Noen dager. Skulle man ikke stått opp. I alle fall skulle man ikke måtte ut med bilen. Det har vært en hard dag her i avdelingen. Det begynte med at 'noen' hadde glemt å sette bilen i garasjen, kommunen hadde glemt å brøyt den lille gatestubben vår. Det var første fastkjøring, allerede før man hadde kommet ut på veien. To unge muskelmenn forbarmet seg over den lille grønne. Andre fastkjøring var ganske mye mer kritisk. I Byåsens bratteste bakke, med travel lørdagstrafikk sto den lille grønne nok en gang fast. Det ble kø gitt. Kraftig kø. Nye muskelmenn trådde støttende til - hva skulle man gjort uten muskler? Jeg klarte nå i alle fall å krabbe både bil og sjåfør oppover til garasjen. Trygt tente jeg. Garasjen var nesten nedsnødd, foran porten lå en halvmeter hard snø. Forsøket på å bruke rå makt for å åpne porten ga ikke det ønskede resultat. Den meteren nysnø som var på taket kom ramlende ned i hodet mitt, det meste havnet i nakken, innafor jakken. Det var kaldt det. Heldigvis gikk en dame forbi og kunne bevitne den komiske slutten på dagens uteliv. Om ikke annet så fikk vi oss en god latter begge to.
Det blir lengre og lengre til man kan høre storspoven.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar