Historien om en uendelig lørdag i nostalgisk modus

Endelig en lørdag - det må minst være ti år siden jeg brukte en hel lørdag formiddag i Trondheim sentrum. Og minst tjue år siden jeg syns det var arti. Den gangen vi sto opp i otta, sleit oss inn til lugubre lokaler for å hente ut stand og fylle opp med dertil egnet lektyre, enten det nå var løpesedler for kveldens Irish Night, støtt IRA, støtt kurdernes sak eller gangske enkelt ei saftig utgave av Klassekampa. På turen nedover gata ble man overfalt av en kakefoni av lyder; irske og chilenske og mystiske gatemusikanter med varierende kompetanse underholdt seg selv og andre med iskalde fingre og sekkepiper.
Det var tider det! Nordre kunne man gå fra topp til Dronningensgate - tørrskodd - tett i tett med stands og løpesedler og gode politiske kampsaker som vi alle var enige i. Skjeggete gutter og tynne jenter i loslitte klær, vømmøl og bomull! Vi snakka samme språk og brukte samme ord, visste alt om hverandre og drakk rødvin og noen røyke en joint og spiste pizza og Chili con Carne uten å fjerte. Det var tider ja. Etterhvert møtte vi på stand med barnevogner, bleieunger og barnehagebarn. Varmestua på Ericsen var obligatorisk mellom og etter stand-plikta. Med barnevogner, puppene klar for servering og helt vanlig kaffe. Og en løksuppe innimellom når vi hadde råd, og når ungene slutta med puppen. Starta man for tidlig med løksuppe ble de skriking hele natta - det er noe alle vet. Men altså - den gangen kunne man gå fra Brunhjørnet og nedover mellom RV, IRA, PKK, Pal-kom, Anti-apartheidere, homofilere, kvinnefrontere og andre kremfolk. Det var da det.
Denne lørdagen på slutten av mars i 2008, med veik sol og iskald vårvind, fikk man gå i fred på Nordre. Eller rettere sagt, det er ikke fred lenger man kjemper for på Nordre. Der Johnnys enmannsorkester dominerte en gang i tida ligger/sitter tragikomiske tiggerskikkelser med en kopp - rører knapt på seg så man tror de er død og gidder derfor ikke legge noe i koppen. Og der Klassekamp vart solgt sto i dag en diger igloo av plast med 1030db (eller lignende)fra høytalere med en slesk eiendomsmeglerstemme som til irriterende musakk reklamerte for av alle ting fotball! SOm om den greia trenger mer støtte en den har! Og det verste var nesten å se de gjenspikra vinduene på Ericsen - nærmere kulturkriminalitet kommer man ikke i Trondheim, om man da ikke regner riving av de brannherja bryggene, nybygget etter storbrannen på Nordre og andre 'nyvinninger'. Ved nærmere ettertanke er vel også utfrysinga av den eksotiske butikken du vet, undertøyHoff, også kulturkriminalitet. Og omlegginga av Neste Stopp-butikkenes sortiment, utbredelsen av 7Eleven, Mix og Narvesenbutikker i midtbyen - hva er det om ikke kriminelt? Før kunne jeg handle på Kjeldsberg, finne noe godt, lukte noe nytt, se noe dyrt. Men nå - skal jeg ha matvarer i midtbyen kan jeg velge mellom RIMI og Rema! Snakk om å velge mellom pest og kolera, byller og betennelse.
I alle fall tror jeg ikke det blir mange turer til midtbyen på meg i den nærmeste fremtid. Ikke før julegavene skal kjøpes i alle fall, når farmor og mormor og minstemann og han i midten og storebror skal ha DS og Mbox og tog og bok og CD og DVD og ... ja du skjønner tegninga. ikke en lørdag frivillig vandrende nedover nordre.

LUTTER VELVÆRE
Nå var ikke denne lørdagen bare en nostalgitrip. Hensikten var det halvårlige frisørbesøket, nøyaktig tre måneder etter at tanken først slo meg om at 'nå må jeg virkelig til frisøren'. Har det med det jeg, la tanken modne altså. Derfor er det at frisørbesøkene blir et høydepunkt i min tilværelse. Nå er ikke frisørsalongen tilfeldig valgt: den har massasjestol som jeg får sitte i når de vasker håret mitt! Å du salige.. jeg balanserer mellom søvn og våken tilstand, helt til den himmelske massasjen tar slutt. I salongen har jeg valgt frisøren med omhu. Jeg har forsøkt flere av dem, fra Pål som fortalte alt om sine sjekketriks, mislykte opplegg og sårede følelser til Terese som ikke lot meg sitte lenge nok i massasjestolen. Men Marita - dette vidunderlige unge mennesket med vett og forstand. Hun som gir en sliten dame fler komplimenter i løpet av en time i stolen enn det man får i løpet av fire år ellers. (Er det ikke et kompliment når hun kaller meg sitt lykketroll kanskje? Eller hva med: Elise kan du vaske håret til denne skjønne damen?... smelte smelte, jeg er frelst)
Javel, så er jeg billig og villig til å la meg forføre. Men jaggu har jeg fortjent det - 90 minutter i en atmosfære av pur behag. Verdt hver krone spør du meg. Dessuten - denne lørdagen gjorde Marita og jeg en ny oppdagelse: jeg har en hittil uoppdaget hårfarge! Den har ikke vært sett på 15 år - minst. Ikke grå, ikke gul, ikke blånd - men aske! Jeg er askefarget sa Marita min skjønne frisør - og jeg må insistere at det ikke er det minste som lys kommunefarge, det vil jeg bare ha sagt!

LUKSUS
Nå ja, oppløftet post-frisøhumør gjør underverker på humør og humor og kjøpelyst. PÅ veien hjem finner jeg bokhandlere med tilbud som lokker kortet ut av lommeboka. Jeg kom hjem med nytt hår, og fem nye bøker. For en lørdag! Fem splitter nye ubrukte, uleste bøker som lukter bok, denne lukta som er en blanding av feit trykksverte og tørt papirstøv. En gammel kjenning - Fay Weldon tar rotta på ekteskapet. To ferskere bekjentskaper:Anna Gavalda, den første var stor den andre var elendig, la oss håpe den tredje gjennoppretter Gavaldas status i heimen. Og alltid sprelske Alexander McCall Smith, han med Miss Precious Ramotswe you know, men nå Scottland. Tittelen Friends, Lovers and Chocolate kunne jeg personlig tenke meg å snudd på, Chocolate, Friends og Lovers har etterhvert blitt den mest relevante rekkefølgen, men jeg ser stort på det og har forventninger til AMS. Og så to totalt ukjente: Haruki Murakami og Mark Haddon. Jeg gleder meg, bare synd at akkurat i natt skal klokka skrus fram ein time og dermed blir det enda kortere natt å lese i.

ÅRSMØTEREFERAT

Årets årsmøte i Kloke koners klubb ble som vanlig preget av frafall og forfall. Er det ikke storm så er det influensa og midtlivskrise.
Noen må imidlertid ta ansvar og skrive referat, ellers er det tvilsomt om klubbens aktiviteter vil bli godkjent av revisoren.
Apropos revisor: Hun serverer utmerket fiskegryte - om noen skulle være i tvil. Fordelen med oss kloke koner er at vi har vett nok til å flytte med jevne mellomrom (ok - noen mer enn andre). Det har den STOOORE fordel at utsikten fra kloke koners vinduer sjelden er den samme fra ett år til et annet. Årets utsikt slo alle tidligere rekorder - bare så det er sagt. (sjokoladepause)
Ulempen ved denne hyppige flyttinga er jo at mange av oss går seg bort på veiene på Byåsen. Tenk dere: En strøm av forvirrede damer, uvante med å være ute på denne tiden av døgnet, virrer rundt i små gater, forsøker å orientere seg ved å se på navnene på postkassene, ringeklokker - kikker inn gjennom vinduer for om mulig å se om det er noen kjente over grytene på kjøkkenet. Ikke rart man ringer politiet. Som om det hjelper. Vi har jo hjelm når vi er ute så sent i vår alder må vite. Mens det man egentlig trengte var vel en rullator med tanke på økende benskjørhet og lårben.
(potetgullpause)
Årsmøtet forflyttet seg fra høyden til lavlandet utpå kvelden. Vi mente det var på tide å beære Nova kino med vårt nærvær. Nå hadde de glemt den røde løperen, og det samme kan det være. Ingen av oss kler rødt noe særlig. Lyset, stolene og filmen var imidlertid over forventning. Ikke visste jeg at til og med kinoen tenker på at modne kvinner fortjener å ta en dupp i gode stoler etter et bedre fiskemåltid. Utmerket tiltak mener nå jeg.
Men nå var jo filmen av en slik art at man ikke sovnet. De som ennå ikke har sett Kautokeino-opprøret bør kanskje gjøre det. Noen anakronismer kunne man nok unnvært, men alt i alt en troverdig framstilling av et stykke norsk nasjonalhistorie - en historie større enn bunadssølv og hardingfele.
(peanøttpause)
Åndelig beriket og godt utkvilt hadde damene ennå ikke nådd toppen. Den kulturelle aften fortssatte med filmanalyse på Krambua, der toalettene er godt merket (ikke her, ikke der, men HER! sånn skal det være). Her ble man fort enige om at det var en fin tur og ingen grunn til å stoppe. Før den tredje (eller fjerde?) pilsen ble Unn Kristin tildelt ansvar for neste arrangement, som vil finne sted så snart som mulig. Enkelte damer har den slemme uvane å ikke ha med dagboka si når de er ute på byen så det var ikke mulig å komme til enighet om hvilken helg som passer men det gjør det nok. Trøndelag Teater blir skueplass for neste tokt, passende nok forestillingen Den siste viking. Dette som et ledd i integreringen av koner fra fjord og fjell, fra enfold til mangfold. Gammelsalta sei kan komme på menyen igjen - etter smalahoved og Tikka Masala.
(drikkepause - øl)

Nok om det. Vi få som trosset stormen (som riktignok var ganske langt sør i landet men likevel.. man kan vel aldri være for sikker) var ikke til å stoppe når vi først hadde kommet i siget. Langt i fra. Credo var ikke klare for oss. Men det ble de. Men æsj, hvem putter røde coctailbær i bunnen av hvite russere!?!?!? Det skal da være alkohol der - ikke frukt! Det var mye fint å se på Credo, som vanlig. Det blir imidlertid noe nostalgisk over damer i vår alder når blikket sveiper over lokalets innvånere. Veien fra tanker til handling er lengre enn tidligere og mer barrikadert enn tidligere. Man ønsker jo ikke å våkne opp morgenen etter, usikker på om det er en ung elsker i senga eller "if one has given birth during the night" som Joan Rivers så treffende sier. Det er den samme dama som uttrykker alle kvinners dilemma på denne måten: "A man can sleep around, no questions asked, but if a woman makes nineteen or twenty mistakes she's a tramp."
(tissepause)

Ja sånn gikk timene - de svant hen som umerkelige hendelser. Lista seg bort fra oss, uten at vi merket noe til alderens tyngde. Kan det ha vært noe i drinken likevel? Når natten nærmet seg dag lot vi voksne ungdommen være i fred, og har de ikke kommet seg heim så sitter de vel der ennå.

"Avtagende kognitiv fleksibilitet" - eller "å eldes uten stil"

Forskning viser at det slett ikke er morsomt å bli gammel. Ny forskning viser at mange mister sansen for humor med årene. Eldre får ofte problemer med hukommelsen, forståelsen og den kognitive fleksibiliteten. Denne nedbrytingen av hjernen gjør at mange eldre også har problemer med å forstå vitser, viser forskningen fra Washington University.

Jeg visste det var noe på gang. At det er den kognitive fleksibiliteten hadde jeg imidlertid aldri trodd. Jeg fryktet at det kanskje var overhyppighet av frustrerende erfaringer, kombinert med sjonglering med to-tre jobber, utallige konfrontasjoner med psykopatiske maktmennesker, flere ti-år med masing om rydding og vask av rom, overforbruk av kroner og øre på begge sider, brenning av lys i alle ender og slike småting - det tenkte jeg var grunnen til at humoren ikke alltid var ypperst. Phu. Heldigvis så var det bare den kognitive fleksibiliteten! Nå kan jeg sove godt om natta, når det bare blir tid, og når tankene på alle små og store tidsfrister ikke dominerer og når skuldrene slutter å verke og når tanken på ugjennomførte planer og mulige katastrofale strømregniner tar en pause. hvis.

I mellomtida har jeg trimmet arm-musklene ved å flytte på tonnevis med snø. Mens jeg forbanner folk som jubler over skiføre og julestemning og alskens fanskap, verker musklene og kulden sitter i ryggmargen etter oppholdet i den blaute hvite dritten som insisterer på å legge seg i mine 25 meter privat vei. I går var det sandstrøing. Bæring av 25 kilos sekk, strø med lette armsvinger som i barndommens lærebøker om såmannen. Strøing, skuffing, strøing, skuffing. Måtte den kognitive fleksibiliteten ta det.

Det er så vidt musklene orker å løfte fjernkontrollen. Griper den nærmeste for å slå på tv og sløve bort nok en søndag ettermiddag. Radioen slår seg på. Fans fjernkontroller, de formerer seg som kaniner. Neste forsøk på å få hjernedød underholdning skrur av varmepumpa så rå kulde brer seg i rommet. På tredje forsøk blir det liv i tv'n, men det var bare strømmen - ikke noe bilde. Ny fjernkontroll viser seg å være til dvd-spilleren, som skriker ut at den ikke har disc. Som om det er noe nytt. Nok et forsøk med et nytt djevelsk knappepanel fører til merkelige lyder fra videokameraet. Endelig, nytt forsøk med en ny fjernkontroll treffer de rette signalene i den digitale faensboksen på toppen av tv'n, og et grønt tall i høyre hjørne på skjermen står og blinker. Ettersom min kognitive fleksibilitet har blitt så redusert, kyles tre ubrukelig fjernkontroller i veggen, den gjenværende gir endelig bildet i boksen, men den har ikke knapp for volum og i mangel på initiativ og muskelstyring får lyden seile sin egen sjø. Ikke fan om jeg orker å finne enda en fjernkontroll. Lyden befinner seg likevel etter all kognitiv sannsynlighet blant knapper, ledninger og lys i restene av et uvisst antall fjernkontroller som ble kylt i veggen.

Jeg bygger meg en bokhylle istedet.

Godt nytt år!

Fjorårets nyttårsaften inneholdt den mest spektakulære utsikt over Trondheims fyrverkeri kvinneavdelingen (den noe inskrenka kvinneavdelingen) har vært vitne til fra egen veranda. Typisk da, det siste året privat rakettoppskyting er tillatt ble det første året med utsikt....
Nyttårskonserten, nyttårshopprenn og koselig britisk familiemord innledet det nye året, som de fleste nye år i det siste halvsekelet. Noen tradisjoner må tviholdes på i denne foranderlige verden. Og i morgen er det igjen tilbake til hverdag; hverdagsmennesker, hverdagsklær, hverdagsmat og hverdagsarbeid. Og hverdagsforsetter. I det nye åre skal jeg..... vel, fortsette som før ventelig. Har man levd i et visst antall år skal det mer enn et årsskifte til for å forandre holdninger, legninger, venner og vaner. Joda, man skal spise mindre, gå mer, røyke mindre, bli snillere, mer tolerant, rikere, gå mer på kino, teater, film og konserter, bli dyktigere og mer handlekraftig, flinkere til samarbeid, jobbe mer effektivt, ha bedre sex, sove mindre, kjøpe færre sko, mer miljøvennlig, spare strøm, osv.osv. osv. Men bortsett fra disse små endringene skal live fortsette som før. Det som er igjen av det da. Ved nærmere ettertanke er det nok best å vente med forandringene for å se hvordan det går. Liker ikke å forhaste seg nei. Men en ting skal forandres. I løpet av dette året SKAL det bli inflyttingsfest, definitivt.

Duck and cover

Det er ikke godt å vite hva det betyr når man begynner å like på Scrooge. Dette stadige møte med spøkelser fra forgagne juler - det skjer vel bare når man har levd lenge nok til å ha forgagne juler å minnes, noen gode noen svært så lite gode. Dyrekjøpt ved brenner på peisen og rådyr konjakk i halsen. Paven messer på fake italiensk, estisk og svensk på TV'n. Måltidene inntas ved ordentlige bord, og har atskillig flere ingredienser enn den daglige pizza. Katta er den eneste som oppfører seg tilnærmet normalt og ignorerer matmor når det passer seg sånn. Så hvor kommer spøkelsene fra?


Under juletreet sitter nissen på lasset. Trofast som spøkelsene, like umulig å bli kvitt og like redd for dagslys. Det er i skumringstimen de kommer fram, både nissene og spøkelsene. Tradisjoner.

Man skal være spesielt snill i jula - sier spøkelsene. Og nissen ler rått og ruller seg rundt i haugen av gavepapir, rester av voldelige spill og væpnede gaver til rike barn, gaver laget av snille barn i Kina.

Parents can be forgiven for being a little xenophobic these days.
Millions of toys — all made in China — have been recalled in recent weeks because they have unsafe levels of lead paint, a potent brain poison that can lower IQ, cause learning disabilities and even, some studies suggest, trigger violent behavior.(Daily Green)

Huff ja, nå er det jaggu greit å bli fremmedfientlig altså! Forgifte våre barn med bly og bakteriebomber i leker. Typisk unger å gjøre noe sånt altså, enten må de få skikk på ungene der borte eller så må de slutte med barnearbeid. Det første er vel å foretrekke for oss, med tanke på prisnivået. Noen slag med bambusstokken så skjerper de seg vel - barnearbeiderne. Farlige leker er noe vi selv har enerett på.
Og jula er jo tross alt barnas høytid.
Sjokolade i kopper og skåler lokker og lurer til utskeielser som legger seg rundt ribbefett og riskrem i stadig nye lag der man ikke har behov for enda flere lag. Og søte sjokaladenisser humrer i skjegget og nekter å forholde seg til utbytting og slavearbeid i kakaoplantens hjemland.

The International Institute of Tropical Agriculture gjennomførte en undersøkelse i 2002 som avdekket omfattende bruk av ulovlig barnearbeid på kakaoplantasjene i Elfenbenskysten, Kamerun, Ghana og Nigeria. I Elfenbenskysten har omtrent 15 000 barn mellom ni og tolv år blitt solgt inn i slaveri i senere år.6 I tillegg er det mange barn som aldri får skolegang. En tredel av barna til kakaobønder på Elfenbenskysten har aldri gått på skolen.
(Etisk forbruk)

Jula er fredens høytid.
Jula er familiens høytid
Jula er tid for ro, ettertanke og refleksjon omkring livet havet og kjærligheten.

Var det alt? spør spøkelset. Var det alt? hermer nissen. Fred er det i alle fall ikke. Neste jul skal jeg duck and cover.

Rapport fra årets krabbegilde

Ja, det er behov for en rapport. Jeg kan ikke unngå å notere at det går tilbake med de kloke konene år for år. Mens forfallet de siste åra har vist seg i tyngdelovens mer eller mindre angrep på visse kroppsdeler, noe som verken skyldes overdreven jogging eller røyking, så har forfallet nå kommet så langt at visse damer IKKE ER I STAND til å møte! Om det skyldes tyngdeloven, gikt, forstoppelse i nesen eller på kontoen, forkjølelse eller at man foretrekker håndverkere framfor kvinnefellesskap vites ikke. Man konstanterer kun faktum. Uten det minste bitterhet. Nesten. Men det skal de ha de damene som ikke klarte krabbetesten, at neste gang er det obligatorisk oppmøte eller eksklusjon. Nå er det ingen kjære mor med silkehansker lenger!
Et annet forfall har også satt inn - et enda grusommere tegn på at tidens tann har gnagd seg lange underjordiske ganger inn i vår enge krets. Tidligere tiders krabbelag hadde en viktig ingrediens, nemlig krabber; ferske og friske (eller nesten da) som måtte knekkes med nøtteknekker og hammer. I år kjære damer, i år ble de cellofan-kledde skallene av fordums bunnkrypere TINT I MICROBØLGEOVN! Say no more! Hah. snøft. Dess mere, man så tilfeller av den innvandrede Kongekrabben på det grønnkledte bord også! Hva byr dere?!?! Man kan tyde dette generelle forfallet som et tegn på at maten ikke lenger er det viktige når de kloke koner samles, men latteren, fnisingen, diskusjonene og sladderen om de som ikke er tilstede (for dere tror vel ikke at dere går fri når dere ikke møter opp!!! HA) Imidlertid kan det også sees som et tegn på fornyelse, for på årets bord dukket rykende ferske og varme foccacia-brød opp, takket være Anna som på tross av en lengre omvei fant fram til det gule huset i byåsveien. Og dessuten, kontinuiteten ble også ivaretatt ved at Mariann brakte hvitløksmajonesen trygt i hus - til krabbenes og konenes store glede. Kontinuitet var det også i antall gjenlagte effekter, en skvett vin, en boks øl, en ildfast form - men ingen damer ble glemt igjen denne gangen. I alle fall har det ikke dukket opp noen ennå. Det betyr at alle klarte å komme seg heim innen morgenen, men om det er forfall eller framskritt det må det ytterligere forskning til for å finne ut.

Selv om enkelte av de ikke-tilstedeværende kloke koner gjorde seg sterkt bemerket under kveldens forløp gjennom x antall sms og til og med e-post (som dessverre ikke ble sjekka før dagen etter) - så kan det være på sin plass å rapportere også om noen av kveldens tema. (de som tror kloke koner møtes for å bedrive tomprat kan ikke ta mer feil - vi er jo seriøse for svarte!)
De syv dødssynder, totalt uinteressant for de kloke koner, noe som nok skyldes at vi allerede har utført de synder vi har hatt lyst til, og ser fram til de neste atten. Dessuten var det flertall for at Kristopher Schau i seg sjøl er uinteressant. Bæsjegutt.

Til forskjell fra dødssyndene har kloke koner et varmt og engasjert forhold til diskusjonen om krig og fred og sånt. Uten uenighet ble det derfor vedtatt at Norge er i krig i Afghanistan, og at miljøproblemet er knyttet til odelsrett. Her er det mulig at referatet mangler noe, referenten var ute etter øl.

En noe opphetet debatt om revens rett til å leve i nærheten av barnehager - muligens en litt mer lokal debatt enn den forrige, avdekket stor uenighet, noe som førte til opptil en hevet røst. Man fattet vedtak om å la hunden være begravet sammen med bjørnen i Lierne. voff.

Også andre temaer var oppe til debatt. Så som forsikring, lån og samboerskap, og det relaterte temaet "det går tilbake med likestillingen i samfunnet" Det siste i sammenheng med barne-kanalenes agressive markedsføring av rosa hester til jenter og maskingevær til gutter. Litt etter litt falt en matthet over de kloke koner, natten krevde sitt og etter at Marit nesten sovnet med kattskinnet rundt halsen, fant den mest våkne ut at det var på tide å ta burkaen av kjøretøyet og kjøre de animerte heim. Om det var sent eller tidlig vites ikke, man har sluttet å se på klokka i vår alder, nå ser vi bare på kalenderen.

Et siste vedtak ble gjort: I januar skal det skje noe.

Meg eller meg?

Rett utafor allfarvei finnes det også liv.

Som produsent av tekst og bilder i hard innpakning må man av og til stille på dertil egnede arrangement, som for eksempel BOKBAR. Hvordan bedre presentere en billedbok enn med en flott og grundig 
forberedt powerpoint-presentasjon? Så opplever man å stå der med minnepinnen i hånda og ingen pc. 
Det er da man føler seg passe dum.  Uh.

Kan hende vil noen politikere føle se dumme (skjønt det er lite trolig) dersom følgende ikke er infridd i løpet av de neste fire år:

1. Full sykehjemsdekning og styrket hjemmetjeneste
2. Tiltakspakke for styrket kollektivtrafikk, reduserte klimautslipp og en grønnere by.
3. Fortsatt bruke en million kroner hver dag til å sette i stand skolene.
4. Opptrapping av sosialhjelpsatsene
5. Bedre kommunale tjenester gjennom positiv dialog med de ansatte, framfor privatisering og anbud.
6. Bygge seks nye idrettshaller
7. Gi alle som ønsker det plass i musikk - og kulturskolen
8. Innstramming i skjenkepolitikken
9. Ap, SV, Sp og De Grønne forplikter seg til å legge fram felles budsjett i balanse.

Disse ni punktene er det ikke dumt å huske til neste valgår.

Det må innrømmes at det merkelige fenomenet Facebook har ført til redusert aktivitet på denne bloggen. Dumt det også kanskje. I alle fall føltes det dumt da man skulle sjekke 'relationship stories' og resultatet var 'you have no recent activity'. Egentlig litt rart at noe fremdeles ikke offentliggjøres på facebook helt automatisk og av seg selv.  Det er da man føler at det fremdeles finnes liv utafor allfarvei.




 

Valg

Nuh - tiden har kommet da vi igjen skal velge hvem vi vil ha til å gjøre livet vårt til et lokalt helvete de neste fire år. I det minste er det slik det fremstår på mange blogger og i ulike diskusjonsfora på verdensveven. "Nei nå er det nok!" "Avgiftshelvete". "Stalinister". Hadde det ikke vært så tragisk kunne det vært god underholdning i slike vredesutbrudd i diskusjonene på nettet. Tenk deg at du kommer fra en annen planet (og kan lese norsk). Ut fra vg/db/adressa/aftenpostens diskusjonsfora skal du så prøve å forstå samfunnet og menneskene som bor her. Vedder på at du ville reist din vei med det samme.
Her dominerer kommunister som hater usa og israel uten noen som helst rasjonell grunn. Samfunnet er styrt av stalinister som har til mål å vri mest mulig ut av 'vanlige folk' i form av unødvendige og ondskapsfulle avgifter. Det stakkars flertallet ser ut til å leve i dyp fattigdom og undertrykkelse. Avgiftene på bil, forbruk og overforbruk knekker alles daglige økonomi og gjør at de knapt har til salt i maten. All privat initiativ og privat næringsvirksomhet er bastet og bundet og på vei til grøfta om det ikke alerede er der. Man kan ikke velge noen ting fritt, ensrettingen i skole, media og samfunnsliv synes total. Skattenivået er så knugende at lønna rekker såvidt til å betale avgiftene på forbruk. Men miljøet må være godt, for ingen skjønner nødvendigheten av begrensninger i forurensning på lokalt eller globalt nivå. De eneste som synes å leve et liv i frihet og privilegier er kriminelle innvandrere og politikere.
sånn må det norske samfunnet fortone seg for de som forsøker å forstå det gjennom nettdiskursjoner. Så da er det vel sånn da.
Hvordan det har seg at fler og fler kjøper dyre boliger, biler, hytter og båter blir da et mysterium hinsides. At mat- og drikkevaner for stadig flere blir mer eksklusive og kostbare, forbruk av klær, smykker og skjønnhetsprodukter øker til astronomisk nivå må være et mirakel hinsides noens forstand. Eller kanskje det er de kriminelle invandrerne som sørger for den statistiske økningen i luksusforbruket.

London's burning

Nåde den som bomber London, se hvordan det gikk med dem som gjorde det sist. Rør ikke Shoe Heaven i Oxford street sier jeg bare. Det er jo viktigere ting i livet enn religion, så skjerp dere, reaksjonære gærninger. Det eneste dere oppnår er å gjøre flyreiser til et langstrakt mareritt med kroppsvisitasjon, irisanalyser, leppestift i små plastposer, kø, kø og kø. Det klarer dere, samt at dere gir profittørene på flyplassbutikkene ekstra gode dager. og netter. Shame on you! Dere bidrar til at togreiser snart få samme prosedyrer som flyreiser, til at storebrorkameraer fanger opp våre bevegelser fra vi kravler ut av mors liv til hinmannen henter oss. Det gjør det umulig å bedrive undergravende virksomhet for alle vanlige, uskyldige revolusjonære. Så hold bombene Deres for Dem selv er De snill.

Sko- vs platesamling

10 grunner for at man ikke kan sammenligne en skosamling med en platesamling, ved åtte av dem

1) Skoene katalogiseres ikke alfabetisk, men muligens kronologisk - helst etter funksjon
2) Skoene sorteres ikke etter produksjonsår
3) Alle deltakerne i produksjonen blir ikke behørlig ført inn i pc-register
4) Man finner ikke 0,2 ekstra sekunder av sko A på internett og får dermed ikke muligheten til å brilljere over en spesiell utgave.
5) Dersom det mangler (eller legges til) 0,2 sekunder av én sko så er det knapt en sko.
6) Det er veldig sjelden at man har to ulike utgaver/årganger av en og samme sko
7) Bootlegs ... betyr ikke det samme for de to samlingene
8) Har aldri sett en platesamling sortert etter farge.... men det var en god idè
så klarte jeg ikke å finne på flere grunner.

England da ventli

Hvilket land kommer du fra? (mentalt sett)
Mitt resultat:
England
Du hører til i England! Landet der folkene er vennlige, frokosten stor og mulighetene uendelige!

Passord

Hvor mange passord har du på de forskjellige sidene på nettet? Bestyrerinnen har mange, og for en stund siden gikk det helt gæli - som forventet. Alderen tatt i betraktning husker man jo litt av hvert, men ikke passord. Facebook, Google, Gmail, Operamail, og så bloggen da. Det har tatt meg flere uker å erkjenne at jeg ikke husker noen ting, og så endelig bet det suret eplet. Nytt passord, ny konto. Ååå. noen som husker tilbake til de gode gamle dagene da passord var et ord man bare hørte i James Bond-filmer? Sweet nostalgia.
Som tidligere nevnt - eller ikke - vil kvinneavdelingen relokalisere til mer fasjonable omgivelser. Synd det ikke er garasje men man kan ikke få alt heller.

Store tanker

Hjelp. Det er vår. Kvinneavdelingen nærmer seg oppløsning. Man står ovenfor en fusjon av dimensjoner. Det står om ære, penger og plass. Store tanker om representasjon, eierskapsforhold, synergieffekt og sånn.
Bestyrerinnen har i mange år vært en autonom enhet. Kan hun konsolideres med andre organisasjoner uten at man risikerer utflagging, slakt og oppsigelser?

Det er ikke lett å ha store tanker når det er pinse og sola skinner fra en nesten skyfri himmel. I tillegg har facebook gjort sin entre i avdelingen. Denne merkelig oppfinnelsen tar timer av tidligere så fredelig kvelder og til hvilken nytte? Absolutt INGEN nytte. noe som passer bestyrerinnen perfekt! Stor tilhenger av ting som ikke er nyttige. Klesvasken derimot - den må tas.

Ingen stor tilhenger av klesvask, bestyrerinnen.

Moralsk majoritet

"Kvinner må slutte å drikke FØR de blir gravide.. og ikke en dråpe under svangerskapet".. sitat fra nyhetskanalene i dag.
Ja. eh. Da ble det mange barn liksom. Herregud, hvis man er edru så husker man vel kondomet/pillen?! Det blir så mange skader på barn hvis mor drikker, til og med i den aller aller første delen av svangerskapet. Rart det er friske barn i det heletatt. Finnes det noen statistikk for hvor mange barn som er blitt unnfanget uten at alkohol var med i bildet? hm. Merkelig greier dette med forskning.

Omtrent like mye å stole på som Frp's miljøpolitikk.

Fristet fristerinne med tidsafasi

Nå har jaggu tiden klumpet seg sammen igjen - veldig masse tid har forsvunnet på veldig kort tid. Inn i det svarte hull med de siste 3-4 ukene, jammen på tide å komme ut og lukte på våren. Det er lenge lenge siden nå jeg var i London og kjente vårvarmen og så magnoliatrærne blomstre, mellom sherryglassene og skoutsalgene. Først nå har det kommet et glimt av vår til min egen lille grønne flekk på Byåsen. En eneste dag har det vært hittill i år med temperaturer røde nok til å grave fingrene i jorda. Så den stakkars bevisstløse rododendronen ble flytta i all hast i et siste forsøk på å gi den en ny vår. Munn-mot-munn-metoden hjalp ikke. Med ukuelig optimisme ble en stikkelsbærbusk planta. Om alt går bra skal jeg høste stikkelsbær fra egen busk i høst - og invitere på stikkelsbærpai med is. Kvinneavdelingen holder hardt på opparbeidet matvaner. Det førte kanskje til vårens mest ubetenksomme innkjøp. For første gang siden 1983 kjøpte bestyrerinnen et ukeblad i dag. Vel - vet ikke helt om det er et ukeblad men det ligner, glossy papir og mye om kropp og sjel. Tør ikke anbefale det til andre.
Det som fristet bestyrerinnen til det halsløse innkjøpet var fristende tekst på forsiden: "Frodig? Smarte grep for flott figur" - "Helseforsikring" - "Lær effektiv metode: nå målene dine" og smørøyet til slutt: "Trening for kropp og sjel" som skal bidra til bedre sex. Blant annet!!!
Nei - det holdt selvfølgelig ikke hva det lovte dette ukebladegreiene heller. Like godt å ta seg en øl mens helsa holder. Og fortsette studiet av verdensatlaset i håp om å finne det perfekte mål for neste ferie. Fristende kart over Europa med store byer i alle fasonger, kan man ha en bedre ferieforberedelse?

Oss og dem

The 25-year-old said the worst thing that happened to her was that she was kept alone and told her colleagues had been released.
Recalling the moment she was separated from her colleagues, she said: "With a blindfold on, I was led away from the rest of the guys. All I could hear from behind me was one of them shout, 'they're going to execute us'."
The sailor was then "thrown into a tiny cell" and ordered to strip off. She said: "They took everything apart from my knickers." Fra BBC's nettsider

Most detainees have suffered harsh treatment throughout their detention, confined to mesh cages or maximum security cells. Moreover, a new facility which opened in December 2006, known as Camp 6, has created even harsher and apparently more permanent conditions of extreme isolation and sensory deprivation.
Detainees are confined for 22 hours a day to individual, enclosed, steel cells where they are almost completely cut off from human contact. The cells have no windows to the outside or access to natural light or fresh air. No activities are provided, and detainees are subjected to 24 hour lighting and constant observation by guards through the narrow windows in the cell doors. They exercise alone in a high-walled yard where little sunlight filters through; detainees are often only offered exercise at night and may not see daylight for days at a time. Fra Amnesty's nettsider

I den litt stille uken

Kvinneavdelingen har begynt nedtellingen til den skikkelig stille uken. Mens huset står på hodet i frustrasjon over manglende omsorg sitter bestyrerinnen i fredelig kontemplasjon med en ukes oppsamlet aviser og tidsskrift. Og hvilken samling godbiter som serveres med trykksverte og pixler. En sann nytelse for en som elsker ord og språk - og ordspråk.

"Alle kors har en hake, også tankekorset".. sitatet finnes i et forgangent nr av Klassekampen i en tankevekkende artikkel om Ol i 1936. Artikkelforfatteren minner om at mens enkelte krefter i USA ønsket boykott av OL på grunn av Hitlers noget undertrykkende politikk ovenfor jødene, ja så var det ganske få amerikanske idrettsforbund som tillot svarte utøvere å kjempe sammen med hvite.

Women who seek to be equal to men lack ambition.
Den pågående hetsen mot potensielle kvinnelige ledere i norske bedrifter og organisasjoner har bidratt med mange morsomme kors med haker. Fra påstander om at kvinner ikke har noe i styreverv å gjøre fordi de mangler erfaring fra styreverv er en av de bedre. Alle menn er som vi vet født med den erfaringen.

Like god er alfa-hannen Aarebrots påstand om at kvinner ikke kan være ledere i bedrifter der det ikke er kvinner 'på gølvet'. Neivisst, ut med flertallet av menn i sykehusstyrer, barnehage- og skolestyrer. "Kvinner vil ikke ta drittjobbene" sier Aarebrot, og dermed kan de heller ikke kreve lederjobber. Hm nei, ingen kvinner vil ha drittjobber. Det er ikke drittjobb kvinner gjør på syke- og pleiehjem med tunge løft, bleieskift på voksne mennesker, mating av gamle og syke som spytter og slår. Kremjobb det, med smittefarlig avfall, blod og gørr. Smusstillegg får de selvfølgelig ikke ettersom jobben er så kjempegodt betalt, i motsetning til sveiserne i Aker som smusses ned til hundre kroner mer i timen, pluss smusstillegg. På samme måte som stuepikene på de fine hotellene mesker seg i spy, sæd, piss og dritfulle gjester de må være høflige mot, selvfølgelig kjempegodt betalte kremjobber det. Men som de syterne kvinner er så hører vi stadig at de klager over vondt i skuldre og rygg, pysene. Skulle prøvd å være sveiser i Aker de.


Fram for det opplyste manneveldet. Av kjærlighet til folket på gølvet.

Jeg anerkjenner

Palestina! Jeg, du og alle andre i fjord- og fjellheimen. Støre du er ikke så verst innimellom, og i dag var du skikkelig tøff. På nippet til å beundre deg i dag.
Norge tåler å stå alene sa han på min dagsrevy - noen andre som hørte det? Det skal vi jammen huske neste gang han argumenterer med at Norge IKKE kan foreta seg noe alene.
Jeg lurer på om jeg noen gang har anerkjent staten Israel. Jeg kan riktignok ikke huske det, men skulle jeg ha gjort det på en dårlig dag, er det da forsent å trekke anerkjennelsen tilbake tro?

Så nå furter hun gale israelambassadedama igjen. "jeg vil ikke være venner med deg når du er venner med Palestina". furt furt. "Jeg vil ikke komme ut av huset mitt" furt. "Jeg vil ikke leke med Raymond". furt furt. "Du får ikke leke på min kjellerlem." Herlig.
Shomratrat.

Oppi fjellet

var det friskt og lett... men det er til å holde ut. Hva som ikke er til å holde ut er at det er friskt og grusomt tungt her nede i byen. Ikke før har man sett toppen på buskene i hagen under den gamle snøen så laver det ned med nye kilometre kvitt ondskap. Nei, det er vel ikke tvil om at snø ikke er blant favorittene i kvinneavdelingen. I likhet med egofokuserte "kunstnere" hvis eneste kunst er å få multimediaoppslag, journalister som ikke stopper når de lukter blod, politikere med hjerne som en fjert, naboer som hensynsløst tramper på min lille skrantne rododendron som sover sin søte søvn under snøen.. og mange andre, er snøstorm i midten av mars mer enn jeg kan holde ut!

Takk og lov for hageprogrammene på BBC, og bilder på svensk tv fra Skåne.