Body Dysmorphia

Kvinneavdelingen har vært i karantene noen dager på grunn av akutt virusrelaterte komplikasjoner i øvre respirasjonssystem. Min eneste kontakt med utenomverdene har vært tv'n. I kveld hadde jeg en stor opplevelse ved å se på BBC et eldgammelt program, om merkelige mennesker som har merkelige greier i hodet sitt. Det dreide seg om 'body dysmorphia'. Noen personer - Usamerikanere tror jeg de var alle sammen - som ønsket å amputere et bein eller to. Hvorfor? Nei det var ikke koldbrann eller evige smerter eller noe, de bare ville ha fjerna et bein de ikke følte seg kytta til.... Er det flere enn meg som synes det er rart? Er jeg veldig intolerant når jeg mener at disse folka bør finne på noe å gjøre med livet sitt? Det var en lege i England som faktisk tilbød disse å få gjennomført en operasjon som gjore at tilsynelatende friske mennesker blir sittende i rullestol. Folk fra usa sto i kø for å få den operasjone. HÆ? Hvorfor? Jeg skjønner ikke det jeg. Og når operasjonene ble stoppa av offentlig kritikk så grep folk til andre knep: skjøt seg i beinet, la seg på jernbanelinja, og så måtte de få amputasjon da. Kunne de ikke ta seg jobb som mineleitere i Afganistan da? Så ble de kvitt problemet og gjorde nytte for seg i samme slengen. hmm nei. det var nok veldig intolerant. Men jeg følte meg merkelig normal etter å ha sett det programmet. Snufs. Vet du hvor mange tørk som går på en rull papirlommetørklær? Ikke mange nok.

Adekvat rasende

Kan noe skyte de sjølhøytidlige innpåslitne helsefascistene som dukker opp overalt hele tiden? Åpner man postkassen stikker de olivenoljeglatte hydrahodene deres opp. På TV'n serveres svovelprekener som kunne fått salige Hallesby til å rope halleluja om han ikke hadde vandret heden i tide. Han spiste nok for lite grønnsaker han også. Egne programmer som henger ut folks spisevaner og livsstil i de fleste tv-kanaler, 'livsstilsartikler' i dagsblader og andre tabloider (tidligere kalt aviser og hadde visst noe med nyheter å gjøre), påvirkningsagenter i barnehager og skoler, alle bidrar de til at livet skal bli et helvete her og nå for alle oss som ikke spiser nok grønnsaker, fisk, røde og hvite vitaminer fra a til å, anti-oksytanter, kollestråler og gudene vet hva. Mens den norske kirka mer eller mindre har erklært helvete dødt, sørger disse fjottene for at all helvetes skyld og skam fremdeles rammer de uomvendte som steker sin mat i fett, drikker sin vin med godt humør og (gud forby) tar seg en røyk eller sju.
Fascistenes fordømmelse er massiv. Barn læres opp til å true sine foreldre med død og fordervelse. Normalt friske mennesker som ikke passer inn i str. 38, legger ut på halsbrekkende spaserturer med STAVER! Daglig utsettes vi for gruoppvekkende syn av middelaldrende menn i LYCRA som sykler på seg balleklem, sopp og byller i håp om å overleve døden. Midt i gata med dødsforakt og sterk i troen på at deres sunne livsstil beskytter dem i møte med både personbiler og trailere. I tillegg skal livet vi har levd kamufleres med kremer og plastiske kirurgers kniver slik at en ved første øyekast skulle tro man ikke var født ennå. Måtte fugleinfluensaen ta dem. Grumpy old woman? - nei, bare adekvat rasende.

Keiser uten klær

Endelig endelig kan også norske kvinner og menn få betale for luft. Dette har vi virkelig venta på dere. Urban-menigheten i Oslo har fått enda en identitetsmarkør. Vi andre kan ennå bare puste luft med stank gratis - på dassen etter en herlig chiligryte, eller på gutterommet etter at fire tenåringer har spilt dataspill noen timer. Nei, det er jo gratis, og vi vet jo at alt som er gratis er provinsielt og totalt out. I Oslo kan man derimot få luft med lukt (oksygen med aroma) på bar. Det er virkelig urbant, globalt, internasjonalt og dyrt - sånn som det skal være i en BY. Sånn som i andre byer man liker å sammenlikne seg med, Tokyo og New York og sånn. Det blir sikkert kø på søndager, godt mot fyllesjuke og migrene vet du, og det er det mye av i urbane strøk. I stedet for å slappe av i din egen seng i et fredfylt soverom, med selvvalgt musikk i øre, kan du nå betale for å ligge på en benk i et stille rom sammen med en mengde andre urbane mennesker, du får en maske over øynene og en slange i nesen og kan virkelig slappe av til relax-muzak som noen andre har valgt ut for deg. For en neve dollar mer får du også lysbehandling - kjempebra mot migrene og fyllesjuke. La oss gi dem en Shabana!

... but all he did was come and go
he went even faster
than he came...
Tina Reid, UK.

En menuett i moll

Noen mennesker betyr noe. En av dem er Vidar Sandbeck. Han sitter i Norges kulturelle ryggmarg ved siden av Alf Prøysen og Erik Bye. Lykkelige stunder foran radioen, med barnetimeposen - den lille vet du, med spear-mint i! Og Vidar Sandbecks varme beskjedne stemme i øret. Lavmælt og vennlig smyger stemmen seg som vårsola inn i hjertet og kropp. Pengegaloppen, så uskyldig moro helt til man ble voksen og skjønner at pengegaloppen har noe å si oss. Den gangen hadde folk ennå "rast og ro og træler i begge hender". Satiren skjønte vi først i voksen alder, og den sitter så det smeller. Tekster og melodier skapt av et mangefasettert menneske med både sol og skygge i ansiktet. Slikt blir det evige minnesteder i sjelen av, steder der man kan hente krefter. Og høre den stille, vare tonen fra en menuett i mai.

Brorskap, frihet og frykt

Rapport fra Paris Louis-Sébastien Mercier, Tableau de Paris, vol. 1 112–14. (Fritt oversatt)

"En hel familie bor på ett enkelt rom med fire nakne vegger, madrassene har ingen laken og kjøkkenredskaper og toalettet deler rom. Møblene har neppe større verdi enn tyve kroner tilsammen, og hver tredje måned blir innbyggerne kastet ut for at de ikke har betalt husleia. Så vandrer de videre til et nytt tilfluktssted med sine misserable eiendeler. .... Søndagene samles de på utesteder, for mennesker må forsøke å glemme sine problemer. Menn og kvinner danser uten sko, svinger uten stopp, virvler opp så mye støv at de før en time har gått er ute av syne.
Et infernaslk bråk og en grusom stank holder deg lang borte fra disse overfylte plassene. Her drikker massene seg fulle på vin like ufyselig som omgivelsene... "

Catherine Zemmouri fra Paris (også fritt oversatt).

".. Det er 26 mindre telt ved veikanten som huser 56 barn og 42 voksne fra forskjellige afrikanske land. ... Familier deler telt som lekker med hverandre for at alle skal ha tak over hodet. "Situasjonen er desperat. Vi har til og med mottatt trusler fra sosialen om at de skal ta fra oss barna. dette er ganske enkelt skammelig", sier Hawa. Paris's ordfører Bertrand Delanoe trygler regjeringen om å gripe inn før problemene vokser ut av kontroll."

Det er mer enn 220 år mellom disse to situasjonsrapportene fra Paris. Den første situasjonen førte til omveltninger som gav gjenlyd i Europas råtne statssystemer. Kan vi håpe på at de siste dagers opprør i franske gater fører til noe som helst? Eller har revolusjonens barn blitt så forspiste av de ikke lenger kan lære noe av Europas sultne historie?