my true love sent to me
a dictator hanging in a pear tree....
Yeah. Mye rart denne true loveren sender nå i juledagene. Men får vi noe vi trenger?
Hør bare hva han kom med denne jula
ei åkerhøne i et pæretre, to turtelduer (tenk som de skiter under juletreet), tre franske høner, svaner, stær og gjess som legger egg (hva er det med denne fyren og fjærkre). Et fløytespillere og ikke mindre enn tolv trommere! Hallo! Og så disse åtte budeiene og de ni dansende damene... Greit nok med ti lorder, de skal jeg nok finne en bruk for, de fem ringene også, men resten kan han holde for seg selv. Snakk om juleglede.
30.12.2006
17.12.2006
Opp og ned
Julefred! Eia var vi der.
Det går over stokk og stein. Rett som man tror at man har kontroll så har man det ikke. Bestyrerinnen har vært opptatt med å ta viktige avgjørelser, forsøke å få politikere til å ta riktige avgjørelser, innimellom begravelse og familiestyr og forsøk på å bli ferdig med en jobb og fortsette i en annen. Når man tenker seg om går ikke tiden fort, det er bare så forbasket mye som puttes inni hver dag at det føles som om man spiller med i en gammeldags stumfilm; eller at noen har trykket på fast forward. Sikkert.
For et års tid siden rapporterte jeg i bloggen om trailermøter, eller heldigvis nestenmøter med trailere på svingete veier. Denne uka har jeg sett undersida på en russisk trailer på nært hold. Åhu, det var da snøen kom til Norge og ikke en laksetrailer hadde skjønt at desember i Trøndelag kan være glatt. Nei da. Men så gikk det bra for bestyrerinnens lille grønne denne gangen også. Men ikke for russeren som lå med magen bar og surra med sånn cirka 18 digre hjul i grøfta. Hvorfor i huleste kan de ikke frakte fisken i båt nedover til dette kontinentet? Ikke at det hadde hjulpet akkurat denne uka, storm over Stadt er ikke å spøke med det heller.
Søndag - den tredje i advent. Strengt tatt tror jeg egentlig det allerede jul jeg.
Lurer på om man kan bli gjenfødt med ski på beina?
Det går over stokk og stein. Rett som man tror at man har kontroll så har man det ikke. Bestyrerinnen har vært opptatt med å ta viktige avgjørelser, forsøke å få politikere til å ta riktige avgjørelser, innimellom begravelse og familiestyr og forsøk på å bli ferdig med en jobb og fortsette i en annen. Når man tenker seg om går ikke tiden fort, det er bare så forbasket mye som puttes inni hver dag at det føles som om man spiller med i en gammeldags stumfilm; eller at noen har trykket på fast forward. Sikkert.
For et års tid siden rapporterte jeg i bloggen om trailermøter, eller heldigvis nestenmøter med trailere på svingete veier. Denne uka har jeg sett undersida på en russisk trailer på nært hold. Åhu, det var da snøen kom til Norge og ikke en laksetrailer hadde skjønt at desember i Trøndelag kan være glatt. Nei da. Men så gikk det bra for bestyrerinnens lille grønne denne gangen også. Men ikke for russeren som lå med magen bar og surra med sånn cirka 18 digre hjul i grøfta. Hvorfor i huleste kan de ikke frakte fisken i båt nedover til dette kontinentet? Ikke at det hadde hjulpet akkurat denne uka, storm over Stadt er ikke å spøke med det heller.
Søndag - den tredje i advent. Strengt tatt tror jeg egentlig det allerede jul jeg.
Lurer på om man kan bli gjenfødt med ski på beina?
02.12.2006
Minor place
Noen dager føler man seg som stakkars Manuel. Samme hva man gjør blir man straffet for det - livet slår en i trynet.
Nå burde man vært i sving med julestria, vaska, baka, vaska, besøkt trengende og nødlidende, vaska, handla, pakka inn og pakka bort. Kvinneavdelingen burde vært den rene bikube av aktivitet, og vinduene burde vært rene, i alle fall gjennomsiktige. Sånn er ikke livet i dag. Basil har slått til. Basil the basill. Hva gjør man når nys følger nys og hoste kule følger hostekule til innmaten truer med å komme ut. Bestyrerinnen snakket i dag med sin egen mor i telefonen, det tok flere minutter og flere samtaleemner før gamlemor oppfattet at det ikke var husets mannlige medlem hun snakket med.
Bellom dufs dys og host forsøkte man dog å gjøre sine bestyrerinneplikter både på kjøkken og andre kvinnerelaterte soverom. Og aldri hadde man trodd at man var så avhengig av en funksjonerende lillefinger til så mange ting. Et uheldig møte med knust glass har dermed ført til den totale inaktivitet i avdelingen. Endelig en god unnskyldning for å gjøre ikke noe. Om denne bloggen mangler noen æøå og linjeskift så skyldes det en ekstremt inaktiv lillefinger.
Vi får benytte anledningen til å varme opp til kommende anstrengelser. Og tenke over livets små og store tilfeldigheter. Som at det nå nærmer seg 13. desember, dagen da Saddam Hussein ble funnet i sitt hull. Noen som tror det er tilfeldig at dette skjedde dagen etter at Keiko gikk til de evige blåmyrer ???? (kan gå med på at det virker slik, men..)
Hvilket bringer tankene inn på den store mediabegivenheten for tiden: drapet på den tidligere russiske spionen Litvinenko. Som nå er den store store helten på alles lepper. Drept av Putin, drept av den russiske bjørn, drept av den russiske mafia, drept av tsjetsjenske opprørere, drept av ... plutonium. Mystiskere kan det neppe bli. Personlig har jeg en sterk mistanke til butleren, det var nok Jeeves.
Når man har fundert lenge nok over livet havet og kjærligheten mens Basil herjer som verst, er det på tide å fyre godt i ovnen, stjele pleddet fra katta og ha en skvett vodka i kahluaen. Det er der man finner en "liten plass" her i livet:
Hilsen fra Bonnie 'Prince' Billy - like gal som de beste.
Nå burde man vært i sving med julestria, vaska, baka, vaska, besøkt trengende og nødlidende, vaska, handla, pakka inn og pakka bort. Kvinneavdelingen burde vært den rene bikube av aktivitet, og vinduene burde vært rene, i alle fall gjennomsiktige. Sånn er ikke livet i dag. Basil har slått til. Basil the basill. Hva gjør man når nys følger nys og hoste kule følger hostekule til innmaten truer med å komme ut. Bestyrerinnen snakket i dag med sin egen mor i telefonen, det tok flere minutter og flere samtaleemner før gamlemor oppfattet at det ikke var husets mannlige medlem hun snakket med.
Bellom dufs dys og host forsøkte man dog å gjøre sine bestyrerinneplikter både på kjøkken og andre kvinnerelaterte soverom. Og aldri hadde man trodd at man var så avhengig av en funksjonerende lillefinger til så mange ting. Et uheldig møte med knust glass har dermed ført til den totale inaktivitet i avdelingen. Endelig en god unnskyldning for å gjøre ikke noe. Om denne bloggen mangler noen æøå og linjeskift så skyldes det en ekstremt inaktiv lillefinger.
Vi får benytte anledningen til å varme opp til kommende anstrengelser. Og tenke over livets små og store tilfeldigheter. Som at det nå nærmer seg 13. desember, dagen da Saddam Hussein ble funnet i sitt hull. Noen som tror det er tilfeldig at dette skjedde dagen etter at Keiko gikk til de evige blåmyrer ???? (kan gå med på at det virker slik, men..)
Hvilket bringer tankene inn på den store mediabegivenheten for tiden: drapet på den tidligere russiske spionen Litvinenko. Som nå er den store store helten på alles lepper. Drept av Putin, drept av den russiske bjørn, drept av den russiske mafia, drept av tsjetsjenske opprørere, drept av ... plutonium. Mystiskere kan det neppe bli. Personlig har jeg en sterk mistanke til butleren, det var nok Jeeves.
Når man har fundert lenge nok over livet havet og kjærligheten mens Basil herjer som verst, er det på tide å fyre godt i ovnen, stjele pleddet fra katta og ha en skvett vodka i kahluaen. Det er der man finner en "liten plass" her i livet:
I've been to a minor place
And I can say I like it's face
If I am gone and with no trace
I will be in a minor place
Singing from my little point
And aching in my every joint
I thank the world it will anoint me
If I show it how I hold it
Hilsen fra Bonnie 'Prince' Billy - like gal som de beste.
Abonner på:
Innlegg (Atom)