26.09.2005

En kopp kaffe

Hva skal en dame midt i livet ta seg til i de lange høstkvelder? Start en blogg! Forslaget møtte hard motstand internt, men protestene ble overdøvd av nysgjerrighet og et sjeldent angrep av virketrang. Så her er jeg - går sterkt ut og øker på! Om noen leser min blogg så er målet å få fram et smil, et glimt av gjenkjennelse - og av og til litt ekte forbannelse over verdens skjeve gang.

I går traff jeg ei venninne jeg ikke hadde sett på 15 år. En kopp kaffe ble til to mens vi snakka oss tilbake til hverandre. Hun var fremdeles vakker og så forunderlig ung ut - kanskje fordi hun hadde flytta til det sunne landet mens jeg fortsetter å virvle opp asfaltstøv. Det var slik vi mista kontakten: mens enkelte ikke klarte å komme seg ut av universitetet på årtier, var det noen av oss som tok grep og fikk jobb. Skikkelig jobb. Sånn med lønn og greier.
Mens vi satt der og resirkulerte 15 levde år, noen på skeive andre på skyer, så krøp en følelse av ren og uforfalsket glede seg inn. Glede over at vi klarte å finne tonen, glede over de 15 år, over de vennene vi inkluderte i samtalen - in absentia - men dog: venner! Glede over at vi lo på samme sted fremdeles. Og er det noen som kan le så er de de kloke konene hvis storhetstid begynte på slutten av 80-tallet. 80-tallet var dritt i seg sjøl, read and weep men det var ti-året vi begynte å produsere: barn og studiepoeng og ekteskap og skilsmisser i uprioritert rekkefølge.
Tenk over det: 15 år er lang tid, det er utrulig mye som skjer i løpet av de åra. Og så satt vi to jaggu der med kaffen vår med drømmer og framtidsvyer som til forveksling ligner de vi hadde den gangen. Jeg kan ikke bestemme meg for om det er tragisk eller utrulig morsomt: Tragisk dersom vi ennå ikke har klart å gjennomføre noe av de vi drømte om den gangen. Morsomt dersom de gamle drømmene var så levedyktige at vi lever med dem og av dem fremdeles. Og hvem vet - kanskje 15 år fram i tid sitter vi på kafeen og har gjennomført ALT! Den tanken er i grunnen skremmende. Nesten Jan Eggum. Vi må skynde oss å legge nye planer, skaffe nye drømmer. Helst slike som er uoppnåelige! Jeg har det for travelt med å leve til å gjennomføre drømmer.

Ingen kommentarer: