To sum it all up: Sommerfall

Det er ingen vei utenom, selv om varmen er plagsomt tilstede så er sommeren i ferd med å klappe sammen. Lufta har skjerpa seg, lyset er kortere, rushtrafikken lengre. Hagen henger med underleppa nå, roser og ringblomst slipper fargeklatter hemningsløst rundt seg, insektkoloniene har begynt å trekke inn i huset og bevingede vesener dukker opp på de merkeligste steder når man i sene nattetimer slår på lyset. Men det har vært en varm og vakker sommer i kvinneavdelingen, full av solkrem, latter og lått (nei ikke flått).

Rart med det, når temperaturen kommer nær smertegrensen er det vanskelig å bare deppe over verdenssituasjonen. Enten man vil eller ikke blir man innimellom i forbasket godt humør.
Noen gode venner stikker innom for å hjelpe til med å tømme hvitvinkartongen(e). Andre byr på ostekake på byens beste sjekkested for useriøse frimerkesamlere. Og så er det de som lokker en ut i fristelsen til uansvarlig omgang med hvite russere. Og når alle ferierende har kommet hjem fra sine eksotiske ferier i Setesdalen, Berlin, Bali eller Cannes - da blir det enda mer fart på gamle damer.
Men kveldene blir kjøligere og innbyr mindre til døgnåpent uteliv, aktiviteter begrenses mer og mer til å foregå inne, bak lukkede dører, i det skjulte så og si. Og det er kanskje ikke dumt, når alt kommer til alt er det mye som best egner seg der.
Bestyrerinnen starter høstsesongen med sedvanlige gode forsetter: Hun skal/bør slutte å røyke, gå ned tjue kilo (de som kom på da hun slutta å røyke forrige gang...), gå på elgjakt, skaffe seg en fantastisk elsker, huske å bruke tanntråd, bli et bedre menneske, skape fred i verden, avvæpne Israel, finne drømmemannen med masse penger, stort hus, hytte ved sjøen og feriehus i London... ja, det er viktig å ha noe å gjøre. Lediggang er roten til alt.

Mens hun venter på energi til å starte realiseringen av de gode forsetter, forbereder hun julen. Vil spesielt nevne at dersom noen lurer på hva de skal finne på til julegave i år så ønsker hun seg bildet over, av Berit Viken. Og en Andy Warhol sier hun heller ikke nei til. Det er en tom vegg i kvinneavdelingen. Denne ville passe ypperlig.



Bush Baby

Det er så rart med unger, de sier det de mener, uansett hvem de snakker med. Unger og fulle folk.


Det er ikke så mange unger i kvinneavdelingen for tida. Men en dag fikk hun besøk. To rakkerunger med lekefly - og fjernkontroll, rettere sagt det var bare fjernkontrollen de hadde med seg da de tok kontakt med bestyrerinnen som sto med rompa i været i ugressbedet. Det hadde seg nemlig slik at flyet hadde landet på kvinneavdelingens tak. En heller kinking situasjon, men som kvinner flest er bestyrerinnen fra fødselen av utstyrt med en masse løsninger. En stige kom fram fra glemselen, gutt nr to hadde rulleskøyter på beina så han måtte vente nede mens gutt nr en sammen med bestyrerinnen manøvrerte stigen opp på verandaen i 2.etg. og derfra var taket tilgjengelig og flyet kom igjen på vingene. Ved nærmere inspeksjon viste det seg at fjernkontrollen sto på "off", hvilket gutten med rulleskøytene kommenterte: "Å ja, de va dæffer æ itj klart å styr d oinna take ja".

Mens man er inne på det:
En liten gutt fortalte bestyreren om sine mange Pokemoner (eh.. de derre greiene) - en av dem var visst over 450 kilo! Han er nok sterker enn meg, sa bestyrerinnen med fattet interesse, for å ha noe å si ettersom Pokemoner er heller ukjente vesener på avdelingen. "Og ja, hain e my tønger sju, du e sekkert itj meir einn hoinner kilo du!"


Observante lesere (ok, den ene observante...) vil ha lagt merke til en ny lenke i bestyrerinnens anbefalinger: Jewish Voice for Peace. Takket være Merete's World, exile in Amsterdam, fant jeg tilslutt en organisert jødisk opposisjon, som ulikt Mona Levin ikke er "satt under et lydighetspress til å ta avstand fra den ene part". Hva i all verden betyr det... satt under lydighetspress...???? Hei du, jeg er satt under lydighetspress og kan ikke annet en ta avstand fra den ene part....

Hermed tar jeg avstand, forsaker djevelen og hans verk: Israel.