tiss bæsj promp

De fleste av oss har vært i den alderen - og våre barn også: Tiss bæsj promp! Hør hva jeg kan si: tiss bæsj bæsj promp. Og den lille blåøyde fortsetter, i dagesvis på de mest passende steder i offentligheten: tiss bæsj bæsj PROMP. Utfordrende, høyt og meget tydelig. Det han egentlig sier er at han har lært noe nytt som han håper skal være provoserende, "og hva har du tenkt å gjøre nå da mamma"! De fleste av oss foreldre ignorerte den aktive bæsjeprompetisse-argumentasjonen. Tålmodige og allvitende ventet vi til perioden var over, til bæsj og promp ikke var morsomt lenger. (Noen av oss måtte vente veldig lenge...). Men det gikk over. Poden fikk bevist at han mestret vokabularet og hans selvstendighet i valg av ord var befestet. Unger er sånn de. Sier ting bare fordi de KAN det. Og heldigvis går behovet for å markere den nyvunnede talefrihet over til meningsfulle setninger med stadig modnere argumenter. Det føles i øyeblikket som et mirakel at det prompefikserte barnet har blitt fornuftig nesten-voksen med et adskillig mer kreativt ordforråd.

Men så er det at noen synes aldri å vokse ut av prompe-stadiet. Denne mannen for eksempel, har blitt sittende fast. Når han ikke trykker karikaturer av profeten mohammed så sier han vel tiss og promp hele tiden i redaksjonen. Det er en VELDIG liten redaksjon - i et VELDIG lite blad. Så mannen tror at tiss, promp og muhammed er noe som vil gi ham lenge etterlentet oppmerksomhet. YEAH. Akkurat sånn som da treåringen kom med ny-ordene fra barnehagen. Unge her Vebjørn skjønner ikke hvorfor muslimene er sinte på han. uffå læll. Og noen unnskyldning kommer ikke (men jeg er sikker på at han ber for livet sitt i kveldsbønnen hver kveld).
Ettersom mannen ikke er tre år lenger må det være lov å karakterisere ham som staure dom! Og sleip som fan. Det er dette som er så vanskelig med den forbannede ytringsfriheten. Noen tror det betyr at man kan si alt bare fordi man har lov. Men vi vanlige folk har lært at det er noe som heter folkeskikk. Når jeg har kjøpt meg ny kjole som til og med jeg vet er litt for trang, så sier alle mine venninner "Å så fin du er i den kjolen". Takk for det. Det er det de SKAL si - ikke fordi de syns den er fin men fordi de ikke vil såre meg. Det er ytringsfrihetens mesterstykke - å la være å si noe selv om man kan. Har med folkeskikk å gjøre, noe en treåring ikke skjønner men som en redaktør bør forventes å ha en viss kjennskap til.

I Morgenbladet og Klassekampen (papiravisa..) har det i det siste vært flere artikler om ytringsfriheten på ville veier i Danmark - hvor det å finne opp de verst tenkelige ord om innvandrere, muslimer og andre inntrengere i det dejlige flatlandet, blir sett som toppen på ytringsfrihet. Der nede blir folk som advarer mot vulgarismen i det nye danske 'frihets'-begrepet anklaget for å være mot ytringsfriheten. Snakk om å snu tinga på hodet. Hva skjedde med frihet under ansvar? Ekstra paradoksalt blir det når redaktør Braanen på lederplass i KK maner til kamp for David Irving - som nok en gang er fengsla for påstander om at det ikke ble drept særlig mange jøder under 2.verdenskrig. Venter Braanen stor oppslutning om sin aksjon til støtte for Irving? Ikke fan om jeg er ikke villig til å dø for noens rett til å være idiot. Ignorer og vent til det går over - som med tiss og bæsj og promp.

Ut på tur

Jeg gikk en tur i sta. Gjennom tre klimasoner, fra den tempererte tv-stua, gjennom det tropiske området ved Jøtul'n til permafrosten på kjøkkenet. Fant de deilige runde gammeldagse laupene som spretter opp i bakerens hyller nå når det lir mot vår (JO DET GJØR DET JA - NEMLIG), smurte godt med smør på (NEI absolutt ikke margarin uten smak og behag) og ekte fet brunost i tykke skiver oppå. En kopp afrikansk Rooibos-te, men uten sukker i teen (må jo passe formene), og så en lang vandring gjennom klimasonene tilbake til tv-stolen. Ren helsebot. Tenker på de stakkars folka som må jobbe i luftfarten. Først flygelederne og nå flygerne. Stakkars folk. De har kanskje ikke råd til en laupe med skikkelig smør på? Eller kanskje de flyr for mye i Airbus'nEller kanskje de lider av bevegelsessyke?
Ved nærmere ettertanke lider jeg nok også av denne bevegelsessyken. Men en vakker dag skal jeg finne fram klatretau og piggsko og komme meg over dørstokken. Etter noen treningsturer som den i dag klarer jeg det nok.

Mer fra forskningsfronten

Det er rart med det. Når man er på toppen av en bølge må man bare sørfe med. Nå gjelder det forskningsbølgen. Eller bølgene. For aldri har forskning vært så mye publisert og lett tilgjengelig for hvermansen som nå. Derfor har kvinneavdelingens forskningsutvalg forsket litt på hva forskere sier om ting som kan bedre våre liv.
For eksempel får vi vite at forskere mener det er sunt og usunt å spise poteter. Laks er definitivt skadelig å spise, og definitivt ufarlig å spise iflg. forskere. "Til Laks åt alle kan ingen gjera, det hev så vøri og vil så vera"- sa man i gamle dager da man ikke hadde så mye laks å spise eller så mange forskere til å hjelpe seg i hverdagen.
De høyst ærede fremragende forskere kan også fortelle at klimaet endres på grunn av menneskets avførsel.. avfall.. oppførsel (eller hva var det?), og så er det forsket fram at mennesket ikke skader klima men at klimaet gjør som det vil. Det skjønner man jo. Takk for avklaringen.
Forskere lover også at Puppemysterietløses i løpet av vel et år. Nei jeg mener ikke mysteriet om hvor puppene kommer fra,eller mysteriet om hvorfor Dagbladet bruker puppebilder til å illustrere de merkligste saker, men spørsmålet om hvorfor kvinner vil ha større pupper. Mysterium - hæ? Hvorfor vil kvinner skåre høyt på kjøttmarkedet - ja det er et skikkelig mysterium.
I samme kategori mysterier som forskerne forsøker å forske på er mysteriet rumper. Ja, et større mysterium skal man lete lenge etter - hvorfor alle kamera plutselig har begynt å fokusere dvelende ved ræva til folk. Nei det var ikke det nei. Jeg vet ikke spørsmålet men svaret er her: Store og faste rumper fra sjelden mutasjon.
Høyverdig uavhenging og ærerik forsking på rumpers forhold til buksebakens størrelse og form er et annet interessant område for rumpeforskere som vi kan vente avklaring på i nær fremtid.

Når alle forskerne og forskningsmidlene er bundet opp til slik viktig forskning skjønner vi jo at det ikke er så lett å få tid til å forske på krig og fred og sult og uverdige sykdommer som tuberkulose og malaria og kolera og sånn. Den slags problematikk får vi overlate til Miss World'enes verden. Lykke til med forskningsresultatene - måtte du bare bli lykkelig med nye pupper, rumpe som passer til buksa, syltynn og gjennomført uten et giftstoff i kroppen. Vi andre har det arti i mellomtida.

Forskningsnytt

Årets årsmøte i Kvinneavdelingens Kloke Koners Klubb av 1996 (eller 97/98) gikk av stapelen i helga. Det ett døgn lange evenementet (eventuelt evenemanget) ga gode muligheter til seriøs forskning på aktuelle og problematiske problemer vi alle har møtt i årenes løp. Anerkjente forskere (som av ulike grunner vil være anonyme) har sagt seg villige (de sto i kø) til å være medforfattere til denne artikkelen. Den fulle lista over de 196 andre medforfatterne kan fås ved henvendelse til u.t. (undertegnede) eller til NTNUs forskningsetiske komite. Denne artikkelen tar opp bare noen av de mange spørsmålene som forskerne fant svar på, og den hele og fulle sannhet får man kun ved henvendelse her.

Videre gjøres oppmerksom på at forskningen har blitt sponset av diverse statlig og halvstatlige institusjoner og bedrifter av mer privat karakter. Særlig undervisnings- og kultursektoren har gitt generøse bidrag via sitt lønnsbudsjett. Men vi gjør oppmerksom på at kvinneavdelingens forskningsresultater overhode ikke er påvirket av sponsorene. Nesten helt sikker tror jeg. Kanskje.

Forskningsobjektene har ikke sagt seg villige til å delta i denne forskningen så jeg kan dessverre ikke oppgi deres navn som referanser. Men TRO meg - dette er seriøst og overhode ikke forfalskning styrt av ønsket om penger og berømmelse. Skulle noen likevel ønske å intervjue undertegnede - eller bevilge nye forskningsmidler så nøl ikke med å ta kontakt. Overhode ikke. Man er svært troverdig her på avdelingen.

Så til forskningen som ble utført i løpet av dette drøye døgn i januar 2006. Man samlet en gruppe kvinner i sin beste alder (gjett sjøl). Andre ingredienser: en enkel middag, noen pappkartonger vin, noen glassflasker vin, noen røykere med særdeles lav sædkvalitet (som imidlertid ikke var medbragt), noen anti-røykere med ekstra høy sædkvalitet (heller ikke denne var medbragt), en jevn fordeling av tynne og tykke, korte og lange samt ulike dialektiske språkgrupper. (Dette viser altså at resultatene ikke skyldes et skjevt utvalg av informanter eller ingredienser).

Hovedfokuset i forskningsprosjektet var knyttet til endringer i kvinners kropp og sjel over tid - i ulike sosiale, økonomiske og klimatiske miljø. Her er noen av de viktigste funnene blant forskningsgruppens subjekter (eller var det objekter). Av plasshensyn er bare noen av punktene utdypet men ytterligere opplysninger kan sikkert fåes ved henvendelse her.

Kvinner blir utvendig eldre med årene, mens innsiden stadig forynges. Over tid vil dette føre til skjev rygg og bør rettes på ved hjelp av innleggssåler.

Kvinner blir slemmere og snillere med årene, henholdsvis på utsida og innsida.

Kvinner blir tynnere og tykkere, noe som enten skyldes sykdom eller vrangvilje og stahet. Ettersom individene i gruppen er særdeles friske må altså grunnen være vrangvilje og stahet i forhold til å akseptere samfunnsmessige motemessige krav om str 36.

Kvinner som røker har et mer aktivt friluftsliv - særlig i festlige anledninger der inneklimaet reguleres av ikkerøkere.

Kvinner som ikke jogger mye får hengepupper. Dette punktet skapte mye debatt innad i gruppen. At løping ikke er bra for kvinnebryster har man lest i avisene i det siste - men våre funn var langt fra i samsvar med dette. En logikk-brist i tidligere forskning ble avdekket av vår gruppe. Nemlig at man der setter likhetstegn mellom "skadelig" og "hengepupper" - en såkalt anakronisme. Kvinneavdelingens visuelle måling og veiing av de impliserte kroppsdeler viste ingen skader - derimot en mengde hengepupper. At puppene hopper 83 meter for hver kilometer man jogger synes altså å ikke ha noen konsekvens, bortsett fra at man har funnet forklaringen på det merkelige navnet på hunn-hesten.
Konklusjon: A) gjeldende kvinnegruppe har jogget MYE eller B) Hengepupper er ikke en idrettsskade men en etterlengtet attraksjon som kun tildeles de spesielt snille, intelligente og sexy damer. Alternativ A faller på sin egen urimelighet - dermed er alternativ B eneste mulige svar. Som vi alle visste på forhånd.

Kvinner får økt sexlyst med årene - funnet var entydige og tyder på at mange menn ville fått det bedre dersom polygami var tillatt (for kvinner) Heldigvis lover fremtiden godt for kvinner i våre beste aldre.

Ingen vet hvor magen kommer fra: Utgangspunkt for dette problemet var at "Hun hadde en tatovering på magen som hun ikke visste hvor kom fra". Alle mager ble undersøkt men ingen i gruppa visste hvor den kom fra. Heller ikke var det klarhet i hvor den hadde vært - eller hvor den skulle gå i fremtida. Man avventer videre undersøkelser.

Kvinner som blir tatt blodprøve av på upassende steder sparker legen i skrittet. Igjen et problem med opphav i andre medier: Nettavisen 15. desember 1999:
«Videre skal hun ha skjelt ut lensmannsbetjentene på det groveste og forsøkt å sparke legen som skulle ta blodprøve av henne i skrittet». Denne påstanden er beviselig riktig -alle forsøkspersonene sparket legen da hun prøvde seg på blodprøve i skrittet på dem. Altså en primær-reaksjon.

Kvinners bakre regioner gjennomgår påtakelige (bokstavelig?) endringer ettersom tyngdelov og mulitiplikasjonstabell manifesterer seg. Før måtte man åpne trusa for å finne rompa - nu mere må man åpne rompa for å finne trusa. Dette gjelder i særdeleshet de strenge damene - de G-strenge er overrepresentert her.

Stell godt med ku-sida di.Opphavet til denne konklusjonen er ukjent - men den dukket opp i løpet av prosjektperioden. Sannsynligvis kom den fra samme ukjente sted som magene. Alternativt at den har opphav i forskningsmiljøet ved Landbrukets kvinneavdeling på Nøtterø.

Man avslutter denne artikkelen med å informere om at det blir auksjon på etterlatenskaper etter årsmøtet på neste årsmøte. Dersom man får sponsormidler vil dette møtet finne sted i forbindelse med Nidaros Bluesfestival i april. Sponsorer bes henvende seg.

Denne artikkelen er forskergruppas søknad til Nobelprisen 2006. Fagområde geografi eller vasektomi.

Charles Cunningham Boycott

Lite visste nok Charles Cunningham Boycott at hans navn skulle bli så populært i Norge, mer enn hundre år etter hans død. Den optimistiske briten var satt til å piske de irske leilendingene og slavearbeiderne i Co Mayo til betale leie og arbeide hardt for den protestantiske lorden. Ha - det gjorde de ikke nei, de nekta å betale og å arbeide, britiske militære og protestantene i provinsen måtte redde lordens avlinger sjøl.
Langt fra israelske appelsiner og en offentlig ydmyka Kristin Halvorsen i 2006. Personlig har jeg ikke kjøpt en israelsk appelsin på 30 år. Riktignok snek det seg inn en israelsk tomathøst i kjøleskapet her forleden, men den ble raskt spist uten nytelse for videre transport til kloakksystemet. Cola og Nestle-produkter har heller ikke vært inne i avdelingen de siste ti-åra, bortsett fra da tenåringen i et anfall av pubertet gjorde opprør mot opphavet.. Skikkelig opprør altså.
AP-pampene reagerer mot Kristin Halvorsen som ventet. Der så vi det gamle kjente USA-servile AP som en stund hadde gjemt seg bak unge gutters sjarmerende smil og personstrategier.
Nei Jonas-gutt, utstrålinga di hjelper ikke lenger, der gikk den helten samme vei som alle helter er dømt til å vandre - nedenom og hjem. I mange år boykotta vi også Sør-Afrika, den gangen ble kjøpmannen på hjørne hjemsøkt av demostranter som demonstrativt (hvordan ellers) kasta alle sørafrikanske produkter på gata. Gleden var stor da jeg igjen kunne gå på polet å kjøpe sørafrikansk vin! Hurra for de småstore gleder. Større glede å vite at den massive økonomiske boykotten av apartheid-regimet virka. Den satt er den skulle.
En boykott av Israel kunne hatt samme effekt. Dersom man virkelig ville okkupasjonen av Palestinsk område til livs. Men det vil man jo ikke.

Det var forøvrig 31 varmegrader i Durban i dag.
Mens vi må være her i kuldegradene og tåka og se fram til at regjeringa til allmenn applaus fra dusteforbundet planlegger ordninger slik at vi kan ta oss av gamle foreldre sjøl, så slipper staten den utgifta. Hvem trur du kommer til å føle presset sterkest - kvinner eller menn? Det neste blir vel at noen påstår at kvinner er bedre omsorgspersoner enn menn... hmf...

Den satt!

Noen ganger får man svar på spørsmål man ikke vet man har stilt. Etter gårsdagens årsransaking og konklusjonen om at livet egentlig er for kjipt startet jeg dagen i dag med en kort kjøretur til jobb, fast bestemt på at 2006 er året man ikke skal være snill. I bilens cd-spiller lå høvdingen - Erik Bye, og så ga han meg en på trynet:

Og hvem har sagt deg at du kom til verden
For å få solskinn og lykke på ferden
At du til sjøs og til lands skal gå i stjerner til lands
Å ta en kyss eller to, i en yrende dans
........
Ja, hvem har sagt deg at du skal ha hørsel og syn
Og at livet skal holde hva det lover
Og hvem har sagt at det beste som står på menyen
Skal bli ditt til seilasen er over?
........
Men det får gå som det vil, vær bare glad du er til
og ta et krus og en vals under latter og smil

Ja, det er sannelig flaks at du lever min venn
Og har noen som venter, ned ved stranden

Så lenge varte det årsløftet. Men det er mange løft å ta tak i, noen tyngre enn andre. Det gode gamle nyttårsforsettet om å slanke seg kan være godt å ha når alt annet svikter. Man må ha målet klart
Ha et fortreffelig nytt år!

Et år er født - halleluja?

Et nytt år er født. Navnet er 2006 - ikke at det gjør noen forskjell. Denne fødselen var heller ikke planlagt - men forventet var det jo slik det er i de fleste tilfeller når klokken slår tolv. Shit happens. Men la det så være, kanskje dette nyfødte året har uante muligheter i seg til å bli det perfekte år? Man skal gi det de beste muligheter.
Ingen feil skal gjøres i denne barneoppdragelsen, ernæringen skal følge alle regler, psykologihåndbøker skal ligge til grunn for hvert ord og hver handling dette nyfødte året møtes av i sitt liv. Man vet det er vanskelig. Det begynner med tennene. I begynnelsen er året krevende, man må være tilstede hele tiden, ofre fritid og venner for det nye livet. Bleieskift og ammepauser, våkenetter og besøk på legevakta dersom året har kolikk - og det har nyfødte år ofte. Så kommer trassaldrene som perler for svin: to-tre-fire-fem-seks-sytten-tretti - alle trassaldrene skal dette året geleides gjennom av den tålmodigste av de tålmodige, den mest selvutslettende av alle utslettede. Stemmen skal aldri heves i sinne, ikke et håndgrep skal føles for hardt, ikke et krav eller sukk av utmattelse fra omsorgspersonen, ikke en tann skal krølles på årets hode. Kanskje blir året perfekt da?
Året skal ikke smake sjokolade, svinekjøtt eller brus før midtsommers - tidligst. Kanskje blir puberteten lettere for dette året? Narkotika, USA, religion, krig og fred og sånn skal ikke få skape rynker av bekymringer på årets panne. Året skal bæres på alles hender og når det er klart til å stå på egne ben, skal denne omsorgspersonen være der - om nødvendig. Og ta i mot barnebarn og kjærester. Og bake krumkaker og sirupssnipper. Men selvfølgelig uten å stille krav om å bli tatt hensyn til.
Men innimellom skal man leve sitt eget liv - etter tiden som enestående omsorgsperson for et helt år. Ta igjen det forsømte. Men hva skjedde der? Hvor var det forsømte da det skulle tas igjen? Hvor ble det av, det morsomme, det ubekymrede livet, alle mulighetene? Uten at man merket noe kom tiden for å ta vare på det aldrende året, bekymre seg for årets skavanker og hoftebrudd, ensomhet og livstruende anfall. Omsorgspersonen trådde til igjen og igjen, år etter år krevde sitt. Det nye Året nærmet seg slutten - det var tydelig for alle. Mot slutten av Årets liv feires med en uke i fråtsing og gavehysteri. Man kjøper seg selv alle de gaver året skulle gitt en, men som året glemte. Mot slutten kommer likegyldigheten og bitterheten over alle krav året stilte, over uinnfridde løfter, forspilte muligheter. Mot slutten forsøker man å fortrenge fakta om nok et mislykket År med ribbefett og jesusbarn. Mot slutten vokser tanken om å gjøre opprør mot de nyfødte Års tyranni, opprør mot snillhet, lydighet og martyrmasken. Mot slutten bestemmer man seg for at dette var siste gang. Siste gang man godtar et nytt år. Siste gang man lar seg lure av løgnen om de nye mulighetene. Siste gang man tror på snillhet og ærlighet. 2006 - du lurer ikke meg, du er akkurat det samme som de foregående hundeår. Det er på tide at madonna drar dit hun kom i fra. Snille jenter tror de kommer til himmelen. Slemme jenter de kan komme seg helt til Botswana - det er jeg sikker på!