Om mus(ikk) og menn

Jeg har ikke hatt tid til å lese avisene i dag, men kan likevel gi et sammendrag av hovedinnholdet: Nokas, Nokas, Toska, Toska, Nokas, advokat, advokat og Carew, Carew, Carew, RBK RBK RBK (hallo! Jeg bor i Trondheim!) Noksagt.

Det måtte komme, spørsmålet om hvorfor i all verden KVINNEAVDELINGEN bare har lenker til menn og menns nettsteder nederst til høyre på denne sida.
La det være klart - jeg er veldig tolerant. Jeg LIKER menn. Noen av mine beste venner er menn. Og jeg aksepterer fullt ut at noen mennesker er menn, selv om jeg skulle ønske at noen av dem var litt kjappere av og til. En eller annen gang har jeg tenkt å lage en hyllest til mannen - denne søte nyttige hjelpsomme mennesketypen uten hvis eksistens vår tilværelse ville vært mye fattigere. Mer om det senere. I dag har jeg altså behov for å forklare mannsdominansen nede til høyre. Jeg har det med å bli hekta på ting (og javelda, også på menn innimellom). I den siste måneden har det vært Rolling Stones' siste. Direkte i øret. Med skam og bekjenne, eller med en smule stolthet over å være sær: Jeg har kjøpt min første Stones-cd ever! Se på de typene, og hør! Tilværelsen på gamleheimen fortoner seg med ett ikke så mørk lenger. Jenter, tenk å få eget rom hvor vi kan klistre opp svære plakater med Mick Jagger og Keith Richards, kjøre cd'er for full spiker - ikke farlig siden de fleste hører dårligere enn oss. Mange av dere jenter har sikkert ikke hatt egne rom siden dere flytta heimafra tidlig på 80-tallet, bortsett fra den uka mellom samboer tre og fire... Så slår vi rullatoren i tapeten og tenna i taket, gir en god dag i benskjørhet, uthengende livmor og inkontinens og lar det stå til.
Den låten jeg ville skru høyest opp på rommet mitt (dersom jeg flytta inn nå - men jeg ville antakelig bli stoppa av dørvakta om jeg prøvde: "du er ikke gammel nok!" lenge siden jeg hørte den sist) er Let me down slow og ikke minst This place is empty med Keith Richards. Sure anmeldere som er så hippe hevder at Stones ikke er nyskapende lenger (bare sånn derre passe bra). Nei nettopp! STONES SKAL VÆRE STONES og ikke prøv deg på noe nyskapende. Så det er altså grunnen til den ene lenka - ren og skjær fysisk og psykisk nytelse. Sånn nytelse at tærne krøller seg.
I tillegg til Stones har nostalgien ført meg tilbake til Bowie. Humor og musikk i ett:
(This is Andy Warhole and it's take one, take one)
It's, it's Warhol actually
(What did I say)
Whole, it's whole as in wholes
(Andy Warhol)
Wah, Andy War hol, Andy War hol (he)
Like whole hub
He
Ha
Are you ready
(Yeah)
Ha ha ha ha ha ha
- fantastisk fin og morsom musikk som gjorde mye for å bedre humøret i en trøndersk sommer som kunne fått en isbjørn til å gå i hi - frivillig.
Hjernevask-lenka er til en fyr som skriver så det lukter brent. Slike skal man samle på. Han lager dessuten rocka musikk med tekster som du kan svømme i uten å komme til tørt land med det første.
Herreavdelingen - vel den trenger vel ingen forklaring.
Forhåpentligvis vil lenkesamlingen utvides og endres, jeg er like troløs mot mine lenker som mot mine sko. Hilsen fra kvinneavdelingen
ps hvis damer nå tror at det bare er menn som skal ironiseres over på denne bloggen tar man feil! Når man minst aner det.