Morality for Beautiful Girls

Jeg har oppdaget en perle. Eller retteresagt, et helt perlekjede. Det er Alexander McCall Smith's serie om The No.1 Ladies' Detective Agency. Det er et mysterium for meg at en hvit europeisk mann kan skape en svart Motswana kvinne (of traditional built) som Precious Ramotswe. Det er forøvrig også et mysterium at Bokklubben sammenlikner han med Karen Blixen - ærlig talt det er en fornærmelse mot både McCall Smith og mot Mma Ramotswe. Karen Blixens bøker handler verken om Afrika eller om afrikanere men om Karen Blixen og om kolonistenes dilemma. Det gjør ikke The No.1-serien. Og det er heller ingen kriminalroman. Mysteriene Mma Ramotswe og hennes assistant detective løser er bare plot i fortellingene om hverdagslige bekymringer og gleder blant folk og fe i Botswanas hovedstad Gaborone og omliggende områder. McCall's persongalleri er utfordrende, gjenkjennelig, typisk afrikansk og universiell menneskelig. Utfordrende fordi personene ikke tenker politisk korrekt eller i de samme tankerammene som vi i den dominerende del av verden har lært å tenke i. En ting er begrepet skjønnhet. Når Precious Ramotswe tenker over tynnhetens tyranni konkluderer hun at blir det flere av dem nå så må verdens tykke sette seg på dem, da blir det kanskje slutt på maset. De typene som finnes i Gaborone og områdene omkring har vi møtt her og der på vår vei i livet. De er ikke intellektualisert - verken typene eller problemene, og løsningene Mma Ramotswe kommer opp med er intuitive og uvitenskaplige (på tross av den viktigste boka i no.1's bokhyller - en lærebok i detektivarbeid) Men intuisjonen virker, og jeg har ikke noe som helst problem med å tro på den, selv om den en basert på en genuin motswana-tankegang fjernt fra kvinneavdelingens virkelighet.
Min favoritt blant personene i serien er Mma Makutsi, med sine 97% fra Botswana Secretary College, assisterende detektiv og etterhvert den drivende manager av et bilverksted som blir alle kvinnelige bileieres verksted no.1. Mma Makutsi har ikke tro på andre kvaliteter ved seg selv enn de som kom til uttrykk ved de 97%. Stadig overbevist om at hun er for stygg, for tykk, for fattig og fra for små kår til å kunne bli lykkelig, er hun Botswanas svar på Tussi i Hundremeterskogen. Det er i det hele tatt en person å gjenkjenne seg i for alle. No.1's styrke er kombinasjonen av "the traditional built" og det moderne Botswana, hvis historie og politikk er unik i det sørlige Afrika. Botswana er landet ingen reiser til fordi ingen har hørt om det. Ingen store kriger eller skandaler har gjort landet så kjent at det trekker mengder av turister. Det minst korrupte landet i Afrika. Noe så sjelden som et vellykket land i Afrika - men så sårbart for klimaendringer at tørkeperioder truer ikke bare livet men også demokratiet.
Jeg har aldri vært i Botswana, mitt kjennskap til Tswana-folket kommer i hovedsak fra antropologene Comaroffs bøker. Men jeg reiser hvis jeg får et problem som må løses av The No.1 Ladies.