Minor place

Noen dager føler man seg som stakkars Manuel. Samme hva man gjør blir man straffet for det - livet slår en i trynet.

Nå burde man vært i sving med julestria, vaska, baka, vaska, besøkt trengende og nødlidende, vaska, handla, pakka inn og pakka bort. Kvinneavdelingen burde vært den rene bikube av aktivitet, og vinduene burde vært rene, i alle fall gjennomsiktige. Sånn er ikke livet i dag. Basil har slått til. Basil the basill. Hva gjør man når nys følger nys og hoste kule følger hostekule til innmaten truer med å komme ut. Bestyrerinnen snakket i dag med sin egen mor i telefonen, det tok flere minutter og flere samtaleemner før gamlemor oppfattet at det ikke var husets mannlige medlem hun snakket med.

Bellom dufs dys og host forsøkte man dog å gjøre sine bestyrerinneplikter både på kjøkken og andre kvinnerelaterte soverom. Og aldri hadde man trodd at man var så avhengig av en funksjonerende lillefinger til så mange ting. Et uheldig møte med knust glass har dermed ført til den totale inaktivitet i avdelingen. Endelig en god unnskyldning for å gjøre ikke noe. Om denne bloggen mangler noen æøå og linjeskift så skyldes det en ekstremt inaktiv lillefinger.

Vi får benytte anledningen til å varme opp til kommende anstrengelser. Og tenke over livets små og store tilfeldigheter. Som at det nå nærmer seg 13. desember, dagen da Saddam Hussein ble funnet i sitt hull. Noen som tror det er tilfeldig at dette skjedde dagen etter at Keiko gikk til de evige blåmyrer ???? (kan gå med på at det virker slik, men..)

Hvilket bringer tankene inn på den store mediabegivenheten for tiden: drapet på den tidligere russiske spionen Litvinenko. Som nå er den store store helten på alles lepper. Drept av Putin, drept av den russiske bjørn, drept av den russiske mafia, drept av tsjetsjenske opprørere, drept av ... plutonium. Mystiskere kan det neppe bli. Personlig har jeg en sterk mistanke til butleren, det var nok Jeeves.

Når man har fundert lenge nok over livet havet og kjærligheten mens Basil herjer som verst, er det på tide å fyre godt i ovnen, stjele pleddet fra katta og ha en skvett vodka i kahluaen. Det er der man finner en "liten plass" her i livet:

I've been to a minor place
And I can say I like it's face
If I am gone and with no trace
I will be in a minor place

Singing from my little point
And aching in my every joint
I thank the world it will anoint me
If I show it how I hold it

Hilsen fra Bonnie 'Prince' Billy - like gal som de beste.