Opp og ned

Julefred! Eia var vi der.
Det går over stokk og stein. Rett som man tror at man har kontroll så har man det ikke. Bestyrerinnen har vært opptatt med å ta viktige avgjørelser, forsøke å få politikere til å ta riktige avgjørelser, innimellom begravelse og familiestyr og forsøk på å bli ferdig med en jobb og fortsette i en annen. Når man tenker seg om går ikke tiden fort, det er bare så forbasket mye som puttes inni hver dag at det føles som om man spiller med i en gammeldags stumfilm; eller at noen har trykket på fast forward. Sikkert.

For et års tid siden rapporterte jeg i bloggen om trailermøter, eller heldigvis nestenmøter med trailere på svingete veier. Denne uka har jeg sett undersida på en russisk trailer på nært hold. Åhu, det var da snøen kom til Norge og ikke en laksetrailer hadde skjønt at desember i Trøndelag kan være glatt. Nei da. Men så gikk det bra for bestyrerinnens lille grønne denne gangen også. Men ikke for russeren som lå med magen bar og surra med sånn cirka 18 digre hjul i grøfta. Hvorfor i huleste kan de ikke frakte fisken i båt nedover til dette kontinentet? Ikke at det hadde hjulpet akkurat denne uka, storm over Stadt er ikke å spøke med det heller.

Søndag - den tredje i advent. Strengt tatt tror jeg egentlig det allerede jul jeg.
Lurer på om man kan bli gjenfødt med ski på beina?