris...............
YEAH!
Måtte bare si det.

Sunday, bloody sunday

Situasjonen i Palestina og Libanon har overskygget sommerferien. Sola skinner og lokker til late dager og nytelse. Sola skinner også i Beirut, i Tyr og i Gaza. Den samme sola.

For første gang på lenge ønsker man å gå ut i gatene, kaste stein på israelske representanter hvor enn de er, rive israelske varer ut av butikken, skrive leserinnlegg i aviser, boykott boykott. En gang i tida klarte VI - verdenssamfunnet - å knuse apartheidsystemet i Sør-Afrika, vi og de sammen. Hvorfor tror man at Israel ikke er sårbar for de samme prosessene? Hvorfor kommer unnskyldninger og bortforklaringer som "umuliggjør" en verdensomspennede økonomisk, kulturell, militær boykott av den rasistiske fasciststaten Israel?
Journalister med vettet i behold burde foretatt en undersøkelse av de metoder og mekanismer som gjorde Sør-Afrikaboykotten effektiv. Hva var forutsetningene innenfor og utenfor som til slutt knuste apartheidstaten og hvordan kan de samme forutsetningene skapes i forhold til Israel? Det er mye forskning på dette området, lett tilgjengelig for den som vil lese. Eller det kan være nok å ta en prat med de som fronta kampen mot apartheid i Sør-Afrika.

Min påstand er at mye ligger til rette for at Israel kan knuses NÅ. Sørafrikanske motstandsfolk i ANC og anti-apartheidkreftene ellers satt i eksil i vesten. Alle de høyt utdannede, kulturelle og akademiske eliter brukte eksiltilværelsen til å motarbeide apartheid, samle penger, våpen, mat - til å skape en verdensopinion til støtte for arbeidet sitt. ANC's fotsoldater av alle kalibre opererte fra utlandet, og mange svarte afrikanere fikk for første gang mulighet til utdannelse. Anti-apartheidbevegelsen i Sør-Afrika var og er klar over at deres store suksess gikk på bekostning blant annet av den palestinske motstandskampen. Oppmerksomheten de fikk trakk blikket vekk fra andre like fortjente motstandskamper. Derfor er det på tide nå at vi mobiliserer alle krefter i kampen mot Israel. Forutsetningene burde ligge til rette: Jøder verden over inngår i alle typer eliter, de har store påvirkningsmuligheter, og de er ikke alle i USA. Hvorfor ser vi ikke noen jødisk oposisjon, hvorfor organiserer ikke antifascistiske jøder seg mot fasciststaten Israel?

Hovedårsaken til at apartheidsystemet i Sør-Afrika holdt seg så lenge var støtten fra USA. Dette mønstret gjentar seg nå i forhold til Israel, bare enda tydeligere og enda mer morbid enn for 20 år siden. USA sender bomber til Israel med ilpost for å at deres håndlangere zionistene skal gjøre den skitne jobben: knuse Hezbolla og sikre USA-kontroll over olje politikk og våpen i området. AS IF!!!!! Det er jo fred i Irak...

USA er i dag mye farligere enn det noen gang har vært. USA er et imperium i fritt fall. Femti år framover i tid kan vi ane et forfallent, korrupt, militærstyre som råder over verdens største våpenmakt, et regime i økonomisk avgrunn hvor makten er samlet på veldig få hender.
Senarioet er skremmende. Oppløsning av USA kommer neppe til å gå fredelig for seg, en såret tiger gir seg sjelden uten kamp.

Palestina

“Is it not astonishing”, asked Ali Abunimah, founder of the well-respected Electronic Intifada website, “that the entire world knows the name and face of the Israeli soldier, Gilad Shalit, while the hundreds of Palestinian children held in Israel’s dungeons, not to mention 10,000 adult prisoners, thousands held without charge and trial, abducted from their homes in the middle of the night by Israeli occupation forces, remain nameless and faceless before a silent world?” (Green Left Weekly)

160% increase in cases of diarrhoea compared with the same period last year (Source: WHO)

In June 70% of the Gazans were already unable to cover their daily food needs without assistance, food is an increasingly critical issue (Source: WFP)

One Israeli soldier has also been killed in the two-pronged effort to rescue Cpl Gilad Shalit, and reduce the number of rocket attacks against Israeli towns. BBCnews

Forøvrig mener jeg fremdeles at Israel bør tas.

Libanon: More than 50 people, mostly civilians, have been killed in the attacks.

Motbakke...

For å si det rett ut: De er jaggu tøffe disse her. Kanskje jeg ikke har nevnt det før. Bare i tilfelle altså. Lurer på hvordan rumpene deres ser ut etter tre uker på sadelen... får de hard hud? Er de hudløse? Eller er de like fløyelsmyke (?) som da de starta? Sitter de på noe mykt?
Uansett så er det utrolig at de lever. Før i tida, i riktig gamle dager altså, hendte det at syklister kjørte utfor stup, fikk hjertestopp, drakk seg full på gratis øl, juksa ved å ta tog eller kjøre med hest, alt mens de klatret og klatret. Ikke rart man blir fascinert.
Men det går oppover for Thor, dvs at det går nedover. Han er jo ingen klatrer, bare en skarve sprinter og da er det jo ikke rart om han henger etter. Dessuten stiller han med handicap av og til, norsk som han er.

Nok om det. Forøvrig mener jeg at Israel bør tas.

It's your life, but it's crap.........

Hvor skal du på ferie i år da?
-jeg skal ikke reise bort jeg.
Hæ?
-nei, jeg skal være heime, sove lenge, drikke meg passe full hver kveld, se på soloppgangen, flytte noen busker i hagen....
Hæ?

Nei. Man har ikke rett til å være heime i ferien. Hva i allverden skal man med tre uker ferie dersom man ikke skal reise bort?

"Vi skal til Kreta, Mauritius, Chile, Kina, en svipptur til Dehli via Goa......."
-hva med en white russian på verandan i en stille gate med et ullteppe og Neill Young?

Hva er det med normale folk?

Det må innrømmes
at ferien ikke har vært som den skulle siden Thor the tour ble fratatt alle de poenga. Nei, det svinger liksom ikke av en 11.plass, en 48.plass.... men det gode er jo at nå er det slutt på fotballen. Nei det var visst bare noe jeg trodde for plutselig er det RBK og Viking og Huttentuttenteis tredjelag.

Hva skyldes fascinasjonen for Le Tour? Hva er så crappy med fotball i forhold?

Ha, se på VM-finalen: Zidane skalla han dingoen i brystet, og blir UTVIST???? Skalla? Ha. Italienske sko er bra. Og språket er forsåvidt sexy nok. Men ellers er de en nasjon av pysete sutrekopper og mammadalter og lakkerte tånegler. Ramle i bakken for en skalle? Ha. Pyse.
Og ikke nok med det, men han makaronifyren "vet ikke hva terrorist betyr"... og har aldri sagt det til Zidane. Stakkars makaroni.

Det var årets eneste saklige fotballkommentar fra denne avdelinga. garantert.

Den som venter venter
Den som får se får se

Og den som har fått den på hjernen får den ikke vekk igjen. Kvinneavdelingen har startet nedtellingen til årets store begivenhet: sommerferien! På tre uker skal hele livet leves i sakte masjtakt. Seine morgener, seine kvelder, høste inn årets frukter, varme dager, fikse litt på hekken, (i hagen), hvitvin og mye godt selskap. Og om tre uker oppdager man at det ble masse tidlige morgener og kjedelige kvelder, kalde dager og mye jobb som bare måtte gjøres. Og så begynner man på jobb, glad for å ha ferie fra ferien. Og lengte etter at ferien skal begynne igjen. Veien er målet og båten blir til mens man ror. Sånn at man har noe å gjøre underveis.

Den som venter venter.

Man kan også vente mens man venter. F.eks. på at USA skal få kommersaliert internettet, sånn at ikke alle skal kunne få tilgang på alt de vil, gratis liksom. Får da vel være grenser.

Og man kan vente på at noen forklarer dette.
Og glede seg over at det snart er slutt på dette.

Og som alltid vente på at Israel blir sendt ut i ørkenen...........

Ærlig talt

Kvinneavdelingen er i fullt opprør. Dette går ikke an! Den personen, idioten, som er ansvarlig bør slå lag med Israel ut i ørkenen. Norge bør ta affære og for evig sørge for at idioten med kameraet aldri får jobb, barnehageplass, bolig, etc etc. Rett skal være rett.

Forøvrig mener jeg at Israel bør tas.

Man undres

Dagene kommer og kommer. Den ene tar den andre i halen og biter til. Ikke rart man av og til føler seg gammel. Man tenker at NÅ skal jeg skrive, og så oppdager man at dagen har gått, og så er man plutselig blitt enda en natt eldre, uten at avisene verden over slår det opp som noe særskilt fenomen.

Det er rart det med avisene. Nå er media i medienes søkelys, takket være pungen til Hagen. Eh, jeg mener pengepungen ja, vet ikke om han har noen annen. Og ikke Carl denne gangen men han andre like tjukke sleipingen. Nok om det, det er vel bare et par tusen jobber i noen hundre aviser som forsvinner, ikke mye å skrike opp om. Avisene blir vel like tabloide og like lik hverandre som før, bare enda litt til. Egentlig har media seg sjøl å skylde, hva har skjedd med den kritiske journalisten? Hvor ble hun av? Rektor på videregående?

Avisoverskriftene er så lik hverandre, år etter år, dag etter dag handler om det samme. I Tromsø sitter noen ungdommer som lever overskriftene. De kom fra Gaza til ungdomsfilmseminar i ishavsbyen. Tre dager tok det dem å komme seg ut av sitt eget land, gjennom Israels stramme kontrollsystem. Så, dagen etter at de kom smalt det, terrorstaten Israel lever opp til sitt rykte og skyter kanoner med spurv... eller omvendt. Det enkleste er pistol, eller egentlig er det enkleste atombombe men det blir så mye søl. Kanskje kommer ikke ungdommene fra Gaza som sitter i Tromsø seg heim igjen. Hvis ikke den norske staten hjelper dem med en aldri så lite vennlig hjemsendelse. Kan da umulig være farlig i Gaza nå.

Det var et lite glimt av noe da norske politikere endelig fordømte Israel i klare ordelag, men ord har aldri skutt noen bjørn. Her må handling til, Israel må straffes for sin rolle i ondskapens triangel. Israel må utraderes, Israel må oppløses som selvstendig stat. Israel må innlemmes en Palistinsk stat. Israel må demilitariseres og kastes ut i ørkenen i 30 dager og 30 netter uten klær, mat og tv. De har vel en viss erfaring med det fra før har man hørt. De skryter i hvertfall av det sjøl - det uvalgte folk. Men hva var de utvalgt til???

Og ikke nok med det. Men fotball-vm har nå gått inn i en ny og dødsfarlig fase: finalene. Kampene nå tar aldri slutt, de fortsetter i ekstraomganger, straffespark-konkurranser og så en ekstra nevekamp til slutt. Spytting, ballespark, teaterkunst, ja hva kan de ikke disse gutta.

Like staselige og edle er gutta i den norske forretningsstand. Som oftere og oftere blir tatt med balla ute.

A gå på bordell med kolleger er en bonding-strategi. Når du begynner høyt oppe i næringslivet, må du lære deg å holde på hemmeligheter. Å ha vært på horehus sammen, er god trening.

Ja ja. Og så er det ennå noen som undres over at det er så få kvinner i ledende stillinger i det private næringsliv....... jeg undres om det har en sammenheng med at kvinners rolle i bordeller neppe er særlig ledende?

Når kommer det overskrifter i avisene som kan melde om noe nytt? Må jeg vente til Hushovd vinner Touren? Hele tre uker til?

Tid for følelser

Nå er jeg ganske lei mannfolk i shorts som klemmer og kysser og hopper på ... hverandre. Og mannfolk som lugger og spytter og lager drama ut av ingenting i håp om å oppnå noe. Og mannfolk som ramler av lufttrykket av andre mannfolk og blir liggende og vri seg i "smerte". Og mannfolk med friserte sleiker som ligger perfekt etter 90 minutter på gressmatta. Og mannfolk ikledd flagg a la burkabudeier på tribunene. Det nærmer seg faretruende "Nå er jeg lei mannfolk" punktum. Hadde det ikke vært for:
mannfolk med muskler som svetter og sliter. Som trør på med blødende rumper og gnagsår så store som katter. Som velter på grus uten å gråte. Som pisser der det passer seg og spiser med ei hånd på styret, i farta. Kort sagt: Hadde det ikke vært for Tour de France. Los hombres, vivos!!!!!!

Solstikk?

Jeg lurer på om det er veldig veldig varmt i Washington DC USA akkurat som det er her. Når det er varmt roter man veldig før man finner ut hva det var man egentlig skulle ha gjort og sagt. Jeg for eksempel, jeg rota i morres da jeg skulle finne lommeboka før jeg dro på en dagstur over det öppna havet.. nu mere under det öppna men nok om det. Det tok en halvtime før det gikk opp for meg at lommeboka allerede lå i veska, som jeg hadde i hånda. Men det var varmt. I den febriske letinga hadde mobilen helt av seg sjøl ringt opp en person, som sikkert lå og sov og ikke kjente igjen noen av lydene som kom fra min veske. Og varmere ble det utover dagen så man kan bare forestille seg hvilke merkverdigheter som har foregått i dag. Derfor er det altså at jeg lurer på temperaturen i Washington DC USA. For hvordan kan man ellers forklare utsagnet fra talskvinne Colleen Graffy i USAs utenriksdepartement om de tre Guantamo-fangene som hengte seg:

- Selvmordene var PR-stunt
USA-topp sår tvil om motivet til fangene som hengte seg i Guantanamo-leiren.

står det i Aftenpustens nettutgave.

Så motivet for selvmordene var egentlig ikke å ta livet av seg.... hmmm Lurer på hvordan de gjør det, dreper seg litt? Dreper seg først og så...? Kanskje det var varmt på Guantamo også. Eller var det en katastrofal bank-lock-out?

Grumpy dejavu

Det må snart komme et forbud mot dette. Det må snart komme en tvungen nemnd som trekker ut kontakten når fotball er det eneste som vises på tv, høres i radio, snakkes om i butikken, skrives om i avisa og ellers fyller det offentlige rom til det kvalmende. En dag inn i VM og man tror dette aldri vil ta slutt. Tenk om de glemmer å blåse for den siste kampen og alt bare går videre og videre, bankene kan streike, Iran kan atombombes framover til steinalderen, barn går for lut og evian, sex blir en saga fra forhistorien, tenk om! A
ldri mer kan man velge hva man skal se på tv, aldri mer kunne lese en avis uten dette rakkelt fra de overbetalte overfokuserte blærete dingsebomsene som kalles fotballspillere. Hadde det enda sluttet med fotballkampene, men NEI DA! På kanal 1,2,3,4,5 om MTV sendes intervju med svigermor til katten til Ronaldino, folk med doktorgrad i bedrevitenskap forteller før, under og etter kampen om henholdsvis hva som blir resultatet, hvor dårlig de spiller, og hvorfor det ikke gikk slik de sa. Og så lurer man på om de ikke er klar over at Norge ikke er med i VM! Hvorfor sender alle norske kanaler pre og post om kamper fra a til å i vm når vi ikke er kvalifisert? Hva slags snikglobalisering er dette? Grumpy jeg? Neihei.

Men hvorfor tror dere det ble slutt på streiken i NRK?

Dra tilbake dit du kom fra!!!!!!!!!

Han derre Carl i Hagen burde ha vondt i magen. Han burde kjølhales og tjærebredes, blogges og puttes i gapestokken på Grønland i hovedstaden. Sånt noe skal vi ha til stortingspresident - ettersigende landes nest øverste posisjon. eller noe sånt.

Hvordan i all verden kan han få lov å gå fritt og si hva pokker han vil og samtidig inneha posisjoner i landets ledelse. Hvem fan har gitt ham lov til det - ikke jeg nei! En ting er at overlordene håver inn millioner for ikke å gjøre en damn shit, en ting at politikere er for dumme til å reagere på slikt - å være dum er igrunnen tilgivelig såfremt man ikke er statsminister.... MEN å være Carlihagen burde vært forbudt. Ganske enkelt. Nå begynner Frp-begeret å bli fylt, ja det har igrunnen vært flom i lang tid.

Hvorfor denne raljering over hagen og hans kompiser. Tja.
1. spanske sykepleiere e.lign som har med nordmenn å gjøre I SPANIA må lære norsk.
2. "Skal vi da ende opp med en pakistansk utenriksminister og en russisk forsvarssjef? spør Hagen" En dåre kan som kjent spørre mer enn ti vise kan svare, men denne gangen svarte Gard Støre
3.Manglende norskopplæring er grov omsorgssvikt som å meldes til barnevern og politi.
Grove overtramp skal føre til at foreldrene blir fratatt omsorgen for egne barn av barnevernet.

Frp går under dekke av å være et demokratisk parti. Jaha. Og USa påstås av enkelte å være et demokrati. Sier ikke mer.

Overdreven glede

Kvinneavdelingen har i de siste månedene vært plaget av overdreven glede og godt humør. Stabilt. Alle som har vært innom avdelingen vet at for bestyrerinnen er dette en uvanlig opplevelse, på grensen til traumatisk. Så alvorlig tar hun situasjonen at hun har vurdert å ta med hele avdelingen til psykoterapi - men frykten for transference avholdt henne fra å gå så drastisk tilverks.

"Pasienten kan fornærme psykologen og i denne prosessen inntrer det som kalles transference Det innebærer at pasienten reagerer på psykologen som om han er en viktig skikkelse fra pasientens eget liv. Pasienten overfører følelser for noen over på psykologen. Ideen med transference er at pasientens indre problemer med noen fra vedkommendes eget liv rekonstrueres i terapien".

Bestyrerinnen søkte derimot skikkelig medisinsk råd - men verken allergitest eller scanning av hjernen gav negative funn. Altså må hun akseptere det uunngåelige og stå ut med det gode humør til det forsvinner - sannsynligvis utpå høsten en gang.

Adferdsmessige endringer som følge av tilstanden
Latter. På de merkeligste steder. I anledning et besøk på bestyrerinnes Alma Mater gikk veien forbi bestyrerinnens hjemsted i mange år: Moholt studentby.
Og da en strøm studenter strømmet over veien - i suveren forakt for trafikkregler og mulig brutal død i møte med møtende biler - ja da brast bestyrerinnen ut i åpen latter! Akkurat sånn gjorde nemlig hun også - i sine evigunge dager på vei over veien. I virkelig tunge stunder har bestyrerinnen fryktet at anarkisme på norske universiteter var helt død! Så gleden over å oppleve anarkisme på veien var et lite lysglimt. Lite - men skitt og - man lar for øyeblikket tvilen komme anarkismen til gode.

Mer latter . For det var ikke ferdig med det! Nei da, Da Dagblabladet fulgte opp Kvinneavdelingens forrige blogg med et eget oppslag om at Karen Blixen var rasist! ristet hele avdelingen av latter. Og vel så det. Særlig humoristisk var den frenetiske fornekting på Karen Blixen-museet. Haha. Snakk om å drite på draget: selvfølgelig var Blixen rasist - hallo! Har de lest Mitt Afrika eller har de ikke!
Det hjelper lite å si at Karen Blixen tidvis hadde positive beskrivelser av afrikanerne, at de er både snille og trofaste får oss ikke et øyeblikk til å tro at de er hennes likeverdige. Også hunder og hester kan være snille og trofaste.

Apropos hund.
Bestyrerinnen har erfart at hun er en hund. Altså iflg kinesisk astrologi (ikke astronomi: mer om det nedenfor). Dette avførte en rekke lattervekkende øyeblikk - noe som ikke vil overraske noen. Nå kommer snart filmen Mitt liv som hund II. Nr.I var god - denne blir bedre. Den vil blant annet inneholde sterke avsløringer om alt, sett i et hundeperspektiv.

Og det blir verre.
Værmeldinga på nrk har blitt mye morsommere nå når de inkluderer hele verden i sine ettermiddagssendinger. Vi får vite hva været er i Tokyo, Sao Paolo, Johannesburg og Harstad. Forleden fikk vi vite at det var fare for noen regnbyger i Malawi men i resten av regionen var det fint vær. Yepp. Særlig. Tørke er sjempebra i en hungersnødramma region. Har de ansatt folk fra Big Brother eller!??

Nei det er ikke greit.
Overdreven glede kan ikke tas for alvorlig. Vårt samfunn kan ikke akseptere uhemma gledesutbrudd, det må da være måte på. Særlige tilfeller må hånlig utelukkes fra alle gode selskap - de må for all del ikke tas på alvor, en forsker i godt humør?! En lattersprutende astronom som strutter av entusiasme og glede - hvem i all verden tror på han! Nei Knut Jørgen - slutt å lat som om du syns jobben din er arti, slutt å gled deg over nye oppdagelser og kunnskaper. Først da blir du skikkelig troverdig.

Det får da være grenser! Eller som Georg sa før han ble førstedame: "there ought to be limits to freedom," (Gov. George W. Bush)

Ha en latterlig helg!

Mummitrollet...

Finnlands bidrag i årets Melodi Grand Piss har ikke gått avdelingen hus forbi. Nei, man satt ikke foran tv'n og fulgte avstemninga, man hørte ikke på "melodiene", man så ikke glamoren. Man var mer opptatt av kanapeer og sjampanje i anledning besøk fra vennskapsavdelingen, beliggende i Oslo. Men bildet av de finske aktørene har brent seg fast på netthinnen. Man forsøker å sove, forsøker å glemme, vasker øynene flere ganger om dagen, skyller med grønnsåpe... men hjelper det? Nei. Ennå i noen dager vil de grusomme bildene hjemsøke avdelingen.

Så blir man heller ikke overrasket over dagens oppslag i P4'nyhetene: Finland er på Amnestys liste over de ti landene I VERDEN hvor kvinnemishandling er mest utbredt. I Finland er det akseptert maskulinitet å slå. å slå. særlig etter 36 Koskenkorva og et døgn i badstue.

Det neste blir vel at de er muslimer.......

Babettes gjestebud

HURRA. For en fridag midt i mai helt til eget bruk. For oss som er over småbarnsalderen og aldri har hatt nasjonale behov å dyrke, er denne dagen ren luksus. Man våknet usedvanlig tidlig til noe som kunne være jegermarsjen, like usedvanlig merker man at man er i usedvanlig godt humør og kakler muntert til mulig tilstedeværendes fulle forvirring.

En hel dag til eget bruk, i alle fall helt fram til familiens middag. Kaffe fra Kenyas fjellheim, full fyr på ovnen for på tross av strålende sol er avdelingen kald som is. Etter et kvarter på sofaen sammen med Andreas Scholl blir det usedvanlig stressende å slappe av, opp å sjekke eposten, kan jo være noe? Halloo! 17-mai, hvem skriver e-post på sådan en dag?

Forsøk på meditasjon varte nøyaktig i to minutter, den første siden i en bok varte i tjue. Jeg må ha sovna, en time var gått uten bevissthet. Sjekke eposten igjen og halleluja man har jo utenlandske venner og forbindelser som må jobbe denne vakre fridagen. Fra Liberia skriver min gode venninne Lily at hun har det bra, men jobben blant tidligere barnesoldater er strevsomt. Hun forteller på denne vakre dagen at arbeidet går to skritt framover og tre tilbake, av og til omvendt, om barn uten historie og minner fra fredelig samfunnsliv. Om voksne som har glemt alt om menneskers iboende godhet, men husker alt om den iboende ondskap. Så fjernt fra iskald søttendemaisol og barokkmusikk at den usedvanlige lykketilstanden i avdelingen trues.


Afrika dukker opp igjen i Babettes gjestebud i filmversjon på nrk, og den mye bedre boka ble funnet fram. For uinnvidde: Babettes gjestebud er skrevet av bestyrerinnens nære slektning Karen Dinesen, for knapt 250 år siden var de som søstre å regne, Karen og bestyrerinnen. Alle kan se famlielikheten og begge har hatt sine afrikanske eventyr, noe som utvilsomt skyldes genetisk slektskap. Elementært.

Jeg søkte Babettes selskap. Babette, den tidligere kommunarden fra den kortlivde Paris-kommunen som hadde havnet i Berlevåg av alle steder, satset alt på ett brett: et overdådig selskap for en anti-materialistisk, livsbenektende sekt i ytterkanten av sivilisasjonen. Kunstneren Babettes kokekunster, hennes glede over smaker og sanselige opplevelser gjør denne innskutte hviledagen rik på opplevelser. Mat er kvinneavdelingens favorittsyssel, særlig mat kombinert med godt selskap, når alt fra innkjøp til fortæring inngår i opplevelsen.
Man lager ikke mat uten å tenke på hvem som skal spise den, gjør man vel? Man handler ikke inn svinekoteletter til en vegetarianer og man lager ikke kokosmelksuppe med rosenkål til noen som hater rosenkål, gjør man vel? Innkjøpene blir dermed sosiale handlinger og ikke fremmedgjorte besøk i kommersialismens templer. Mat skal nytes, ikke slukes som gulspurven sluker meitemarken utenfor kvinneavdelingens kjøkkenvindu. Og som erklært matnyter må man bare gi avkall på B-cup og vaskebrett. Livet består av mange valg, men noen er enklere enn andre.
Så avsluttes dagen som den begynte, med uventet glede over de små ting i livet.

La alt håp fare, dere som her trer inn.

Beklager den dystre overskriften, til alle sarte sjeler. Men hva gjør man når naboens tenåringer har alenehjemmefest og slett ikke er alene? Heldigvis er det slutt på finværet så man kan ha dørene lukket, men... sove kan man ikke.

Dyrisk, naturlig og unaturlig mennesker.
Denne bloggen vi ikke inneholde noe håpefullt og vårlig, som antydet ovenfor. Til det er virkeligheten for djevelsk, dyrisk eller rett og slett for menneskelig. En misantrop ville absolutt sette halen på menneskene i stedet for dyrene.

En reise i vinter
Fra skittensvart snø i Oslos gater til blendahvite flater på Ørlandet. I Oslo får man ikke tid til noe, ikke handle, knapt tid til å kikke på mannfolk. Fra det ene til det andre, sovne i støy og våkne i støy. Hvorfor bor folk i Oslo, byen er for stor til å være hyggelig og for liten til å være menneskelig. Og så Brekstad - en by på landet, en landsby. Istedet for fly kjører man bil og tar ferge. Og ferga går når klokka er ni, på en prikk. La gå at veien dit er drøy, la gå at man må stoppe underveis og kjøpe en sterk kaffe på Shell og Motorpsychos siste for å holde seg våken og på veien. Men tenk om de bare hadde hatt Heidi Hauge på benserten - sånn som de hadde før i tida. Eller Terje Tysland. Takket være kraftig rock med lyd større enn bilen så kom man fram til fergeleiet. Og kjente -10 grader med vind i ansiktet og lukta av sjøen og lyden av måker. Og ferga på vei mot kai. Kan bli landsbyromantiker av mindre. Og på Brekstad har man tid for ferga går klokka halv fire og butikkene er åpne. I ett og samme hus kan man kjøpe rosa massasjeolje med vaniljesmak og gå på salgsutstilling hvor regionale kunstnere uten nettverksgjeld selger seg for den som vil ha noe ekstra. Og så går man ut i vinden og må lukke øynene for ikke å bli blendet av lyset over snø og sjø. Slike reiser ut i geografien er helsebot. Men kunne man bo der? Når man har vært der i en dag har man rukket å se alt og ingen ting forandrer seg bortsett fra været?

Sex og dobbeltliv
Adressa.no - erketypen på et tradisjonell konservativ høyreorgan, har også oppdaget ... lovlig sent?... at sex selger. De har utstyrt nettsidene (Norges dårligste avisnettsider) med egen privat sexolog (aaargh). De syntes vel det var mye skrekkelig fortrengte og forglemte sex-problemer i trønderheimen da, ettersom Evas sex-blogg ble etablert. Har det blitt bedre etter det tror du? Ikke vet jeg men følgende sitat fra en Adams innlegg på Evas blogg tyder kanskje på at det har blitt verre med tia:
"Har aldri vært forelsket eller kåt, og håper jeg aldri blir det! Det er nok av andre gode ting i livet. Kvinner er ikke en del av det (heller ikke menn) Jeg skal ALDRI involvere meg i et annet menneske. Kvinner og menn er ikke en del av livet". Evas sex-blogg har mye upløyd mark å pløye.

Ærlig talt
"It is a terrible thing for a man to find out suddenly that all his life he has been speaking nothing but the truth. Can you forgive me?"
Men løgnene blomstrer. La de tusen løgner blomstre.. var det ikke det han sa i sin lille røde, Mao?

...og mens lydnivået på naboens veranda stiger til uovertreffelige høyder.... fører Virgil nabolaget ned til helvetes dypder...

"Through me the way into the suffering city,
Through me the way to the eternal pain,
Through me the way that runs among the lost.
Justice urged on my high artificer;
My maker was divine authority,
The highest wisdom, and the primal love.
Before me nothing but eternal things were made,
And I endure eternally.
Abandon every hope, ye who enter here."

med disse lystige linjer tar kvinneavdelingen sommerferie, sannsynligvis.

Formann!

Jaja, så er det over for denne gang - framstegspartiets vårslepp. Sukk. Så mye fint folk å se på et og samme sted, så mye progressiv, fengende taler, gripende bekjennelser og visjonære framtidsvyer...

Jeg gleder meg til år 2009. Formann Siw har vært statsminister i ett år, røkla rakner og spriten er i alle fall billig enn så lenge. I ett år har landet blitt styrt etter ad hoc prinsippet, lover og regler vedtas og endres fra dag til dag i tråd med partiet sympatier og antipatier for 'individer'.

Enda godt det er sommer. Enn så lenge.

1.mai 2006

Gratulere med dagen



Opp, alle jordens bundne treller,
opp, I som sulten knuget har.
Nå drønner det av rettens velde
til siste kamp der gjøres klar.
Alt det gamle vi med jorden jevner,
opp slaver nå til frihet frem.
Vi intet var , men alt nå evner
til rydning for vårt samfunns hjem.

Så samles vi på valen,
seiren vet vi at vi får
og Internasjonalen skal
få sin folkevår!

Fredshissing!

Som enkelte allerede har merket har bestyrerinnen lært seg å lage pop-opp-vindu på kvinneavdelingens side. Jeg beklager til dere pop-opp-hatere - men sånn for høflighets skyld, litt uhemmet skryt hadde ikke vært å forakte!

For hva befinner seg ikke i det forhatte vinduet! HELE den nye plata til Neil Young!!! Gratis! Sånt liker vi som har noen anarkistiske røtter i de eindomsløses forening. Kulturen ut til folket, la de tusen blomstre osv. Så hold kjeft å hør på sangene til han gamle gode Neil Ung.

Litt historie for dere historieløse. For noen år siden gikk amerikas forente stater til angrep på et land som heter IRAK. Der skulle det etter sigende (hvems sigende hersker det ennå uvisshet omkring) være masse av mengder med masseødeleggelsesvåpen (WMD). For dere som ikke vet hva WMD er kan nevnes i fleng: lungemos, atombomber, TVNorge, aids, miltbrann, kjøttdeig fra Gilde, biologi, kjemi og litt av hvert. Og disse WMD var (igjen etter sigende) lastet på raketter som var innstilt på Washington (the state), Wyoming, Paris Texas, Utah, Fargo etc etc etc... og med fingeren på knappen satt selveste storvisiren av helvete - Saddam Allatoya Slobodan IlSung Hussein og hans 1001 bedervede brødre. Nå - alle kan vel forstå at Bush og den USAmerikanske vegetasjonen i høyre veigrøft gikk til forsvarskrig. Det var bare det at (som noen bedrevitere allerede hadde hevdet) det fantes ingen WMD... ikke spor av Gilde-produkter, lungemos av svinekjøtt, atomer (eh.. kanskje de fant noen atomer da.. men ikke av våpentypen) eller andre illegale ekskrementer.

Q: "What's the difference between
Iraqi weapons of mass destruction
and the Loch Ness Monster?"

A: "They're still looking for the
Loch Ness Monster."

Verden ropte i protest.. for de som husker så langt tilbake: fredsmasjer og antikrigsdemoer gikk opp og ned og fram og tilbake over brusteinene i alle verdens gater. Uten at det hjalp hjelper eller har hjulpet.
En av de som IKKE protesterte den gang men tvert i mot, var Neil Young. NÅ derimot, har han tatt igjen det forsømte og snudd. (OBS! Det er lov å skifte mening altså, det gjelder også for presidenter og andre kriminelle ekstremister.)

Tilbake til pop-opp-vinduet: Hvis du har latt vinduet være og hørt på musikken mens du har lest hit har du hørt en god del musikk. Etter sigende (og her er kilden oppgitt) skal dette være ståpels-material. Hmmm. Det tror jeg man må være USamerikaner for å kunne si... Europeere han nok stivere pels..(bare les John Irving). Men cd'n Living with war er likevel en gullklump, akkurat som Neil Young selv er det, i alle fall i øynene til en desperat gruppering av voksne kvinner i sine beste aldre... Bestyrerinnen ble fuktig i øyenkroken av nostalgi (i alle fall håper hun det var derfor). Dette var jaggu på tide - nye protestsanger, nye antikrigssanger, nye lyder og tekster som man kan høre på når den revolusjonære fredsdesperasjonen setter inn utpå kvelden 30.april, godt ned i den første flaska med vin. Bob Dylan har med all mulig respekt å melde blitt vel slitt i rillene. Go Neil!
Det er selvfølgelig tekstene som er viktig her. Men herreguddamann: Englekor, trompetfanfarer .. kynsike bestyrerinner venter på harpespillet. Dette må da være lyden av den evige fred. Sukk....(henført).

Let’s impeach the president for lying
And leading our country into war
Abusing all the power that we gave him
And shipping all our money out the door

He’s the man who hired all the criminals
The White House shadows who hide behind closed doors
And bend the facts to fit with their new stories
Of why we have to send our men to war

Let’s impeach the president for spying
On citizens inside their own homes
Breaking every law in the country
By tapping our computers and telephones

What if Al Qaeda blew up the levees
Would New Orleans have been safer that way
Sheltered by our government’s protection
Or was someone just not home that day?

Let’s impeach the president
For hijacking our religion and using it to get elected
Dividing our country into colors
And still leaving black people neglected

Thank god he’s cracking down on steroids
Since he sold his old baseball team
There’s lot of people looking at big trouble
But of course the president is clean

Thank God

Du store verden

Endelig er våren kommet til denne fredelige veistumpen også. Den siste svarte snøresten ble spredt for alle vinder i dag da temperaturen kom over ti grader. Endelig. Om man bare hadde tid til å nyte - i stedet forsvinner tida i jobb og strev, man går ut av sitt gode skinn av stress i tilværelsen. Når man ikke engang kommer tilbake fra reise med noe morsomt til bloggen - da har det vært en utbyttefattig reise.
Det er med behersket glede vi merker oss at verdens fugler er i ferd med å bli friskmeldt - den ene etter den andre, men den gleden kan være noe overilt. Vi gleder oss også behersket over den nyfødte mannesesongen, skjønt det kan også være overilt. Svært overilt.

Et glass konjakk

Det er lite i verden som er logisk
Et blikk på påskedagens nyheter er nok til å overbevise oss om det.
Donau flyter ikke stille men flommer over i sør-øst. Folk flykter og ødeleggelsene er store. Det har neppe med klimaendringer og menneskelig overforbruk av kloden å gjøre. Kanskje.
I Afghanistan blir barn drept eller lemlestet av klasebomber plassert ut av den amerikanske --- den allierte--- invasjonen i Afghanistan. Norge har også klasebomber i sitt arsenal. Ja, man må jo vite å beskytte seg, vet aldri når vi får bruk for å forsvare oss med klasebomber. Derfor har vi også investert for fremtida, i våpenproduksjon av ulike typer, også klasebomber. Ja, ikke du og jeg, men Oljefondet investerer våre penger slik. Etisk. For det har blitt et stort problem for Norge dette at det ikke finnes nok etiske investeringsobjekter. Kanskje et tegn på at den internasjonale storkapitalismen ikke er etisk i det hele tatt? Ups, men sånt kan man ikke si i dag. Det var før det.

I Palestina sliter folk med sitt etter at verdenssamfunnet (dvs det som defineres som verden: USA, EU og Norge...) har vedtatt å stille seg på okkupantenes side i en bekreftelse på Israels rett til uhindret å gjennomføre sine rasistiske overgrep mot en type mennesker.

Israel's policy was summed up by Dov Weisglass, an adviser to Ehud Olmert, the Israeli Prime Minister, earlier this year. "The idea is to put the Palestinians on a diet, but not to make them die of hunger," he said.

Feite Palestinerne burde vist bedre enn å bruke sin demokratiske rett til å stemme på dem de ville. HA!

I Norge sitter folk i bilkø på vei ned fra fjellet. stakkar. Det er straffen for å ha feiret en korsfestelse og en oppstandelse i verdens lengste påskefeiring.

Nei, ikke mye er logisk. Da er det like godt å erkjenne det ulogiske ved tilværelsen med å nyte en konjakk og planlegge vårens prosjekter - mens de andre sitter i påskekø. Vel overstått!

Nå begynner det

Det kan ikke ha gått ubemerket hen hos noen av mine lesere. Forhåndsreklamen har gjort oss passe lei, hadde det bare stoppet der! Men nå har vi det gående i måneder framover med en kort pause i fellesferien. Media kommer til å sørge for at vi ikke går glipp av et sekund, vi får aldri fri, vi forfølges morgen middag og kveld. Særlig for oss som er så uheldige å være i Trondheim med monopolmediet Adressa som åndelig hjem for landsdelens "kritiske journalister". Adresseavisen (RBK's menighetsblad), TV-Adressa (RBK-kanalen, utrulig dårlig amatør-tv), Radio-Adressa (RBK-kanalen ispedd dansbandmusikk) og Adressa.no (RBK-nettet, Norges dårligste nettavis). Jammen bra vi har en fri presse og ytringsfrihet i dette landet dere.
Fri presse --- presset er på oss i dette tilfellet. I tillegg har vi presset fra andre regioner, byer og landsbyer; Aftenposten, vg, db, nrk, tv2 og resten av koppelet. Nå står de klare til årets største begivenhet. Og vi drukner i uinteressante og irrelevante opplysninger om lårhøner, menisker, senestrekk og kalvbenthet. Om gress og ugress, kjøp og salg av mennesker og mer og mer penger og kapital. Nei jeg snakker ikke om verken landbruksnytt, økonomi, medisin eller menneskerettigheter - jeg snakker om fotball

Problemet er at jeg liker fotball Det er mye god underholdning i fotball. Ser gjerne fotballkamper også jeg. Men det er ikke interessant lenger det nå, når mediemoguler og hyperkapitalister og primadonnaer i hestehale og menneskehandel blir det viktigste i formidlingen til oss godtroende, enfoldige, lojale fotball-likere. Det er ikke viktigst å spille fotball lenger, men å være flinkest i å handle. Spillere. Fra utlandet. Polske spillere blir den nye trenden. De er billige og trener gjerne 20 timer i døgnet når de er ferdig med de andre jobbene de har. De tar liten plass, kan innkvarteres i garderoben. Når det ikke er sesong, kan de jobbe som snekkere, og i fellesferien kan de hvile ut med jordbærplukking i Lensvika.

Journalister, sex, vold og judas.

Kvinneavdelingen har vært fylt av latter og kvinneglam i de siste dagene (i tillegg til lommetørklær, Godfathers, hosting og nysing). Ikke nok med at man har moret seg dronninglig over heksen Anne Kath Herlands bok, hesblesende lest av forfatteren selv. Ikke nok med at man har vært pleiet av omsorgsfulle menn (har jeg ikke sagt det før: menn er de fødte omsorgspersoner). Nei da, man har hørt og lest nyheter døgnet rundt! Å de journalistene - de kan jammen få sagt det.

Katastrofeoppslag om SAS-streiken
Kremt: hva sa jeg! Skremmende - det må være kvinnelig intuisjon.
Streiken har fått bestyrerinnen til å tenke på Tena Lady flere ganger. Intervju med uskyldige ofre rammet midt i planetet: snufs, jeg var på vei til California... hulk, jeg skulle til Quatar... hikst, jeg hadde billett til Bankok... stakkars. Påskeferien er ødelagt, vi må bli heime... stakkars. Men inspirert av heksen Herland: KA FARSKEN har dere i Quatar, Kualalumpur og California å gjøre da!? Kan der ikke holde dere heime og vaske huset, ryddet i garasjen, måke snøen av plena, koke sjokolade til barna? Er det nødvendig å brife med eksotiske reisemål bare fordi det er et kamera i nærheten? Og HALLO - hadde dere lest bloggen min ville dere visst at det ble streik - ikke sant! Teitinger!

Overvekt
Teitingene finnes i overmål blant arten sjonalister (ny rettskrivingsregel kommer snart). Her i Trøndelag var vi i 1886.. nei 1986 var det vel, ekstra velsignet med nedbør som kom fra Tsjernobyl. Midt-Nytt er NRK's lokalprogram. Her kunne de fortelle om en mann - en same - som i årene etter eksplosjonen hadde 800 gram radioaktivt materiale pr kilo kroppsvekt! Nu mere hadde det kommet ned i skarve 260 gram radioaktivitet pr kilo. Kroppsvekt. Ja, becqerell er ikke lett verken å skrive eller å uttale så hvorfor ikke - si gram å la det gå. skitt det samma - vondt gjorde det sikkert.

Judas
Mest morsomt, nei forresten, mest skadefryd hadde man av dagbladjournalisten som skrev skup-artikkelen om det "sensasjonelle" Judasevangeliet. Jepp, hun hadde sjekka kildene ja, skrevet rett av om du spør meg, og gått glipp av det virkelige skupet.

For det første. Det dreier seg om en kopi i beste fall, et palimpsest kanskje - ikke det originale Judasskriptet fra ca år 150. (Ikke i noe tilfelle kan den altså være skrevet av kammerat Judas I.) Men det er ikke interessant. Det flommet over med slike skripter den tida, det er funnet mange, men tenk på alle som aldri vil bli funnet? Helt sikker mer enn nok til at Bibelen kunn blitt større enn Encyclopædia Britannica. Minst.
Judasevangeliets spesielle poeng er heller ikke at judas ikke forrådte jesus, hvilken han gjorde og fikk betalt for det. Det interessante er hva som ville skjedd dersom han ikke hadde gjort det. For en kontrafaktisk historie som ligger der! Det skupet fikk ikke sjonalisten med seg.
Ei heller juvelen i krona: Dette er en historie med sex, vold, penger og makt som DAGBLADET ikke fikk med seg. Merkelig.
Jo da, det er altså slik at .. det er en veldig lang historie som er nøsta opp flere steder på nettet. For en god oversikt anbefales denne. Bla nedover på sida så til du kommer til dette:

HISTORY OF THE MANUSCRIPT
Egyptian jeweller Hanna received a stone box from a man who thought he'd come across something big. What he found was unbelievably huge: inside that box was the Gospel of Judas. Hanna hunted around for possible buyers, quite aware of its value, demanding US$3 million for it. Finally, Geneva-based Greek dealer Nikolas Koutoulakis sent his girlfriend Mia (or was it Effy?) to scope out the situation. Working behind her lover's back, she struck a private deal with Hanna, but too late. The Sneaky Greeky was leagues ahead of his two-timing wench of a girl, and robbed Hanna's home of all manuscripts including the pages of Judas's glory.

Og slik fortsetter det. Rike kvinner, amerikanere og kriminelle antikk-handlere, drapstrusler og millioner av dollar, mer trusler, pr-stunt og tilslutt National Geographics veldige maskineri som vasker det rent som snø. Og jammen om ikke den velkjente velgjøreren den veldige Martin Schøyen opp i dette eventyret også. Hm. Kanskje sjonalisten skulle forsøkt å skrive noe selv i stedet for å kopiere pressemeldinger?

Og bestyrerinnen benekter på det sterkeste ethvert slektskap med den impliserte juveleren.

Helt sykt

Avdelingen er atter engang hjemsøkt av virus. Sannsynligvis ikke av fugletypen ettersom all kvitring har uteblitt og ingen antydning til luftige svev er observert det siste døgnet. At det skulle være E-colibakterien er også utelukket, ettersom avdelingen ikke drikker cola av noe slag.
Det er nå litt koslig å ligge henslengt på sofaen under teppet med katta rundt halsen og se på tv, med lommetørklær og te og termometer i umiddelbar nærhet. Men aldri så godt at det ikke er vondt for noe. For hva ser man ikke på denne tv!? "Har streikevåpnet utspilt sin rolle" "Bør streik forbys" "Er streik gammeldags" på alle dommedagskanyler. Merkelig disse "aktualitets"debatter i norske medier. Programledere må være minst mulig interessert i saken det dreier seg om. Han (absolutt en betingelse) må avbryte all forsøk på saklige argumenter og trekke fram og forsterke alle irrelevante provokasjoner. Satt på spissen lissom vet du. Veldig interessant. Men i dag er det synd på dem da, de som hadde satset alt på at byggstreiken skulle bli langvarig og gi irritasjon og sinne og store stooore tap. Hikk - er streiken slutt allerede? Uff da.
Nei - jeg krever å kunne se slutten på Gudfaren I, begynnelsen på neste og britisk krim når jeg er syk. Hvis ikke går jeg til streik og blir frisk igjen i morra.

Damned if you do...

Kvinneavdelingen har fått med seg at det har kommet en uautorisert biografi om Barbra Steisand, uten at noen på avdelingen tok bølgen av den grunn. Man har ganske enkelt ikke noe forhold til fru Streisand, hun finnes slett ikke i avdelingens cd-samling. Men hun har da et ansikt man husker, i motsetning til mange av dagens masseproduserte merkemennesker, og iflg Bush har hun WMD, bortsett fra det er hun ganske fjernt fra avdelingens interessesfære. Men det som fanget oppmerksomheten til en samlet avdeling var medias omtale av denne biografien. Omtrent samtlige norske medier, nett, papir eller eteriske medier, bragte samme overraskende ensartede sammendrag fra denne biografien: Barbra har vist en hang til å finne elskere blant makteliten - prinser, presidenter og andre potensfremmende titler sto på Barbras meny, skal man tro disse mediene. Paranoid mannfolketer er kulturavisen Dagbladets konklusjon. Direkte beundringsfull er heller ikke P4 "Kultur":

Avsløringene er svært pikante i den nye boken om Barbra Streisand. En liste så lang som et vondt år ramses opp av tidligere elskere. Elvis og prins Charles er kanskje de to mest oppsiktsvekkende navnene ...Streisand skal også ha prøvd seg på tidligere president Bill Clinton.

Legg merke til "skal ha prøvd seg" på Clinton... implisitt at det var vanskelig å få napp eller? Et google-søk på boka viser at alle norske medier som har lagt merke til biografien uten unntak gjengir nøyaktig samme ting - Barbra Streisands mannfolkhistorier. Oj så spennende og nytenkende norske kulturjournalister er. Også så lite provinsielle da gitt. Og så utrolig vidsynte når det gjelder kvinner og deres seksualitet. Man kan rent ut tro at de ikke syns kvinner skal ha noe sex, enn si elskere. Jeg har vanskelig for se for meg samme latterliggjørende oppslag når biografier om Mick Jagger, Brian Wilson, Elvis eller andre med pikk, offentliggjør herrenes skryteliste. Men sånn er det og sånn har det vært og ...
Rart det der med hvem som har rett til å ha et seksualliv og hvem som bestemmer hvem som har rett til å knulle når og hvor og med hvem eller hva. Før i tida var man redd for nabokjærringene av alle kjønn som sladra hvis man gikk utafor den smale krøttersti på landet. Nu mere er det tilsynelatende ingen normer som hemmer, men forsøk å gjør noe som er litt uventa og vips så kommer litt av hvert til syne. For eksempel: Kommer man overraskende på besøk til et vennepar på ettermiddagstid og det kan høres koselyder fra soverommet som slett ikke kammufleres av høy musikk.. da tenker man vel at dette paret har et veldig bra sexliv - ikke sant? Men enn om du overrasker ei singel venninne på soverommet .. helt alene med motoriserte medier? Stakkar, hun har ikke noe sexliv hun, ettersom hun driver på helt alene. Og så midt på blanke ettermiddagen da! Så Barbra: du er damned if you do and damned if you don't.
Kvinneavdelingen vurderer å publisere bestyrerinnens skryteliste, men man har hatt visse problemer med å sjekke sannhetsgehalten... injurier, er det fali'?

Rettferd for tapere? IIIIIIhhhhhhhiiiiiii.

Dagens morsomste for en nettavisoman. Vigrid (jepp de eksistere ennå på tross av at frp er landets nest største...) har anmeldt ei avis til PFU for å ha trykket en blondinevits:

«I praksis retter rasehetsen og nedvurderingen seg mot den mest sårbare delen av vårt folk. Nemlig mot våre unge nordiske utseende jenter i tenårene», skriver Vigrid i brevet til PFU.

Denne uttalelsen er morsom på så mange plan at jeg overlater den til mine lesere uten videre kommentarer. Har naziene gått lei av denne typen sartejenter nå da.
IIIIIIhhhhhhhiiiiiii.
hilsen blondinen.

Matter out of place

Enda en fredag og jeg vet ikke hvor det blir av dagene mellom fredagene. Når man etter å ha vært borte fra heimen tre ettermiddager på ei uke er desperat etter å tilbringe en kveld i uforstyrret heimekos, da har man blitt gammel. Som når man tror happy hour er middagskvilen i tv-stolen.. gammel og absolutt ferdig med puberteten.

Man klamrer seg til troen på at så lenge man lærer så lever man i det minste - litt. Men å lære av andres feil for eksempel - det er bare tull. Jeg lærer knapt av mine egne. Den siste uka har forsåvidt budt på mange muligheter for læring. Jeg lærte at man ikke skal legge en saks med plasthåndtak oppå ovnen når man stormfyrer for å holde de ekstreme kuldegradene ute av huset. Eller at den uåpna konvolutten merket "Tollvesenet" ikke har noe i skittentøykurven å gjøre ... etter at forfallsdatoen for bilavgiften har kommet og gått. Eller at kaffen skal puttes i kaffefilteret -og ikke i vannbeholderen. Eller at det ikke er så lett å komme seg til Sandefjord: Widerøe foreslo følgende reiserute: Trondheim, Stavanger, Købehavn, Sandefjord. Det er lenge siden jeg lærte at skitne sokker ikke har noe i fryseboksen å gjøre.

Matter out of place. Det er slike forstyrrende element som minner en om at det virkelige livet er det livet man ikke lever. For å sitere Oscar Wilde etter hukommelsen. Noe som passer godt i dag på St.Patricks dag. Endelig en grunn til å sitere Wilde. Sin tids pønker, glamourartist, utskudd: stjernemateriale. Jeg tør ikke lese Dorian Gray om igjen. Og marerittet er at det bildet man ser av seg selv i speilet når man står opp for tidlig en morgen etter en animert aften med for mye av alt - at det bildet er wie es eigentlich gewesen ist! Luringen Wilde som var for ny for si tid, som fikk som han fortjente - en urokkelig plass blant de største. "People who count their chickens before they are hatched, act very wisely, because chickens run about so absurdly that it is impossible to count them accurately." Særlig med tanke på fugleinfluensaen var dette et lurt tips.

Fredag

Før var fredagskvelden NRK, føttene på bordet, en pils eller sånt. Som perler på en snor: Nytt på nytt, Skavlan og en god britisk - vel å merke britisk - krim. Nå er det slutt. Irritasjonen stiger for hver fredag man håpefullt ramler ned i godstolen for å se på de gamle favorittene. Skavlan har blitt en kjedelig parodi på seg sjøl, nytt på nytt har sluppet opp for gode gjester for lenge siden og de gjenværende kan ikke engang reddes av en forhåndsprogrammert Anne Kath, og krimmen har blitt til noe australsk møl hvor nøyaktig de samme plottene med de samme skurkene og de samme metodene går igjen hver jævla episode. Så nå er det ikke mer igjen av fredagskvelden så jeg kan like godt ta helgavasken. (Ok - det var bare skryt, vaske til helga... sjelden).

Men noe må man jo gjøre for å bedøve tankevirksomheten. Tenking fører ofte til mer tenking og før man vet ordet av det har man dannet en selvstendig mening. Det er jo for å hindre det at vi har tv. Det er så greit: når tv'n sier at nå skal dans være populært ja så liker vi det. Så liker vi tenåringer som ikke kan synge men som synger på Idol. Så sier tv'n at vi skal ha mye sex og ja vel så gjør vi det en stund. Nei - det siste var kanskje fri fantasi men du skjønner ideen?
Og så liker vi noe da helt til neste bølge kommer. Og så finner vi på noe annet og nytt. Veldig spent på hva som kommer neste gang. Skal vi like kjøttdeig? Sultne barn i Sudan? Millionærer som snyter på skatten? Bølge på bølge, denne kvalmen skyldes kanskje sjøsyke.

Hvis jeg fikk bestemme
skulle fredagene begynt med god gammel britisk komiserie (Smith&Jones eller velg fra denne gullrekka, fulgt av en god ny britisk komiserie (Black Books), så en god britisk krim (Morse eller Midsomer murders eller Frost eller...). Deretter en god gammel/historisk britisk film, rundet av med en god irsk stand-up'er.
Og har man ikke sovnet ennå kan man lese god britisk litteratur. Man må jo være mangfoldig!

Respekt takk!

"Vi vil ha respekt" skrek muslimer på framsida av Klassekampen forleden. Tja. hm. Hvorfor skal jeg respektere muslimer? Hvorfor skal jeg respektere kristne? Hinduer? Jøder? Menn? Politikere? Kvinner? Jeg nekter til jeg blir blå i trynet å respektere over en lav sko. Jeg respekterer ikke muslimske mannfolk som bruker kniv og batonger i kamp om makta i en moske i Oslo. Jeg respekterer ikke kristenfundamentale menn som for å fremheve seg sjøl kjører provokasjonslinja helt ut.
Jeg respekterer ikke jøder som i total forakt for internasjonale lover og regler okkuperer andres land. Jeg respekterer ikke unge jenter eller gutter som velger å fremheve seg sjøl med direktesendte knull i Big Bother. Jeg respekterer ikke kvinner som tror silikon er en erstatning for intelligens. Jeg respekterer verken kvinner eller menn som puler seg til posisjoner og makt (eller omvendt).
Jeg respekterer ikke politikere som forvrenger sannheten til egen vinning. For eksempel han som fikk skolejenter til å bli en horde angripende muslimske menn.

Jeg respektere egentlig VELDIG FÅ mennesker. Jeg respekterer mine venner. Mine gode venner som har integritet og humor og vanviddet i seg. Jeg respekterer barn, de som ennå ikke er forvrengt og hjernevaska av systemet og de voksne. Jeg respekterer dyktige mennesker. Gode mennesker. Hederlige mennesker. Derfor er det som sagt veldig få mennesker som fortjener min respekt. Så kom ikke her å forlang respekt fra meg!!!!! Den må du jaggu gjøre deg fortjent til.

Trailer

Bestyrerinnens hjerne er slik konstruert at den arbeider best når den later som om den ikke gjør det. Så når hun kjører bil kommer de geniale ideer med revolusjonerende langtidsvirkning. Baksiden av dette er jo at før hun har fått fram pc'n er tankene som sunket i jorda. Borte vekk. Det hender de dukker opp igjen i brokker, i revidert versjon og aldri aldri så bra som den originale. Hvilket minner meg om hun som i en drøm fant svaret på Det Store Spørsmål (DSS): Hva er meningen med livet? Hun våknet umiddelbart og skrev det ned på en post-it, og la seg til å sove igjen. Da morgenen kom husket hun drømmen og kastet seg over nattbordet hvor post-it'n lå. På den sto det ingenting skrevet. Om det sto "ingenting" eller ingenting - det blir DSS nr. 2.

Sånn er det også når man kjører bil, man filosoferer. Under siste kjøretur over fjell mot hav var vinteren på sitt vakreste. Knall blå himmel, jomfruelig snø og en vårkåt sol over det hele. Nå, selv de vakreste malerier har en bakside. Sol på smale svingete bratte veier gir tidvis dårlig veigrep. Det slo meg at situasjonen var som det gamle gode ordtaket "aldri så godt at det ikke er galt for noe".

Det finnes altfor få ordtak med bakgrunn i dagens samfunn. Ordtak er jo bygd på erfaringer som avføder mer eller mindre almenngyldige sannheter. Men "Tomme tønner ramler mest" gir liten innsikt hos dagens unge som aldri har hørt en tom tønne ramle. Eller den med en fugl i handa er bedre ti på taket... hæ? Eller 'vondt skal vondt fordrive' hva betyr det for en generasjon som er vant til å ta smertestillende tilsatt sukker og mintsmak? Nei, nå må ordtakene skjerpe seg.

Altså var min venstre hjernehalvdel opptatt med bilkjøring mens den andre gjorde erfaringer om til ordtak. For eksempel: "Det er i de krappeste svingene du møter de største trailerne". Det er en allmenngyldig sannhet. Men hva kan den si om livet og tilærelsen så generelt? Vel det kommer jo an på hvilket forhold man har til trailere. Tenker man negativt, kan et møte med en trailer bli heller trykkende. Men en trailer har jo enorm trekk-kraft, den kan sees som en energikilde som trekker deg ut av svingen og drar deg med i en ny og overraskende retning. Nemlig - trailerne på vei fra hav mot fjell skal til KONTINENTET. Alle som en. Med frosset feit og glinsende laks full av medisiner og andre tilsetningsstoffer. Sannsynligvis. Skulle ikke vært meg i mot å havne på et bord i en fin restaurant i Paris. Helst ved bordet da, ikke oppå. Skjønt; å danse på et bord i Paris ved vårens begynnelse...
Jeg prøver å holde meg på veien her men det er ikke lett. Neste nye ordspråk: Det er i de lengste tunnellene man ser flest lys. Det trenger ikke oversettelse, selv ikke for folk som aldri har kjørt kilometervis med bare litt stein mellom seg og sjølve havet. Der man oftest blir tatt av radar'n og angrer bittert at man ikke lærte av ordtaket: "Det er i de bratteste nedoverbakkene man trenger bremsene mest".
Siste ordtak kan også fortelle mye om livet, havet og sånn: "Sitt ikke midt i salen hvis du stryta to halvlitere rett før filmen begynte og glemte å gå på do".

Nok er nok

Ikke nok med at svenskene tok hjem gull etter gull etter gull i OL. Jaggu fikk de ikke fugleinfluensan før oss også. Gjett om de ler nå da!
Og hva har vi? Ikke en gang flaggbrenning og ambasadestorming trekker oppmerksomhet mot oss lenger. Det vi har er en skarve kjøttdeigbakterie! Nei nå altså - regjeringen må våkne opp før det er for sent. Husk hva Gro sa: det er typisk norsk å gå på do.
Nuvel, det kunne vært verre, vi kunne vært tyske....

Lei av alt? Lyst på en forandring?

Redningen er funnet! Utveien vi trenger når frp-furtisene vinner neste valg er oppdaget. Start romprogrammene - bygg raketter og pakk nistepakkene folkens. Det er håp der ute.

Beklager Norge

Jeg vet jeg har skuffet min(e) leser(e) ved ikke å leve opp til forventningene de siste dagene. Jeg stiller meg fullstendig uforstående til hvordan den manglende bloggingen kan ha skjedd. Jeg har hatt en dårlig dag. Lei for det. Det har vært virus på avdelingen men det var et fuglevirus så nå har det fløyet videre. Jeg spiste kjøttdeig fra Gilde. Jeg har smørt meg bort. Jeg beklager. Jeg har ikke ski. Veldig beklagelig. Jeg er dårlig trent. Helt uforståelig hvordan dette kunne hende. (Nei jeg gidder ikke lenke opp disse beklagelsene - sjekk sportspressa de siste to ukene - eller sjekk hva som helst hvor som helst).

Landet er i krise. Det er ingen ting igjen av Norge nå - brukket rygg, diaré, virus, bortsmurte ski, utrent og utklasset ligger hun der uten ære igjen. Hvordan skal dette gå? Hvordan kunne dette skje? Her må hoder rulle i alle disipliner og på alle nivå. Vi gjemmer vårt gjenværende hode i sanden og gråter. Verre kan det ikke bli - katastrofe, tragedie, - eller er det en komedie?

Dag Solstad (han med gymnaslæreren og den merkelige diksjonen) hevder at Norge (og vestlige samfunn generelt) bygges på verdiene til 13-åringer. Det synes for meg som om verden er bygd på verdiene til sportsidioter i alle aldre. Så hvis vi sier at det er verdiene til sportsidioter i 13-14årsalderen som har kulturell kapital i dag så er vi enige - Solstad og jeg. Hva skal man ellers kalle dette

Nei - det er bare å innrømme det, Norge er ikke som det engang var det heller. Jeg melder meg ut. Sverige fikk i det minste gull i fleng.
Jeg skal nå pleie ankelen som jeg skadet under snømåking. Noe håp om medalje er det vel ikke. skit happens.

Curly

I valget mellom pest og kolera har nok engang curling blitt kvinneavdelingens redning. Fjortiser uten skamvett i BigBrother, oppussing av extreme hus, barn, pupper, biler og fleskepannenkaker, dannet dansing, homo-håndball (hvem farsken tør å komme ut av skapet etter dette!!!) og tenåringsidoler dominerer tv-kanalene. Vi blir reddet av nyhetssendinger på seks kanaler. Karikaturtegninger og kriminelle i skjønn forening gir høy underholdningsverdi.

De har jo noe til felles også - Munchs madonna og Mohammed-karikaturer. Ikke ueffent. Vi har mye å se fram til på nyhetsområdet nå: 969 kapitler i Munch-saken hvor alle de skyldige er uskyldige som blomsterknopper som bare har hatt dårlig groforhold, brenning av telenor-butikkene (jeg kjenner noen i Norge som også gjerne ville vært med på det) At telenor er skyteskive skjønner vi jo etter å ha sett den nye logoen. Verre framstilling av profetens barnebarns halvvisne palme har vi aldri sett - ikke engang etter å ha glemt venningsritualet i grønt-kvinneavdelingen i flere uker. Og så har vi vårens vakreste eventyr; pilotenes streiking når fredsplikten opphører 1.april kommer til å sette hele det norske nærings-og kulturliv på bakken i hytt og pine. Og DA blir det bråk da, personlig har jeg tenkt å prøve å fly for egen maskin. Ved hjelp av Telenors logo. Kanskje kommer 3.verdenskrig også!?! Heia - fram for det gode motiv, den gode sak å dø for, den gode krig.

Det er her curling kommer inn som et pust av god gammeldags virkelighet. De norske lagene med Dordi og Pål i spissen som skyver steiner på is og koster foran og bak og er middeladrende, glade og lubne og ler og har det arti. SÅNN skal det være, sånn idrett vil kvinneavdelingen ha på neste julebord istedet for musikk-quiz, akevitt-styrting og snøbasking. Så sakte glir steinen over isen at man til og med kan se den. Heia curling-lagene!
Så glemmer vi at man i dag måtte bite i eplemosen og gratulere en svensk kollega - to ganger til og med. Hmf.

Dilemma mor, dilemma!

Kvinneavdelingens manglende utnyttelse av ytringsfriheten den siste uka skyldes ikke angst for immamer eller fremskrittspartiets presteskap men at man har vært travell. Og som alltid når man er travell kommer man hjem med nye impulser og opplevelser som setter ens egne levekår og egen kultur i perspektiv. Nå er ikke forskjellene mellom Lørenskog og Trondheim så VELDIG store, de skal de ha der inne i skogene, de har tilpasset seg det norske samfunnet på en eksemplarisk måte. Skikken med at mat står på bordet uten at man anstrenger seg det minste, og at soverommene blir ryddet av usynlige ånder mens man er på jobb, det er noe man kan lære noe av. Der har de kommet langt på Lørenskog.
Men såpass kulturforskjell må man jo vente når man er ute på tur. Hvis ikke merker man jo ikke at man har vært borte. Og da kan man jo i utgangspunktet like godt være heime.
Kravet om at alle skal bli like (dvs lik oss) er jo ikke av ny dato. det er ikke bare i denne måneden krav om at de andre må bli som oss har vært reist. Et viktig element i likhetspolitikken oppsto som følge av misjonsbefalingen:

"Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere". Matt 28,18-20 (i bibelen stupid - ikke koranen)....

I likhet med 1800-tallets tidlige misjonærpionerer fører vi i demokratiets navn samme imperialistiske politikk. Misforstå meg ikke, innerst inne er jeg tilhenger av demokrati - dersom det hadde funka. Det finnes knapt det land i verden som er bedre å bo i enn Norge, særlig for oss som ikke er født inn i makteliten, som skranter litt her og der, som snakker før vi tenker, som ikke helt følger den smale sti. Det merker man fort om man oppholder seg en tid i land man ikke liker å sammenligne seg med.
Dagens misjonærer står ovafor nøyaktig de samme dilemma som misjonærene gjorde for 100-150 år siden: "De" skal bli disipler av vårt gode budskap, ikke kristendommen nødvendigvis, men demokratiets og likhetens hellige gral. Man sitter her på sine polstra puter og preker rettigheter og goder til alle i hele verden, goder som skal tres ned over hodene på de stakkars undertrykte ulykkelige som lever i ulykkelig uvitenhet om demokratiske rettigheter og friheter. Selvfølgelig vil vi at alle skal ha det like godt som jeg (jfr. aftenbønnen). Det er jo nettopp derfor vi har universielle menneskeretter, FN, Nato.. nei søren det var kanskje noe anna. Men i alle fall er vårt budskap at hvis dere blir som oss blir dere lykkelige. Vi har oppnådd nirvana, dere lever i villfarelsens og illusjonens verden, forført av heksedoktorer, diktatorer og religiøs overtro. Her har dere en skole som kan lære barna å bli gode forbrukere, veier som gjør at dere må kjøpe våre biler og vår olje. Her er plastposer til å ha ting i så slipper dere å bære ting på hodet. Her er sjokolade som har vært innom Belgia for å bli dyrere slik at dere kan få tilbake kakaoen i en mye mye bedre (og dyrere) form. Her er læren om frihet og demokrati, om kvinners rettigheter og barns oppdragelse. Her er Nestles morsmelkerstatning, Colas ernæringsrike drikk, her er...... alt hva mennesket noen gang kan begjære.
Bort med tvangsekteskap, omskjæring og kjønnslemlestelse, umenneskelige ritualer og seksuell utnyttelse av kvinner, bort med gruppepresset fra slektskapssystemer og lokalsammfunn. Først da skjønner dere hva lykke er.
Hva som gjør folk lykkelig er imidlertid ikke opplest og vedtatt - hvorfor i all verden skårer folk i Nigeria høyt på lykkeskalaen??? Ikke har de demokrati, ikke sosiale rettigheter, undertrykt og ulykkelig burde de være, sånn at vi kunne komme å gjøre dem lykkelige. Akkurat som vi har gjort irakerne ekstatisk lykkelig i det siste. Så kommer nigerianerne her og sier at de er LYKKELIGE - uten vår kulturelle kofferts innhold? Uhørt. Komme her og komme her.

Dilemmaet er overtydlig og uoverkommelig for meg.
Ikke bare til forveksling likner dagens globale demokratimisjon veldig veldig på de kristne misjonærenes budskap til sine potensielle disiplene. Misjonærene har da også blitt sterkt kritisert for sitt imperialistiske spill og sin rolle i å tilpasse andre sivilisasjoner til kolonimaktas strukturer. Hvor er dagens hylekor mot kulturimperialismen? Hvor er protestene mot at stadig nye land legges inn under vestlig religion i.e. markedets kraft. Stille stille stille. Særlig siden Edward Said døde. Den lille hvisking fra Attac dempes effektivt av demokratiets globale soveputefunksjon.
Betyr det at det ikke spiller noen rolle at man ødelegger andre kulturer lenger? Gjorde misjonærene helt rett da de forsøkte å omvende alle og enhver til våre tanker og handlinger? Har dilemmaet plutselig blitt irrelevant?
Her på avdelingen funderer man ofte over slike ting. Selv på morsdagen, denne nyttige og behagelige konsumdagen da vi må få ting og tang og sexy truser bare fordi annonsene sier det. Hvilket fører meg til nok et dilemma: når du ser en rødmende mann i køa på lindex med tre (ta tre betal for to..) g-strenger uten sjarm eller sassyness, hva gjør du da? Sier til han at Lindex ikke er stedet for sexy truser, at det fins mer sexy truser enn tre svarte strenger og ikke noe annet, eller lar du være og syns (av erfaring) litt synd på den stakkars dama som bare ved hjelp av strenger her og der og ingenting anna skal føle seg veldig sexy? For å sitere en god kollega om temaet: "Morsdag og feittirsdag - er ikke det det samme da"!

oppfølger I

Jeg lurer på en ting. Disse avisene i hytt og pineland som publiserer det de kaller Muhammed-bilder.. er de sikre på at det virkelig ER Muhammed på disse bildene? De hadde vel fotoforbud i moskeene allerede dengang? Hmmm. Forbrukerrådet bør se på saken - er det falsk reklame? Betaler vi for et produkt vi ikke får når vi kjøper disse 'portrettene'? Avis- og magasinpimpene har ikke bare hue under arma, det er nok verre enn som så.

tiss bæsj promp

De fleste av oss har vært i den alderen - og våre barn også: Tiss bæsj promp! Hør hva jeg kan si: tiss bæsj bæsj promp. Og den lille blåøyde fortsetter, i dagesvis på de mest passende steder i offentligheten: tiss bæsj bæsj PROMP. Utfordrende, høyt og meget tydelig. Det han egentlig sier er at han har lært noe nytt som han håper skal være provoserende, "og hva har du tenkt å gjøre nå da mamma"! De fleste av oss foreldre ignorerte den aktive bæsjeprompetisse-argumentasjonen. Tålmodige og allvitende ventet vi til perioden var over, til bæsj og promp ikke var morsomt lenger. (Noen av oss måtte vente veldig lenge...). Men det gikk over. Poden fikk bevist at han mestret vokabularet og hans selvstendighet i valg av ord var befestet. Unger er sånn de. Sier ting bare fordi de KAN det. Og heldigvis går behovet for å markere den nyvunnede talefrihet over til meningsfulle setninger med stadig modnere argumenter. Det føles i øyeblikket som et mirakel at det prompefikserte barnet har blitt fornuftig nesten-voksen med et adskillig mer kreativt ordforråd.

Men så er det at noen synes aldri å vokse ut av prompe-stadiet. Denne mannen for eksempel, har blitt sittende fast. Når han ikke trykker karikaturer av profeten mohammed så sier han vel tiss og promp hele tiden i redaksjonen. Det er en VELDIG liten redaksjon - i et VELDIG lite blad. Så mannen tror at tiss, promp og muhammed er noe som vil gi ham lenge etterlentet oppmerksomhet. YEAH. Akkurat sånn som da treåringen kom med ny-ordene fra barnehagen. Unge her Vebjørn skjønner ikke hvorfor muslimene er sinte på han. uffå læll. Og noen unnskyldning kommer ikke (men jeg er sikker på at han ber for livet sitt i kveldsbønnen hver kveld).
Ettersom mannen ikke er tre år lenger må det være lov å karakterisere ham som staure dom! Og sleip som fan. Det er dette som er så vanskelig med den forbannede ytringsfriheten. Noen tror det betyr at man kan si alt bare fordi man har lov. Men vi vanlige folk har lært at det er noe som heter folkeskikk. Når jeg har kjøpt meg ny kjole som til og med jeg vet er litt for trang, så sier alle mine venninner "Å så fin du er i den kjolen". Takk for det. Det er det de SKAL si - ikke fordi de syns den er fin men fordi de ikke vil såre meg. Det er ytringsfrihetens mesterstykke - å la være å si noe selv om man kan. Har med folkeskikk å gjøre, noe en treåring ikke skjønner men som en redaktør bør forventes å ha en viss kjennskap til.

I Morgenbladet og Klassekampen (papiravisa..) har det i det siste vært flere artikler om ytringsfriheten på ville veier i Danmark - hvor det å finne opp de verst tenkelige ord om innvandrere, muslimer og andre inntrengere i det dejlige flatlandet, blir sett som toppen på ytringsfrihet. Der nede blir folk som advarer mot vulgarismen i det nye danske 'frihets'-begrepet anklaget for å være mot ytringsfriheten. Snakk om å snu tinga på hodet. Hva skjedde med frihet under ansvar? Ekstra paradoksalt blir det når redaktør Braanen på lederplass i KK maner til kamp for David Irving - som nok en gang er fengsla for påstander om at det ikke ble drept særlig mange jøder under 2.verdenskrig. Venter Braanen stor oppslutning om sin aksjon til støtte for Irving? Ikke fan om jeg er ikke villig til å dø for noens rett til å være idiot. Ignorer og vent til det går over - som med tiss og bæsj og promp.

Ut på tur

Jeg gikk en tur i sta. Gjennom tre klimasoner, fra den tempererte tv-stua, gjennom det tropiske området ved Jøtul'n til permafrosten på kjøkkenet. Fant de deilige runde gammeldagse laupene som spretter opp i bakerens hyller nå når det lir mot vår (JO DET GJØR DET JA - NEMLIG), smurte godt med smør på (NEI absolutt ikke margarin uten smak og behag) og ekte fet brunost i tykke skiver oppå. En kopp afrikansk Rooibos-te, men uten sukker i teen (må jo passe formene), og så en lang vandring gjennom klimasonene tilbake til tv-stolen. Ren helsebot. Tenker på de stakkars folka som må jobbe i luftfarten. Først flygelederne og nå flygerne. Stakkars folk. De har kanskje ikke råd til en laupe med skikkelig smør på? Eller kanskje de flyr for mye i Airbus'nEller kanskje de lider av bevegelsessyke?
Ved nærmere ettertanke lider jeg nok også av denne bevegelsessyken. Men en vakker dag skal jeg finne fram klatretau og piggsko og komme meg over dørstokken. Etter noen treningsturer som den i dag klarer jeg det nok.

Mer fra forskningsfronten

Det er rart med det. Når man er på toppen av en bølge må man bare sørfe med. Nå gjelder det forskningsbølgen. Eller bølgene. For aldri har forskning vært så mye publisert og lett tilgjengelig for hvermansen som nå. Derfor har kvinneavdelingens forskningsutvalg forsket litt på hva forskere sier om ting som kan bedre våre liv.
For eksempel får vi vite at forskere mener det er sunt og usunt å spise poteter. Laks er definitivt skadelig å spise, og definitivt ufarlig å spise iflg. forskere. "Til Laks åt alle kan ingen gjera, det hev så vøri og vil så vera"- sa man i gamle dager da man ikke hadde så mye laks å spise eller så mange forskere til å hjelpe seg i hverdagen.
De høyst ærede fremragende forskere kan også fortelle at klimaet endres på grunn av menneskets avførsel.. avfall.. oppførsel (eller hva var det?), og så er det forsket fram at mennesket ikke skader klima men at klimaet gjør som det vil. Det skjønner man jo. Takk for avklaringen.
Forskere lover også at Puppemysterietløses i løpet av vel et år. Nei jeg mener ikke mysteriet om hvor puppene kommer fra,eller mysteriet om hvorfor Dagbladet bruker puppebilder til å illustrere de merkligste saker, men spørsmålet om hvorfor kvinner vil ha større pupper. Mysterium - hæ? Hvorfor vil kvinner skåre høyt på kjøttmarkedet - ja det er et skikkelig mysterium.
I samme kategori mysterier som forskerne forsøker å forske på er mysteriet rumper. Ja, et større mysterium skal man lete lenge etter - hvorfor alle kamera plutselig har begynt å fokusere dvelende ved ræva til folk. Nei det var ikke det nei. Jeg vet ikke spørsmålet men svaret er her: Store og faste rumper fra sjelden mutasjon.
Høyverdig uavhenging og ærerik forsking på rumpers forhold til buksebakens størrelse og form er et annet interessant område for rumpeforskere som vi kan vente avklaring på i nær fremtid.

Når alle forskerne og forskningsmidlene er bundet opp til slik viktig forskning skjønner vi jo at det ikke er så lett å få tid til å forske på krig og fred og sult og uverdige sykdommer som tuberkulose og malaria og kolera og sånn. Den slags problematikk får vi overlate til Miss World'enes verden. Lykke til med forskningsresultatene - måtte du bare bli lykkelig med nye pupper, rumpe som passer til buksa, syltynn og gjennomført uten et giftstoff i kroppen. Vi andre har det arti i mellomtida.

Forskningsnytt

Årets årsmøte i Kvinneavdelingens Kloke Koners Klubb av 1996 (eller 97/98) gikk av stapelen i helga. Det ett døgn lange evenementet (eventuelt evenemanget) ga gode muligheter til seriøs forskning på aktuelle og problematiske problemer vi alle har møtt i årenes løp. Anerkjente forskere (som av ulike grunner vil være anonyme) har sagt seg villige (de sto i kø) til å være medforfattere til denne artikkelen. Den fulle lista over de 196 andre medforfatterne kan fås ved henvendelse til u.t. (undertegnede) eller til NTNUs forskningsetiske komite. Denne artikkelen tar opp bare noen av de mange spørsmålene som forskerne fant svar på, og den hele og fulle sannhet får man kun ved henvendelse her.

Videre gjøres oppmerksom på at forskningen har blitt sponset av diverse statlig og halvstatlige institusjoner og bedrifter av mer privat karakter. Særlig undervisnings- og kultursektoren har gitt generøse bidrag via sitt lønnsbudsjett. Men vi gjør oppmerksom på at kvinneavdelingens forskningsresultater overhode ikke er påvirket av sponsorene. Nesten helt sikker tror jeg. Kanskje.

Forskningsobjektene har ikke sagt seg villige til å delta i denne forskningen så jeg kan dessverre ikke oppgi deres navn som referanser. Men TRO meg - dette er seriøst og overhode ikke forfalskning styrt av ønsket om penger og berømmelse. Skulle noen likevel ønske å intervjue undertegnede - eller bevilge nye forskningsmidler så nøl ikke med å ta kontakt. Overhode ikke. Man er svært troverdig her på avdelingen.

Så til forskningen som ble utført i løpet av dette drøye døgn i januar 2006. Man samlet en gruppe kvinner i sin beste alder (gjett sjøl). Andre ingredienser: en enkel middag, noen pappkartonger vin, noen glassflasker vin, noen røykere med særdeles lav sædkvalitet (som imidlertid ikke var medbragt), noen anti-røykere med ekstra høy sædkvalitet (heller ikke denne var medbragt), en jevn fordeling av tynne og tykke, korte og lange samt ulike dialektiske språkgrupper. (Dette viser altså at resultatene ikke skyldes et skjevt utvalg av informanter eller ingredienser).

Hovedfokuset i forskningsprosjektet var knyttet til endringer i kvinners kropp og sjel over tid - i ulike sosiale, økonomiske og klimatiske miljø. Her er noen av de viktigste funnene blant forskningsgruppens subjekter (eller var det objekter). Av plasshensyn er bare noen av punktene utdypet men ytterligere opplysninger kan sikkert fåes ved henvendelse her.

Kvinner blir utvendig eldre med årene, mens innsiden stadig forynges. Over tid vil dette føre til skjev rygg og bør rettes på ved hjelp av innleggssåler.

Kvinner blir slemmere og snillere med årene, henholdsvis på utsida og innsida.

Kvinner blir tynnere og tykkere, noe som enten skyldes sykdom eller vrangvilje og stahet. Ettersom individene i gruppen er særdeles friske må altså grunnen være vrangvilje og stahet i forhold til å akseptere samfunnsmessige motemessige krav om str 36.

Kvinner som røker har et mer aktivt friluftsliv - særlig i festlige anledninger der inneklimaet reguleres av ikkerøkere.

Kvinner som ikke jogger mye får hengepupper. Dette punktet skapte mye debatt innad i gruppen. At løping ikke er bra for kvinnebryster har man lest i avisene i det siste - men våre funn var langt fra i samsvar med dette. En logikk-brist i tidligere forskning ble avdekket av vår gruppe. Nemlig at man der setter likhetstegn mellom "skadelig" og "hengepupper" - en såkalt anakronisme. Kvinneavdelingens visuelle måling og veiing av de impliserte kroppsdeler viste ingen skader - derimot en mengde hengepupper. At puppene hopper 83 meter for hver kilometer man jogger synes altså å ikke ha noen konsekvens, bortsett fra at man har funnet forklaringen på det merkelige navnet på hunn-hesten.
Konklusjon: A) gjeldende kvinnegruppe har jogget MYE eller B) Hengepupper er ikke en idrettsskade men en etterlengtet attraksjon som kun tildeles de spesielt snille, intelligente og sexy damer. Alternativ A faller på sin egen urimelighet - dermed er alternativ B eneste mulige svar. Som vi alle visste på forhånd.

Kvinner får økt sexlyst med årene - funnet var entydige og tyder på at mange menn ville fått det bedre dersom polygami var tillatt (for kvinner) Heldigvis lover fremtiden godt for kvinner i våre beste aldre.

Ingen vet hvor magen kommer fra: Utgangspunkt for dette problemet var at "Hun hadde en tatovering på magen som hun ikke visste hvor kom fra". Alle mager ble undersøkt men ingen i gruppa visste hvor den kom fra. Heller ikke var det klarhet i hvor den hadde vært - eller hvor den skulle gå i fremtida. Man avventer videre undersøkelser.

Kvinner som blir tatt blodprøve av på upassende steder sparker legen i skrittet. Igjen et problem med opphav i andre medier: Nettavisen 15. desember 1999:
«Videre skal hun ha skjelt ut lensmannsbetjentene på det groveste og forsøkt å sparke legen som skulle ta blodprøve av henne i skrittet». Denne påstanden er beviselig riktig -alle forsøkspersonene sparket legen da hun prøvde seg på blodprøve i skrittet på dem. Altså en primær-reaksjon.

Kvinners bakre regioner gjennomgår påtakelige (bokstavelig?) endringer ettersom tyngdelov og mulitiplikasjonstabell manifesterer seg. Før måtte man åpne trusa for å finne rompa - nu mere må man åpne rompa for å finne trusa. Dette gjelder i særdeleshet de strenge damene - de G-strenge er overrepresentert her.

Stell godt med ku-sida di.Opphavet til denne konklusjonen er ukjent - men den dukket opp i løpet av prosjektperioden. Sannsynligvis kom den fra samme ukjente sted som magene. Alternativt at den har opphav i forskningsmiljøet ved Landbrukets kvinneavdeling på Nøtterø.

Man avslutter denne artikkelen med å informere om at det blir auksjon på etterlatenskaper etter årsmøtet på neste årsmøte. Dersom man får sponsormidler vil dette møtet finne sted i forbindelse med Nidaros Bluesfestival i april. Sponsorer bes henvende seg.

Denne artikkelen er forskergruppas søknad til Nobelprisen 2006. Fagområde geografi eller vasektomi.

Charles Cunningham Boycott

Lite visste nok Charles Cunningham Boycott at hans navn skulle bli så populært i Norge, mer enn hundre år etter hans død. Den optimistiske briten var satt til å piske de irske leilendingene og slavearbeiderne i Co Mayo til betale leie og arbeide hardt for den protestantiske lorden. Ha - det gjorde de ikke nei, de nekta å betale og å arbeide, britiske militære og protestantene i provinsen måtte redde lordens avlinger sjøl.
Langt fra israelske appelsiner og en offentlig ydmyka Kristin Halvorsen i 2006. Personlig har jeg ikke kjøpt en israelsk appelsin på 30 år. Riktignok snek det seg inn en israelsk tomathøst i kjøleskapet her forleden, men den ble raskt spist uten nytelse for videre transport til kloakksystemet. Cola og Nestle-produkter har heller ikke vært inne i avdelingen de siste ti-åra, bortsett fra da tenåringen i et anfall av pubertet gjorde opprør mot opphavet.. Skikkelig opprør altså.
AP-pampene reagerer mot Kristin Halvorsen som ventet. Der så vi det gamle kjente USA-servile AP som en stund hadde gjemt seg bak unge gutters sjarmerende smil og personstrategier.
Nei Jonas-gutt, utstrålinga di hjelper ikke lenger, der gikk den helten samme vei som alle helter er dømt til å vandre - nedenom og hjem. I mange år boykotta vi også Sør-Afrika, den gangen ble kjøpmannen på hjørne hjemsøkt av demostranter som demonstrativt (hvordan ellers) kasta alle sørafrikanske produkter på gata. Gleden var stor da jeg igjen kunne gå på polet å kjøpe sørafrikansk vin! Hurra for de småstore gleder. Større glede å vite at den massive økonomiske boykotten av apartheid-regimet virka. Den satt er den skulle.
En boykott av Israel kunne hatt samme effekt. Dersom man virkelig ville okkupasjonen av Palestinsk område til livs. Men det vil man jo ikke.

Det var forøvrig 31 varmegrader i Durban i dag.
Mens vi må være her i kuldegradene og tåka og se fram til at regjeringa til allmenn applaus fra dusteforbundet planlegger ordninger slik at vi kan ta oss av gamle foreldre sjøl, så slipper staten den utgifta. Hvem trur du kommer til å føle presset sterkest - kvinner eller menn? Det neste blir vel at noen påstår at kvinner er bedre omsorgspersoner enn menn... hmf...

Den satt!

Noen ganger får man svar på spørsmål man ikke vet man har stilt. Etter gårsdagens årsransaking og konklusjonen om at livet egentlig er for kjipt startet jeg dagen i dag med en kort kjøretur til jobb, fast bestemt på at 2006 er året man ikke skal være snill. I bilens cd-spiller lå høvdingen - Erik Bye, og så ga han meg en på trynet:

Og hvem har sagt deg at du kom til verden
For å få solskinn og lykke på ferden
At du til sjøs og til lands skal gå i stjerner til lands
Å ta en kyss eller to, i en yrende dans
........
Ja, hvem har sagt deg at du skal ha hørsel og syn
Og at livet skal holde hva det lover
Og hvem har sagt at det beste som står på menyen
Skal bli ditt til seilasen er over?
........
Men det får gå som det vil, vær bare glad du er til
og ta et krus og en vals under latter og smil

Ja, det er sannelig flaks at du lever min venn
Og har noen som venter, ned ved stranden

Så lenge varte det årsløftet. Men det er mange løft å ta tak i, noen tyngre enn andre. Det gode gamle nyttårsforsettet om å slanke seg kan være godt å ha når alt annet svikter. Man må ha målet klart
Ha et fortreffelig nytt år!

Et år er født - halleluja?

Et nytt år er født. Navnet er 2006 - ikke at det gjør noen forskjell. Denne fødselen var heller ikke planlagt - men forventet var det jo slik det er i de fleste tilfeller når klokken slår tolv. Shit happens. Men la det så være, kanskje dette nyfødte året har uante muligheter i seg til å bli det perfekte år? Man skal gi det de beste muligheter.
Ingen feil skal gjøres i denne barneoppdragelsen, ernæringen skal følge alle regler, psykologihåndbøker skal ligge til grunn for hvert ord og hver handling dette nyfødte året møtes av i sitt liv. Man vet det er vanskelig. Det begynner med tennene. I begynnelsen er året krevende, man må være tilstede hele tiden, ofre fritid og venner for det nye livet. Bleieskift og ammepauser, våkenetter og besøk på legevakta dersom året har kolikk - og det har nyfødte år ofte. Så kommer trassaldrene som perler for svin: to-tre-fire-fem-seks-sytten-tretti - alle trassaldrene skal dette året geleides gjennom av den tålmodigste av de tålmodige, den mest selvutslettende av alle utslettede. Stemmen skal aldri heves i sinne, ikke et håndgrep skal føles for hardt, ikke et krav eller sukk av utmattelse fra omsorgspersonen, ikke en tann skal krølles på årets hode. Kanskje blir året perfekt da?
Året skal ikke smake sjokolade, svinekjøtt eller brus før midtsommers - tidligst. Kanskje blir puberteten lettere for dette året? Narkotika, USA, religion, krig og fred og sånn skal ikke få skape rynker av bekymringer på årets panne. Året skal bæres på alles hender og når det er klart til å stå på egne ben, skal denne omsorgspersonen være der - om nødvendig. Og ta i mot barnebarn og kjærester. Og bake krumkaker og sirupssnipper. Men selvfølgelig uten å stille krav om å bli tatt hensyn til.
Men innimellom skal man leve sitt eget liv - etter tiden som enestående omsorgsperson for et helt år. Ta igjen det forsømte. Men hva skjedde der? Hvor var det forsømte da det skulle tas igjen? Hvor ble det av, det morsomme, det ubekymrede livet, alle mulighetene? Uten at man merket noe kom tiden for å ta vare på det aldrende året, bekymre seg for årets skavanker og hoftebrudd, ensomhet og livstruende anfall. Omsorgspersonen trådde til igjen og igjen, år etter år krevde sitt. Det nye Året nærmet seg slutten - det var tydelig for alle. Mot slutten av Årets liv feires med en uke i fråtsing og gavehysteri. Man kjøper seg selv alle de gaver året skulle gitt en, men som året glemte. Mot slutten kommer likegyldigheten og bitterheten over alle krav året stilte, over uinnfridde løfter, forspilte muligheter. Mot slutten forsøker man å fortrenge fakta om nok et mislykket År med ribbefett og jesusbarn. Mot slutten vokser tanken om å gjøre opprør mot de nyfødte Års tyranni, opprør mot snillhet, lydighet og martyrmasken. Mot slutten bestemmer man seg for at dette var siste gang. Siste gang man godtar et nytt år. Siste gang man lar seg lure av løgnen om de nye mulighetene. Siste gang man tror på snillhet og ærlighet. 2006 - du lurer ikke meg, du er akkurat det samme som de foregående hundeår. Det er på tide at madonna drar dit hun kom i fra. Snille jenter tror de kommer til himmelen. Slemme jenter de kan komme seg helt til Botswana - det er jeg sikker på!