Bestyrerinnen har nå tilbragt to dager med å leke med dukker! Og til og med fått betalt for det. For mange mange år siden, sånn like etter middelalderen, lekte bestyrerinnen ofte med dukker. Hun lekte og lekte helt til hun forsto at hun ble ansett for å være for gammel til det.
I ekstremfeminismens teologi var dukker forbudt for jenter. Gutter ja, de kunne få dukker, men jenter skulle helst leke med biler, sverd og tykke bøker skrevet av Julia Kristeva, Rosa Braidotti og Judith Butler.
I ekstrem ettertid har denne ekstreme feministen (legg merke til at det er en signifikant distinksjon mellom ekstremfeminisme og ekstrem feminist) fundert mye på sammenhengen mellom egen lek med dukker og en feministisk overbevisning. Blir man feminist på tross av eller på grunn av lek med dukker?
Jeg tror på grunn av. På grunn av intens dukkelek, vel og merke hvor man leker både mann og kvinneroller, utvikles en bevissthet om hva man vil og hvem man vil være. Når man har lekt mor og barn i ti år, og lært at far stadig leste avisen og ikke fikk lov å lage middag eller skifte bleie på beibi'n, så har man i grunnen blitt ferdig med alle disse ensidige kjedelige rollene. Så nå leser jeg avisen og venter på at butler(en) skal komme med maten.
Hurry Curry.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar