Fredag

Før var fredagskvelden NRK, føttene på bordet, en pils eller sånt. Som perler på en snor: Nytt på nytt, Skavlan og en god britisk - vel å merke britisk - krim. Nå er det slutt. Irritasjonen stiger for hver fredag man håpefullt ramler ned i godstolen for å se på de gamle favorittene. Skavlan har blitt en kjedelig parodi på seg sjøl, nytt på nytt har sluppet opp for gode gjester for lenge siden og de gjenværende kan ikke engang reddes av en forhåndsprogrammert Anne Kath, og krimmen har blitt til noe australsk møl hvor nøyaktig de samme plottene med de samme skurkene og de samme metodene går igjen hver jævla episode. Så nå er det ikke mer igjen av fredagskvelden så jeg kan like godt ta helgavasken. (Ok - det var bare skryt, vaske til helga... sjelden).

Men noe må man jo gjøre for å bedøve tankevirksomheten. Tenking fører ofte til mer tenking og før man vet ordet av det har man dannet en selvstendig mening. Det er jo for å hindre det at vi har tv. Det er så greit: når tv'n sier at nå skal dans være populært ja så liker vi det. Så liker vi tenåringer som ikke kan synge men som synger på Idol. Så sier tv'n at vi skal ha mye sex og ja vel så gjør vi det en stund. Nei - det siste var kanskje fri fantasi men du skjønner ideen?
Og så liker vi noe da helt til neste bølge kommer. Og så finner vi på noe annet og nytt. Veldig spent på hva som kommer neste gang. Skal vi like kjøttdeig? Sultne barn i Sudan? Millionærer som snyter på skatten? Bølge på bølge, denne kvalmen skyldes kanskje sjøsyke.

Hvis jeg fikk bestemme
skulle fredagene begynt med god gammel britisk komiserie (Smith&Jones eller velg fra denne gullrekka, fulgt av en god ny britisk komiserie (Black Books), så en god britisk krim (Morse eller Midsomer murders eller Frost eller...). Deretter en god gammel/historisk britisk film, rundet av med en god irsk stand-up'er.
Og har man ikke sovnet ennå kan man lese god britisk litteratur. Man må jo være mangfoldig!