Overdreven glede

Kvinneavdelingen har i de siste månedene vært plaget av overdreven glede og godt humør. Stabilt. Alle som har vært innom avdelingen vet at for bestyrerinnen er dette en uvanlig opplevelse, på grensen til traumatisk. Så alvorlig tar hun situasjonen at hun har vurdert å ta med hele avdelingen til psykoterapi - men frykten for transference avholdt henne fra å gå så drastisk tilverks.

"Pasienten kan fornærme psykologen og i denne prosessen inntrer det som kalles transference Det innebærer at pasienten reagerer på psykologen som om han er en viktig skikkelse fra pasientens eget liv. Pasienten overfører følelser for noen over på psykologen. Ideen med transference er at pasientens indre problemer med noen fra vedkommendes eget liv rekonstrueres i terapien".

Bestyrerinnen søkte derimot skikkelig medisinsk råd - men verken allergitest eller scanning av hjernen gav negative funn. Altså må hun akseptere det uunngåelige og stå ut med det gode humør til det forsvinner - sannsynligvis utpå høsten en gang.

Adferdsmessige endringer som følge av tilstanden
Latter. På de merkeligste steder. I anledning et besøk på bestyrerinnes Alma Mater gikk veien forbi bestyrerinnens hjemsted i mange år: Moholt studentby.
Og da en strøm studenter strømmet over veien - i suveren forakt for trafikkregler og mulig brutal død i møte med møtende biler - ja da brast bestyrerinnen ut i åpen latter! Akkurat sånn gjorde nemlig hun også - i sine evigunge dager på vei over veien. I virkelig tunge stunder har bestyrerinnen fryktet at anarkisme på norske universiteter var helt død! Så gleden over å oppleve anarkisme på veien var et lite lysglimt. Lite - men skitt og - man lar for øyeblikket tvilen komme anarkismen til gode.

Mer latter . For det var ikke ferdig med det! Nei da, Da Dagblabladet fulgte opp Kvinneavdelingens forrige blogg med et eget oppslag om at Karen Blixen var rasist! ristet hele avdelingen av latter. Og vel så det. Særlig humoristisk var den frenetiske fornekting på Karen Blixen-museet. Haha. Snakk om å drite på draget: selvfølgelig var Blixen rasist - hallo! Har de lest Mitt Afrika eller har de ikke!
Det hjelper lite å si at Karen Blixen tidvis hadde positive beskrivelser av afrikanerne, at de er både snille og trofaste får oss ikke et øyeblikk til å tro at de er hennes likeverdige. Også hunder og hester kan være snille og trofaste.

Apropos hund.
Bestyrerinnen har erfart at hun er en hund. Altså iflg kinesisk astrologi (ikke astronomi: mer om det nedenfor). Dette avførte en rekke lattervekkende øyeblikk - noe som ikke vil overraske noen. Nå kommer snart filmen Mitt liv som hund II. Nr.I var god - denne blir bedre. Den vil blant annet inneholde sterke avsløringer om alt, sett i et hundeperspektiv.

Og det blir verre.
Værmeldinga på nrk har blitt mye morsommere nå når de inkluderer hele verden i sine ettermiddagssendinger. Vi får vite hva været er i Tokyo, Sao Paolo, Johannesburg og Harstad. Forleden fikk vi vite at det var fare for noen regnbyger i Malawi men i resten av regionen var det fint vær. Yepp. Særlig. Tørke er sjempebra i en hungersnødramma region. Har de ansatt folk fra Big Brother eller!??

Nei det er ikke greit.
Overdreven glede kan ikke tas for alvorlig. Vårt samfunn kan ikke akseptere uhemma gledesutbrudd, det må da være måte på. Særlige tilfeller må hånlig utelukkes fra alle gode selskap - de må for all del ikke tas på alvor, en forsker i godt humør?! En lattersprutende astronom som strutter av entusiasme og glede - hvem i all verden tror på han! Nei Knut Jørgen - slutt å lat som om du syns jobben din er arti, slutt å gled deg over nye oppdagelser og kunnskaper. Først da blir du skikkelig troverdig.

Det får da være grenser! Eller som Georg sa før han ble førstedame: "there ought to be limits to freedom," (Gov. George W. Bush)

Ha en latterlig helg!

Mummitrollet...

Finnlands bidrag i årets Melodi Grand Piss har ikke gått avdelingen hus forbi. Nei, man satt ikke foran tv'n og fulgte avstemninga, man hørte ikke på "melodiene", man så ikke glamoren. Man var mer opptatt av kanapeer og sjampanje i anledning besøk fra vennskapsavdelingen, beliggende i Oslo. Men bildet av de finske aktørene har brent seg fast på netthinnen. Man forsøker å sove, forsøker å glemme, vasker øynene flere ganger om dagen, skyller med grønnsåpe... men hjelper det? Nei. Ennå i noen dager vil de grusomme bildene hjemsøke avdelingen.

Så blir man heller ikke overrasket over dagens oppslag i P4'nyhetene: Finland er på Amnestys liste over de ti landene I VERDEN hvor kvinnemishandling er mest utbredt. I Finland er det akseptert maskulinitet å slå. å slå. særlig etter 36 Koskenkorva og et døgn i badstue.

Det neste blir vel at de er muslimer.......

Babettes gjestebud

HURRA. For en fridag midt i mai helt til eget bruk. For oss som er over småbarnsalderen og aldri har hatt nasjonale behov å dyrke, er denne dagen ren luksus. Man våknet usedvanlig tidlig til noe som kunne være jegermarsjen, like usedvanlig merker man at man er i usedvanlig godt humør og kakler muntert til mulig tilstedeværendes fulle forvirring.

En hel dag til eget bruk, i alle fall helt fram til familiens middag. Kaffe fra Kenyas fjellheim, full fyr på ovnen for på tross av strålende sol er avdelingen kald som is. Etter et kvarter på sofaen sammen med Andreas Scholl blir det usedvanlig stressende å slappe av, opp å sjekke eposten, kan jo være noe? Halloo! 17-mai, hvem skriver e-post på sådan en dag?

Forsøk på meditasjon varte nøyaktig i to minutter, den første siden i en bok varte i tjue. Jeg må ha sovna, en time var gått uten bevissthet. Sjekke eposten igjen og halleluja man har jo utenlandske venner og forbindelser som må jobbe denne vakre fridagen. Fra Liberia skriver min gode venninne Lily at hun har det bra, men jobben blant tidligere barnesoldater er strevsomt. Hun forteller på denne vakre dagen at arbeidet går to skritt framover og tre tilbake, av og til omvendt, om barn uten historie og minner fra fredelig samfunnsliv. Om voksne som har glemt alt om menneskers iboende godhet, men husker alt om den iboende ondskap. Så fjernt fra iskald søttendemaisol og barokkmusikk at den usedvanlige lykketilstanden i avdelingen trues.


Afrika dukker opp igjen i Babettes gjestebud i filmversjon på nrk, og den mye bedre boka ble funnet fram. For uinnvidde: Babettes gjestebud er skrevet av bestyrerinnens nære slektning Karen Dinesen, for knapt 250 år siden var de som søstre å regne, Karen og bestyrerinnen. Alle kan se famlielikheten og begge har hatt sine afrikanske eventyr, noe som utvilsomt skyldes genetisk slektskap. Elementært.

Jeg søkte Babettes selskap. Babette, den tidligere kommunarden fra den kortlivde Paris-kommunen som hadde havnet i Berlevåg av alle steder, satset alt på ett brett: et overdådig selskap for en anti-materialistisk, livsbenektende sekt i ytterkanten av sivilisasjonen. Kunstneren Babettes kokekunster, hennes glede over smaker og sanselige opplevelser gjør denne innskutte hviledagen rik på opplevelser. Mat er kvinneavdelingens favorittsyssel, særlig mat kombinert med godt selskap, når alt fra innkjøp til fortæring inngår i opplevelsen.
Man lager ikke mat uten å tenke på hvem som skal spise den, gjør man vel? Man handler ikke inn svinekoteletter til en vegetarianer og man lager ikke kokosmelksuppe med rosenkål til noen som hater rosenkål, gjør man vel? Innkjøpene blir dermed sosiale handlinger og ikke fremmedgjorte besøk i kommersialismens templer. Mat skal nytes, ikke slukes som gulspurven sluker meitemarken utenfor kvinneavdelingens kjøkkenvindu. Og som erklært matnyter må man bare gi avkall på B-cup og vaskebrett. Livet består av mange valg, men noen er enklere enn andre.
Så avsluttes dagen som den begynte, med uventet glede over de små ting i livet.

La alt håp fare, dere som her trer inn.

Beklager den dystre overskriften, til alle sarte sjeler. Men hva gjør man når naboens tenåringer har alenehjemmefest og slett ikke er alene? Heldigvis er det slutt på finværet så man kan ha dørene lukket, men... sove kan man ikke.

Dyrisk, naturlig og unaturlig mennesker.
Denne bloggen vi ikke inneholde noe håpefullt og vårlig, som antydet ovenfor. Til det er virkeligheten for djevelsk, dyrisk eller rett og slett for menneskelig. En misantrop ville absolutt sette halen på menneskene i stedet for dyrene.

En reise i vinter
Fra skittensvart snø i Oslos gater til blendahvite flater på Ørlandet. I Oslo får man ikke tid til noe, ikke handle, knapt tid til å kikke på mannfolk. Fra det ene til det andre, sovne i støy og våkne i støy. Hvorfor bor folk i Oslo, byen er for stor til å være hyggelig og for liten til å være menneskelig. Og så Brekstad - en by på landet, en landsby. Istedet for fly kjører man bil og tar ferge. Og ferga går når klokka er ni, på en prikk. La gå at veien dit er drøy, la gå at man må stoppe underveis og kjøpe en sterk kaffe på Shell og Motorpsychos siste for å holde seg våken og på veien. Men tenk om de bare hadde hatt Heidi Hauge på benserten - sånn som de hadde før i tida. Eller Terje Tysland. Takket være kraftig rock med lyd større enn bilen så kom man fram til fergeleiet. Og kjente -10 grader med vind i ansiktet og lukta av sjøen og lyden av måker. Og ferga på vei mot kai. Kan bli landsbyromantiker av mindre. Og på Brekstad har man tid for ferga går klokka halv fire og butikkene er åpne. I ett og samme hus kan man kjøpe rosa massasjeolje med vaniljesmak og gå på salgsutstilling hvor regionale kunstnere uten nettverksgjeld selger seg for den som vil ha noe ekstra. Og så går man ut i vinden og må lukke øynene for ikke å bli blendet av lyset over snø og sjø. Slike reiser ut i geografien er helsebot. Men kunne man bo der? Når man har vært der i en dag har man rukket å se alt og ingen ting forandrer seg bortsett fra været?

Sex og dobbeltliv
Adressa.no - erketypen på et tradisjonell konservativ høyreorgan, har også oppdaget ... lovlig sent?... at sex selger. De har utstyrt nettsidene (Norges dårligste avisnettsider) med egen privat sexolog (aaargh). De syntes vel det var mye skrekkelig fortrengte og forglemte sex-problemer i trønderheimen da, ettersom Evas sex-blogg ble etablert. Har det blitt bedre etter det tror du? Ikke vet jeg men følgende sitat fra en Adams innlegg på Evas blogg tyder kanskje på at det har blitt verre med tia:
"Har aldri vært forelsket eller kåt, og håper jeg aldri blir det! Det er nok av andre gode ting i livet. Kvinner er ikke en del av det (heller ikke menn) Jeg skal ALDRI involvere meg i et annet menneske. Kvinner og menn er ikke en del av livet". Evas sex-blogg har mye upløyd mark å pløye.

Ærlig talt
"It is a terrible thing for a man to find out suddenly that all his life he has been speaking nothing but the truth. Can you forgive me?"
Men løgnene blomstrer. La de tusen løgner blomstre.. var det ikke det han sa i sin lille røde, Mao?

...og mens lydnivået på naboens veranda stiger til uovertreffelige høyder.... fører Virgil nabolaget ned til helvetes dypder...

"Through me the way into the suffering city,
Through me the way to the eternal pain,
Through me the way that runs among the lost.
Justice urged on my high artificer;
My maker was divine authority,
The highest wisdom, and the primal love.
Before me nothing but eternal things were made,
And I endure eternally.
Abandon every hope, ye who enter here."

med disse lystige linjer tar kvinneavdelingen sommerferie, sannsynligvis.

Formann!

Jaja, så er det over for denne gang - framstegspartiets vårslepp. Sukk. Så mye fint folk å se på et og samme sted, så mye progressiv, fengende taler, gripende bekjennelser og visjonære framtidsvyer...

Jeg gleder meg til år 2009. Formann Siw har vært statsminister i ett år, røkla rakner og spriten er i alle fall billig enn så lenge. I ett år har landet blitt styrt etter ad hoc prinsippet, lover og regler vedtas og endres fra dag til dag i tråd med partiet sympatier og antipatier for 'individer'.

Enda godt det er sommer. Enn så lenge.

1.mai 2006

Gratulere med dagen



Opp, alle jordens bundne treller,
opp, I som sulten knuget har.
Nå drønner det av rettens velde
til siste kamp der gjøres klar.
Alt det gamle vi med jorden jevner,
opp slaver nå til frihet frem.
Vi intet var , men alt nå evner
til rydning for vårt samfunns hjem.

Så samles vi på valen,
seiren vet vi at vi får
og Internasjonalen skal
få sin folkevår!