Et år er født - halleluja?

Et nytt år er født. Navnet er 2006 - ikke at det gjør noen forskjell. Denne fødselen var heller ikke planlagt - men forventet var det jo slik det er i de fleste tilfeller når klokken slår tolv. Shit happens. Men la det så være, kanskje dette nyfødte året har uante muligheter i seg til å bli det perfekte år? Man skal gi det de beste muligheter.
Ingen feil skal gjøres i denne barneoppdragelsen, ernæringen skal følge alle regler, psykologihåndbøker skal ligge til grunn for hvert ord og hver handling dette nyfødte året møtes av i sitt liv. Man vet det er vanskelig. Det begynner med tennene. I begynnelsen er året krevende, man må være tilstede hele tiden, ofre fritid og venner for det nye livet. Bleieskift og ammepauser, våkenetter og besøk på legevakta dersom året har kolikk - og det har nyfødte år ofte. Så kommer trassaldrene som perler for svin: to-tre-fire-fem-seks-sytten-tretti - alle trassaldrene skal dette året geleides gjennom av den tålmodigste av de tålmodige, den mest selvutslettende av alle utslettede. Stemmen skal aldri heves i sinne, ikke et håndgrep skal føles for hardt, ikke et krav eller sukk av utmattelse fra omsorgspersonen, ikke en tann skal krølles på årets hode. Kanskje blir året perfekt da?
Året skal ikke smake sjokolade, svinekjøtt eller brus før midtsommers - tidligst. Kanskje blir puberteten lettere for dette året? Narkotika, USA, religion, krig og fred og sånn skal ikke få skape rynker av bekymringer på årets panne. Året skal bæres på alles hender og når det er klart til å stå på egne ben, skal denne omsorgspersonen være der - om nødvendig. Og ta i mot barnebarn og kjærester. Og bake krumkaker og sirupssnipper. Men selvfølgelig uten å stille krav om å bli tatt hensyn til.
Men innimellom skal man leve sitt eget liv - etter tiden som enestående omsorgsperson for et helt år. Ta igjen det forsømte. Men hva skjedde der? Hvor var det forsømte da det skulle tas igjen? Hvor ble det av, det morsomme, det ubekymrede livet, alle mulighetene? Uten at man merket noe kom tiden for å ta vare på det aldrende året, bekymre seg for årets skavanker og hoftebrudd, ensomhet og livstruende anfall. Omsorgspersonen trådde til igjen og igjen, år etter år krevde sitt. Det nye Året nærmet seg slutten - det var tydelig for alle. Mot slutten av Årets liv feires med en uke i fråtsing og gavehysteri. Man kjøper seg selv alle de gaver året skulle gitt en, men som året glemte. Mot slutten kommer likegyldigheten og bitterheten over alle krav året stilte, over uinnfridde løfter, forspilte muligheter. Mot slutten forsøker man å fortrenge fakta om nok et mislykket År med ribbefett og jesusbarn. Mot slutten vokser tanken om å gjøre opprør mot de nyfødte Års tyranni, opprør mot snillhet, lydighet og martyrmasken. Mot slutten bestemmer man seg for at dette var siste gang. Siste gang man godtar et nytt år. Siste gang man lar seg lure av løgnen om de nye mulighetene. Siste gang man tror på snillhet og ærlighet. 2006 - du lurer ikke meg, du er akkurat det samme som de foregående hundeår. Det er på tide at madonna drar dit hun kom i fra. Snille jenter tror de kommer til himmelen. Slemme jenter de kan komme seg helt til Botswana - det er jeg sikker på!