Kvinneavdelingen er tilbake til seg selv. Maskeringstape og aviser, malingssøl og terpentinlukt er erstattet av en ny-gammel trapp i dadaistisk stil. Tittelen på dette bildet av Marcel Duchamp er "Nude Descending a Staircase" - altså en perfekt illustrasjon av avdelingens tilstand rett som det er.
Nu, alle kvinner er ikke like velkomne i kvinneavdelingen. Mens jeg denne skjønne høstkvelden nyter Lebowski på Nrk, vil jeg endelig komme med en lenge lovet utdriting av kvinner. Rettere sagt av en viss type som liker å kalle seg kvinne men som ikke har noen rett til å bære tittelen. Jeg vil frata denne typen all ære, rettigheter og respekt, inkludert selvrespekt, bare så synd at de neppe har iq nok til å skjønne at de er skyteskive for avdelingens vrede. Og avdelingens vrede kjenner ingen grensen. Bare se på Israel som bestyrerinnen gang på gang har kastet for ulvene i denne spalten. Nå er de jaggu ute av Libanon. Og snart er de ute i ørkenen der de hører hjemme. Uten TV, klagemur og kalott som seg hør og bør. Og der skal snart alle kvinner av arten som her beskrives også snart befinne seg.
Hun som tror normalt er å være teit. Den bortskjemte drittungtypen som aldri har stått på andre ben enn andres. Jeg vil ha viljen min uææææ. Meg, meg og meg. Kjenner sorten? Først når seriern er fullkommen kan hun fullt ut nyte sin nyvunne offerstatus: Stakkars hun, fattig, utslitt og alene. Og helt uten skyld.
Herved erklæres alle disse tispene (nei jeg er ingen stor hundeelsker bortsett fra de søte små) for degradert fra kvinnelighetens fellesskap. Måtte skammens merke teipes i deres panne. Den tenker jeg satt - offer lissom.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar