Hallovin!

Vår vanligvis så stille gate har nettopp hatt besøk av Åsgårdsreia. Eller var det julebukker som i likhet med årstidene har gått seg bort? Nei selvfølgelig var det denne halloweengreia som var ungenes unnskyldning for å lage lurveleven i de stappmørke sommervarme rekkehushagene. Det bråkte herlig ukontrollert, og min inngrodde motstand mot kommersialiseringa av barndom og amerikanisering av kulturen måtte gi tapt for ungenes ukontrollerte entusiasme. Først kom en gjeng på fem grusomme småknøtt med akkurat like polposer(!). Jeg hørte husets unge mann reklamere uhemmet for "de søte, friske, røde" eplene som skammelig nok var det eneste vi kunne by på av treat eller digg eller knask eller hva man nå velger å kalle det. Sannsynligvis var det ikke epler som sto øverst på ønskelista men disse sjarmerende udyra hadde ikke med seg verken trick, deng eller råtne egg. At det etter besøket var bare fire epler igjen i posen kvinneavdelingens bestyrerinne hadde tenkt å bruke til epleterte og eplekake og tilslørte bondepiker (aka Burkabudeier), vel det fikk så være.
Litt bekymra ble man da det nok en gang ringte desperat på døra. Svartmalte dverger med føttene bak fram og hodet under arma forsøkte av alle krefter å vekke de døde i nabolaget. Fram med eplene - ville jeg redde æren nok en gang eller kom jeg til å bli offer for de mediafokuserte halloweendjevlene? "Jeg har bare noen epler, er det greit?" spurte jeg en smule nervøst. JAAAA brølte det trehodede udyret på trappa: "Vi har fått ei eple før så nå har vi to, da kan vi bake eplekake og det er SJEMPEGODT!"
Hvem snakka om utakknemlige kravstore unger? Nå gleder jeg meg til mellomjula og julebukkenes herjinger. Jeg skal ha eplene klare.


I mellomtida skal jeg bake verdens enkleste eplepai på min sedvanlige halvhusmoderlige måte: Mørdeig i plater fra frysedisken på butikken, trill ut og legg i paiform. Fyll med eplebåter, rosiner, nøtter, sukker og kanel så mye hjertet begjærer og stek. Spis varm med is til. Husk at det er viktig å holde på formene!

Ikke kjøp - løp!

"I gamle daga hadde ikkje nordmenn so mange valg" messer ei kjerring med trist trist stemme og skal få oss til å kjøpe ost fra Sytøve Finden. HÆ??! Seriøst? Skulle jeg kjøpe mer ost fordi et kapitalsterkt osloselskap betaler en dame fra uppidalom til å ta fram søndagsprekenstemmen og messe i takt med prosten om mi valgfrihet??? Bare fordi hun snakker nynorsk så skal det gi meg lyst på noe liksom? Personlig har jeg gjort det til en leveregel å IKKE kjøpe produkter som har stupide reklamer. Det er fint lite igjen for meg å kjøpe nå. F.eks. kan jeg ikke kjøpe hus av noen eiendomsmegler, i drakt og dress som om de solgte bibler i Kvinesdal... (Ville du kjøpe hus til markedets høyeste pris?) Og den derre greia som "loves your skin" - æsj, ligg unna huden min, "because I deserve it"..... Yak

Nesten like ille som dårlige reklamer er reklamer som lover mer enn de kan holde. Som den derre sjampoflaska med ah åh hå. Den er ikke morsom lenger, bare dum. Og feil. Ingen ahhååh kommer ut av min sjampo. Hvem det er som lover mer enn de kan holde i dette dagbladoppslaget vet jeg ikke. Er det Dagbladet eller Robbie Williams? Ikke så jeg noen lillerobbie, enda jeg forstørra bildet det jeg kunne. Var den noen lilleting der må den være så liten at Robbie burde saksøkes for falsk reklame. Kan ikke presentere seg på denne måten uten å levere - ærlig talt. Oppskrytt. Som så mange andre ting. Babyer f.eks. er noe vi blir varme og bløte om hjertet av å tenke på. Oppskrytt.

Har du hatt ei fin helg?

Årets første snø reddet denne gamle røya fra farlige utendørsaktiviteter denne helga. Det er merkelig dette med vellykka helger og tilhørende aktiviteter. I riktig gamle dager spurte vi alltid på mandagen: "Hva gjorde du i helga da?" Og så ramset man opp fester og drinker og utesteder og hvem man våknet opp med utpå søndagen. Det var liksom det som utgjorde en vellykket helg en gang i tida. Lurer fremdeles på om det var arti. Kanskje var jeg ikke tilstede?

Så kom en tid hvor lykken var ei helg med "kvalitetstid": Besøk på badeland, skitur i sakte fart, trolldeigmishandling og barnehagevennerpåbesøk og loppemarked, etterfulgt av pensumlesing og artikkelskriving på kveldstid. Det høres jo hyggelig ut, men... hvor var jeg i dette da? Nu mere skal helga inneholde utstillinger, museumsbesøk, cafelatter og kaffelatter, konsert og gjerne litt til for å regnes til kategorien vellykket.

Man må for all del ikke svare på mandagsspørsmålet med et ærlig "jeg gjorde ingen ting jeg". Lettsalta potetgull og ei flaske øl er ikke spesielt vellykka. Og det skal man jo være; med mann, hus og 2,3 barn.

Mi helg har i så måte vært mislykka, fylt av intetheter. Men man kan nyte å være på byggevarehus og lukte på ferske trematerialer til planlagte oppussingsprosjekt, måle og regne på fingrene i kroner og cm. Finne den perfekte vedovn - som helt sikkert skal monteres i løpet av vinteren. Glede seg over å finne helgetilbud på kjøttdeig og råbillig vintergenser til husets unge mann (og overraskelse: den passa!) Fylle handlevogna med god mat og nyttig mat og nødvendig mat og helt unødvendig mat. Og ha venner som hjelper med de tunge bæreposene, uten å klage, som om det var en selvfølge! Å spise pizza helt uten grunn. Og så den seige stille søndagen med usunne ferske hveteboller. Arbeide seg ned gjennom lagene av søndagsaviser og kulturbilag, helgebilag og ukeaviser man ikke rekker mer enn å se på til vanlig. Kommentere, diskutere mens man leser og slipper å forklare alt fordi man tenker likt, og se på det vakre bildet av Simone Beauvoir på badet, og er ikke den setningen bra! Å være sammen med venner og familie uten å gjøre noe som helst nyttig, korrekt eller spesielt sunt. Det er sunt det! Kanskje derfor jeg er så tilfreds etter min hendelsesløse helg. Jeg var der! jeg opplevde! jeg levde litt i helga.
Lykken er ikke nok - man trenger pasta også.

Det var en mørk og dyster aften i oktober

Tåka ligger tett mellom husene i vår lille gate i kveld. To jenter red nettopp forbi på nyskodde hester med klikketi-klopp-lyder (de finnes!) som tåka forsterket. Gatelyktene har en glorie og naboens utelys hjelper ingen til å finne låsen på døra om hun kommer sent hjem i kveld. Gradestokken nærmer seg null - det er høst. Begoniaen varslet i dag tidlig om at det var for sent å ta den inn. Komposten er hagens varmeste punkt - den puster ut hvit damp i stille skumringstimer.
I gamle dager ble slike kvelder brukt til å skrive brev til venner og familie. Det er lenge siden jeg skrev et brev på gamlemåten og sendte den med den eldgamle institusjonen "posten". På posten i min barndom sto ho Ågot. Hun visste alt om hvem som fikk brev fra hvem, om kjærlighetssorg og familieforøkning, og dødsfall og ulykker. Fra sorteringshylla hennes Ågot tok han Daniel brevene med seg i sin bil. Daniel kom kjørende med brevene helt til døra. I den første tida av min hukommelse kom Daniel inn og fikk kaffe og - fram til påske i alle fall - rester etter julebaksten. Så fortalte han hva som skjedde i de andre gårdene og tok uten tvil med seg våre historier videre. Det ble protester da Daniel fikk besked å nøye seg med å legge posten i et stativ med mange grønne bokser. Pføy for en uting. Han lurte seg til noen kaffekopper likevel Daniel, men vi kunne se at han var stressa, det samla seg ikke mye mose på Daniel etter 'moderniseringa' på 1970-tallet. De gamle så han innom oftere, sånn for sikkerhets skyld. Og når trygda kom måtte han jo inn med postanvisningen.
Både Ågot på posten og Daniel i postbilen sparte samfunnet for mange penger. Var ikke posten hentet flere dager på rad, uten at de visste hvorfor - ja så sjekket Daniel at alt var bra. De små pratene Daniel hadde tid til utgjorde et sosialt høydepunkt som knytta ensomme sjeler til lokalsamfunnet og forhindra utvilsomt mange følger av ensomhet. Posten var den gang en institusjon som besto av mennesker. Av Danieler og Ågoter. Samfunnsøkonomisk en utvilsom suksess.

Slik tenker man ikke i dag. Daniel'ene i dag blir kalt nysgjerrige sladderkjærringer. Ineffektive og kostnadskrevende, utgiftsposter, byrder for samfunnet. Så rart å ha blitt så gammel at jeg savner Daniel. Ingen av dagens Daniel'er eller Ågot'er har lov til å være mennesker, for det er ikke lønnsomt. Nå betaler vi ekstra for å få posten levert på døra, adresseforandring er gratis bare en kort periode, så må du betale for "servisen". Nå kan gamle mennesker ligge døde i månedsvis og ingen sjekker hvorfor posten ikke har blitt henta. Men de er kostnadseffektive. og har garantier foran og bak, og ledelsen påstår at kundene er fornøyde. Vi fikk en Amerikapakke i dag, poststemplet Austin Texas 14.10.05. AirMail. Jammen går det fort fra USA-landet. Her i Trondheim har den nye, effektive og lønnsomme Posten større problemer. Det tar fem dager for et brev å komme fra en kant av byen til en annen. Da er fristen for å melde seg på festen gått ut. Men hva annet kan man vente når posten skal leveres på Bunnpris (!) og håndteres av kvisebesatte butikkbetjenter som tror servise er noe kundene skal yte dem! Hvordan glede en nattevakt? Har du sett den reklamekampanjen fra posten? Mitt forslag er at de forsøker å få brevet fram til nattevakta i tide.

Ja ja, nei nei!

Kvinneavdelingens bestyrerinne måtte ta en middagskvil i dag, etter en anstrengende planlegging av søndagsturen. Hun drømte at en mann som het Jens, med veldig behagelig stemme, ringte og spurte om hun ville bli med. JA,JA sa hun, og drømte videre. Da hun våknet hørte hun på radioen at alle hadde sagt ja. Kjipt.

Satansbudsjett

Bloggen har vært stum en tid. Man har vært travell. Og wenn jemand eine reise macht så hender det hun oppdager nye og hittil ukjente former for liv. Jeg har tidligere skrevet om løgner og løgnere i denne bloggen. Alle lyger jevnt og trutt: sportsfiskere lyger om størrelsen, danske og norske menn lyger om størrelsen, kvinner lyger om størrelsen på både det ene og det andre. Men den arten som lyger mest må være politikere, særlig av denne twofacedlyingbitchtypen. Politikerne har rendyrket kunsten slik at de nærmest er ugjennomskuelige. Nærmest. Politikere gjør en sport ut av å lure oss som avhenger av deres disposisjoner, de starter stadig nye prosjekter, og så stopper de det hele noen måneder senere, godt hjulpet av sine våpendragerebyråkratene. De lyger deg opp i trynet den ene dagen, og slikker ræva di den neste - om man ikke betakker seg. Jeg lider ikke av politikerforakt (som om det skulle være en lidelse!). Mine meninger om politikere er langt mer vitenskapelig fundert enn begrepet forakt impliserer. Ut i fra observasjoner gjort i en hverdag hvor man er mer eller mindre prisgitt politikernes prioriteringer og beslutninger, har jeg kommet fram til at politikere utgjør en spesiell rase humanoider. De er det manglende mellomledd mellom Adams ribben, det sorte hull som trekker all menneskelighet ut vår eksistens. De er rester fra den tida kanibalisme var en nødvendighet og ikke en perversitet praktisert av multinasjonale storkonsern. Deres virkelighetsoppfatning baserer seg på en tilværelse der maktbegjæret er større enn seksualdriften, de har en kultur som hittil ingen antropolog har turt å utforske av frykt for å bli fanget i det giftige nett av løgner. I denne primitive kultur er praktisering av ærlighet, integritet, prinsippfasthet og etterrettelighet så strengt tabubelagt at ingen tør tenke på dette, ja, de fleste i denne kulturen har aldri fått kjennskap til disse egenskapene eksisterer i andre og for oss mer kjente kulturer. Det er derfor en plikt for oss anti-politikere å frelse denne gruppen nesten-mennesker fra den syndens pøl de lever i. Her har vi sjansen til å ta i bruk den gode gamle norske kulturimperialismen vi var så flinke til å praktisere i forrige århundre - misjonen. Mitt forslag er at vi sender misjonærer inn på storting, fylkesting og i bystyrer. La dem bruke alle midler i å bekjempe den onde politikerkulturen som overhode ikke har noen bevaringsverdi what so ever - ever. Det har de trening i, misjonærene - høvle over og trykke ned i det rykende stedet som alle homofile, røykere og seksuelt praktiserende ugifte personer hører hjemme - for en gang skyld bør de få frie tøyler og stort budsjett(!).

Naturlover

Naturlover er absolutte, uten unntak og gjelder overalt. Men iflg wikipedia hadde de logisk sett ikke trengt å gjelde.
Det var godt å vite. For vi har mange naturlover som altså logisk sett ikke trenger å gjelde. Noen tror at "markedskreftene" er en naturlov. Men det er ut til at det er en naturlov at naturkatastrofer alltid rammer de fattigste verst. Det er i alle fall en naturlov dersom en også regner statistiske lover til naturlovene. Aldri rammer de mest katastrofale jordskjelv, flommer og orkaner midt i pelskledde avenyer eller juvelerte konferanserom i Wall Street eller Bygdøy Allè. Guatemala, Kashmir, Sri Lanka. Det er langt borte det. Sudan, Niger, sørlige Afrika... lenger og lenger unna. Man skal ikke kødde med naturlover. Men altså: Det er logisk sett ingen grunn til at de skal gjelde!
Mellom 150 og 250 millioner kroner (150.000.000 - 250.000.000) bruker norske kvinner og menn på plastisk kirurgi. Hvor mye brukes på Viagra, vitaminer, grønn og grå te, vidunderkurer mot håravfall, barbersaker for mus, pus og andre pelsdotter? Begravelse av husdyr?
Hvor mye brukes på å produsere lekene som ligger i Donald hver uke? Hva koster forskning på og fremstilling av hårpleieprodukter for bad hair days, styling for programledere på tv2, sminke for 14-åringer, flaskeåpnere med lyd,osvosvosvosv.
Postgiro 10 er i bruk. Har du ikke råd? Sikker på det? Kanskje på tide å kødde med naturlovene. Bare det ikke går som da Ole Brumm brøt tyngdeloven. 2-300 år, sa Tussi med sin triste stemme, må han være stengt inne som straff for å prøve å fly. Minst.

I'm nobody's little weasel

sier nydelige magiske Amélie i en av mine favorittfilmer de siste 100 år. Så kom ikke her. I morra er det mannens dag. Gisp.
Ville du kjøpt bruktbil eller bruktbarnevogn av denne mannen? Først løy han for politet om at han var kontaktet av kriminellene, så løy han for noen ranere om at han ikke grassa til purken, så løy han for nrk om begge deler (?!) - men NÅ forteller han sannheten til Aftenposten. Ja var det ikke det jeg visste - slik er de finansmennene. Kraftpatriotene i Adressa derimot, har droppet finansmanntittelen - der har han fått tittelen "verdalingen". Den satt tenker jeg.
Og denne mannen - hva har han løyet om tror du? Ville du kjøpt noe som helst av gnieren som ikke har råd til å klippe håret hos norske frisører? Hvordan kunne Union-ansatte tro at han da hadde råd til å la dem produsere noe som helst? Produksjon koster. Ikke rart skogeierne stemte for nedleggelse - skogEIERE ikke sant?
Og denne dama - lyver hun? Mossadagent, PLO-agent? Agent hun? PST...
Og i morra er det mannens dag. Trur du det er tilfeldig at fredprisen dels ut samme dag? I fjor fikk en afrikansk kvinne prisen - så det må bli en euro-amerikansk mann i år. Kan ikke ha to svarte eller to kvinnelige vinnere etterhverandremåvite. Og jfr tarotkortene vil prisen i år gå til noen som mener noe om atomvåpen eller masseødeleggelsesvåpen. Så da blir det jo en amerikaner. Jeg vet en god kandidat som er VELDIG i mot atomvåpen (i Iran og N-Korea og Irak og andre djevelske trekanter) og som til og med gikk til krig for å bli kvitt masseødeleggelsesditto. Så kom ikke her! I'm nobody's little weasel.

Burka burka sur agurka

I går tok sola på seg burka og noen fikk visstnok et lite glimt av ett eller annet. Her i Trondheim er solformørkelse hverdagskost - vi ser sjelden sola, enda sjeldnere hele sola og skulle det skje så bare i korte stunder om gangen. Likevel foretrekker vi å se hvem vi ser. Burka med niqab er derfor noe vi ikke skjønner oss på. Jo, vi forsår at man kan ha sine minusdager, håret er rettoppogut, hormoner og kviser, sjokoladeskader rundt midja og den gamle dvaske bh'n - vi har alle slike dager. Burka kan være fristende på slike pms-dager. Men ingen legitim grunn for å ta på seg det middelalderske symbolet på kvinneundertrykking og menneskeforakt. Bær din hijab med stolthet og loven i hånd om du vil, men slør og maske og tvangstrøye er såååååå ute. Plagget er en materialisering av tanken om at kvinnen er uren. Denne skitne mindreverdige syndbefengte fristerinne som fører både Ola og Mehmet og Hassan Nordmann ut i fordervelsen. Om det er den muslimske eller den kristne fordervelsen er samme fan, kvinnen har skylda - gjem henne bort! Under påskudd av å beskytte henne mot menns lystne blikk. Jeg har adskillig større sympati for mannens lystne blikk enn for burka'n.

Hvis du ligner mer på denne her enn på oldemora di skjønner jeg imidlertid at du ønsker å bruke burka.
Men ellers? Nix.

Amok med balltre på pup

Sto det å lese i Adressa.no i dag. Før jeg kunne lenke det opp var pup blitt retta til pub. Feiginger. Vel, det er jo søndag og ingenting skjer ute i verden.
Vårløkene er i jorda, ukas løv borte fra plena, middagen i ovnen og det er de små ting som teller. Som pup og pub. Ord er noen merkelige greier. Nye ord gir nye muligheter. Jeg har ei dansk venninne som gav oss alle et nytt ord sist helg. "Jeg er så travell", sa hun - med trykket på vell. Og vi skjønte alle hva hun mente (bortsett fra hun sjøl som ikke skjønte stort den kvelden) Travell er noe vi blir når vi reiser mye og jobber mye og går på konversasjonskurs i fransk - nemlig. Tenkte du ikke tok den så lett! Og når man er travell kommer man ofte "like etter grevens tid". Dette uttrykket er også en lokal nykonstruksjon. Første gang brukt i en skolestil skrevet av en gutt i en utkant av Norge på 70-tallet. Læreren hans likte det ikke så det er først nå han har turt å bruke det offentlig. Riktig en kjernekar den læreren.
Avisene er for meg en evig kilde til latter og glede. Klassekampen bidrar daglig, f.eks med følgende klargjøring: "– Det er positivt at fedrene bruker mer tid på barna sine, men det er negativt at dette gjelder først og fremst mødrene, sier Rønsen".
Det beste TV-programmet jeg har sett de siste fem år var nettopp et program om ord. Typisk Norsk. Sprekeste programlederen også forresten.
Har du ennå ikke fått nok kan du sjekke nettstedet til Astronomer mot orddeling. Yes.