Ja, det er behov for en rapport. Jeg kan ikke unngå å notere at det går tilbake med de kloke konene år for år. Mens forfallet de siste åra har vist seg i tyngdelovens mer eller mindre angrep på visse kroppsdeler, noe som verken skyldes overdreven jogging eller røyking, så har forfallet nå kommet så langt at visse damer IKKE ER I STAND til å møte! Om det skyldes tyngdeloven, gikt, forstoppelse i nesen eller på kontoen, forkjølelse eller at man foretrekker håndverkere framfor kvinnefellesskap vites ikke. Man konstanterer kun faktum. Uten det minste bitterhet. Nesten. Men det skal de ha de damene som ikke klarte krabbetesten, at neste gang er det obligatorisk oppmøte eller eksklusjon. Nå er det ingen kjære mor med silkehansker lenger!
Et annet forfall har også satt inn - et enda grusommere tegn på at tidens tann har gnagd seg lange underjordiske ganger inn i vår enge krets. Tidligere tiders krabbelag hadde en viktig ingrediens, nemlig krabber; ferske og friske (eller nesten da) som måtte knekkes med nøtteknekker og hammer. I år kjære damer, i år ble de cellofan-kledde skallene av fordums bunnkrypere TINT I MICROBØLGEOVN! Say no more! Hah. snøft. Dess mere, man så tilfeller av den innvandrede Kongekrabben på det grønnkledte bord også! Hva byr dere?!?! Man kan tyde dette generelle forfallet som et tegn på at maten ikke lenger er det viktige når de kloke koner samles, men latteren, fnisingen, diskusjonene og sladderen om de som ikke er tilstede (for dere tror vel ikke at dere går fri når dere ikke møter opp!!! HA) Imidlertid kan det også sees som et tegn på fornyelse, for på årets bord dukket rykende ferske og varme foccacia-brød opp, takket være Anna som på tross av en lengre omvei fant fram til det gule huset i byåsveien. Og dessuten, kontinuiteten ble også ivaretatt ved at Mariann brakte hvitløksmajonesen trygt i hus - til krabbenes og konenes store glede. Kontinuitet var det også i antall gjenlagte effekter, en skvett vin, en boks øl, en ildfast form - men ingen damer ble glemt igjen denne gangen. I alle fall har det ikke dukket opp noen ennå. Det betyr at alle klarte å komme seg heim innen morgenen, men om det er forfall eller framskritt det må det ytterligere forskning til for å finne ut.
Selv om enkelte av de ikke-tilstedeværende kloke koner gjorde seg sterkt bemerket under kveldens forløp gjennom x antall sms og til og med e-post (som dessverre ikke ble sjekka før dagen etter) - så kan det være på sin plass å rapportere også om noen av kveldens tema. (de som tror kloke koner møtes for å bedrive tomprat kan ikke ta mer feil - vi er jo seriøse for svarte!)
De syv dødssynder, totalt uinteressant for de kloke koner, noe som nok skyldes at vi allerede har utført de synder vi har hatt lyst til, og ser fram til de neste atten. Dessuten var det flertall for at Kristopher Schau i seg sjøl er uinteressant. Bæsjegutt.
Til forskjell fra dødssyndene har kloke koner et varmt og engasjert forhold til diskusjonen om krig og fred og sånt. Uten uenighet ble det derfor vedtatt at Norge er i krig i Afghanistan, og at miljøproblemet er knyttet til odelsrett. Her er det mulig at referatet mangler noe, referenten var ute etter øl.
En noe opphetet debatt om revens rett til å leve i nærheten av barnehager - muligens en litt mer lokal debatt enn den forrige, avdekket stor uenighet, noe som førte til opptil en hevet røst. Man fattet vedtak om å la hunden være begravet sammen med bjørnen i Lierne. voff.
Også andre temaer var oppe til debatt. Så som forsikring, lån og samboerskap, og det relaterte temaet "det går tilbake med likestillingen i samfunnet" Det siste i sammenheng med barne-kanalenes agressive markedsføring av rosa hester til jenter og maskingevær til gutter. Litt etter litt falt en matthet over de kloke koner, natten krevde sitt og etter at Marit nesten sovnet med kattskinnet rundt halsen, fant den mest våkne ut at det var på tide å ta burkaen av kjøretøyet og kjøre de animerte heim. Om det var sent eller tidlig vites ikke, man har sluttet å se på klokka i vår alder, nå ser vi bare på kalenderen.
Et siste vedtak ble gjort: I januar skal det skje noe.
